Bra Trommis

Liveradio:

Radio Novas viktigste musikkprogram oppdager, overrasker og opplyser. Et sjangerløst aktualitetsmagasin for alle som vil høre ny nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer.

Bra Trommiser:
Simen Sjølie
Anna Norderhaug
Marit Johansen
Nicolay Woldsdal
Christian Saude
Astrid Fruugard
Yordana Jakobsen
Tuva Myhre
Christian S. Hjelkrem
Øyvin Moxness Konglevoll

Bra Trommis sendes mandager 19.00 – 20.30.

Ukens Spilleliste:

Kontakt oss: bratrommis[at]radionova[dot]no
TwitterFacebook

Konsertuka 30 med Bra Trommis

av Yordana Jakobsen, søndag 20. august, kl. 14.53

Uka gir deg muligheten til å oppleve kjente og kjære navn som Bjørn Eidsvåg og Thomas Dybdahl, men også mindre etablerte perler som Miss Tati, Fieh, Hvitmalt Gjerde, Pappasaft og...

Les mer på Bra Trommis

Kathy Drar Til Haiti

av Simen Sjølie, lørdag 19. august, kl. 17.56

Spilleliste 14/08/17: Høstsemesterets første sending besto av intervjuer med øya-aktuelle The Mystery Lights, Mac DeMarco og Thee Oh Sees, og selvfølgelig masse ny musikk!

Les mer på Bra Trommis

Sziget dag 1: Atmosfære, fest og jævla Chainsmokers

av Marit Johansen, mandag 14. august, kl. 17.17

Szigetfestivalen har allerede pågått siden onsdag, men vi var der og tok tempen i går. Det var mildt sagt overveldende.

Les mer på Bra Trommis

Fakk Øya. Vi skal til den særs inkluderende Szigetfestivalen

av Marit Johansen, onsdag 09. august, kl. 15.27

Samtidig som vanlige Oslo-folk lesker seg i deilig Øya-rus, er det noen som heller avslutter sommern sin i Øst-Europa på Sziget Festival (Sziget betyr faktisk “øya”, lol!).

Les mer på Bra Trommis

Aliens & Autotune på Kongsberg Jazzfestival

av Simen Sjølie, søndag 16. juli, kl. 17.46

Morten Qvenild, Frode Grytten og lokale jazzere fra Kongsberg i bestillingsverket «Area 51».

Les mer på Bra Trommis

Disse konsertene burde du rekke på Roskilde

av Nicolay Woldsdal, tirsdag 27. juni, kl. 13.37

Bra Trommis' Roskilde-utsendte gir deg sine konsertanbefalinger.

Les mer på Bra Trommis

Konsert: Only Connect 2017

av Simen Sjølie, lørdag 20. mai, kl. 23.08

Mystisk anatomimusikk, levende John Cage, og eksistensiell paranoia.

Les mer på Bra Trommis

Ting Som Vi Gjør

av Øyvind Konglevoll Moxness, lørdag 20. mai, kl. 21.32

Intervju med Azfalt i studio og musikk fra bla. Peanut Holmes, Big Thief, Miya Folick og masse mer!

Les mer på Bra Trommis

Studentnyheter

80s nostalgi på Kongsberg Jazzfestival

onsdag 12. juli, kl. 23.30 · av Simen Sjølie for Bra Trommis

Sløy, men litt døll og? Chick Corea Elektric Band åpnet Kongsberg jazzfestival.

Det er veldig artig å se og høre en mann som representerer så mange stilskifter og perioder i den moderne musikkhistorien. Chick Corea Elektric Band består for anledningen av sessionmusikklegendene Dave Weckl på trommer og Nathan East på bass (som erstatning for John Patitucci), Frank Gambale på gitar og Eric Marienthal på alt-saksofon. Det er snakk om toppmusikere og improvisatører i verdensklasse, men som jeg kommer til senere, skaper bandets musikalske uttrykk og estetikk en del vanskeligheter for meg som lytter. Elektric band fyller naturligvis festivalens største innendørsscene, Musikkteateret.

Jeg møter denne konserten med skrekkblandet fryd fordi jeg tenker at Elektric Band-soundet kan være sleskete, corny og utdatert, for ikke å glemme at det er ikke denne konstellasjonen Chick Corea har skrevet sin beste musikk for. På den andre siden tilhører jeg en generasjon som med glede mimrer tilbake til et 80-tall vi aldri var del av, og som kun har kjennskap til tiårets kultur og estetikk igjennom internett. Sene kvelder på youtube og søkeord som «todd rundgren live 1989», «duran duran rio live 1984» har gjort det lett for meg å bli merkelig glad i siste halvpart av det tiåret som egentlig var mine foreldres tiår. Her er den veldig daterte, men desto mer sjarmerende musikkvideoen til låta Elektric City fra Chick Corea Elektric Bands første plate:

Slik er jeg blitt sucker for slu, sleip og digital Roland og Yamaha synth, skarptromme med «gated klang» også videre. Kanskje i likhet med de som opplevde tiåret møtte jeg Elektric Band med et ønske om at disse elementene skulle være tilstedet. Chick Corea og bandet er jazzmusikere, de vil ha forandring, og Chick Coreas bevis på dette er blant annet alle fasene han har vært igjennom: helt akustiske, solo, duo med Gary Burton, medlem i bandet til Miles Davis, klassisk musikk og Elektric band. Han er improvisatør og har ikke tid til å gjøre det samma to ganger.

Blass kunst, lang solo
Bandet spiller «The Long Passage» fra albumet «To The Stars», et helt unødvendig album i Corea’s katalog, og som Corea, i følge Dave Weckl skrev under albuminnspillingen. Dave Weckl introduserer «The Long Passage» som et «komplisert stykke å spille». Det tror jeg på, og det er denne siden (som for det meste råder) av Elektric Band det nærmest blir uutholdelig å høre på. Kjipe melodier, intenst fyldig harmonikk, det varer og rekker med intrikate soloer, en gitarlyd som minner mer om Children of Bodom enn både jazz og fusion, slapp-bass også videre. Det er synd fordi det trenger nødvendigvis ikke være slik at teknisk briljering og god musikk utelukker hverandre. Gammalgrass som spilte senere samme dag tydeliggjorde disse to dimensjonenes forsoning.

Frank Gambale viser deg hvordan bli rutta gittarist:

Hva er det å ta med seg her egentlig? Publikummet kan lage forvrengte grimaser til hverandre i ekstase over både musikernes og sin egne tekniske og teoretisk forståelse. Jeg forstår denne interessen! Men utover denne typen kjærlighet over samme interesse, er musikken slitsom og veldig lite estetisk. Det er noe vitenskapelig og sterilt over hele det musikalsk uttrykk. Ikke overraskende er det at det er nettopp verdensrommet, urgammel kulturarv, vitenskap, nyreligion og metafysikk som er temaer i låt- og albumtitler. Dermed blir konserten kjedelig og irriterende. En overraskende tungt og metal-aktig tromme lyd fra Dave Weckl, hi-fi slapp-bass fra Nathan East. En av 80tallets mange store «how to play jazzguitar VHS»- stjerner Frank Gambale har en skarp og syntetisk overdrive tone som verken er fin eller grusom. Den lirer han av seg teknisk imponerende fusion gitarsoloer.

Høydepunktet fra konserten blir ikke en av bandets egne komposisjoner, men deres tolkning av Jimmy Heath låta C.T.A., som blant andre trompetistene Miles Davis og Lee Morgan har legendarisk versjoner av. “Got a Match” fra første plata «The Chick Corea Elektric Band» er blitt encore-materiale, og er en skeiv og fengende sak.

På det beste er Elektric band et morsomt gjenhør fra 80-tallet, med skeive, stive og absurde melodier og rytmer menneskeheten kun produserte på 80-tallet. På sitt verste er musikken og bandet kleint og slitsomt.

Foto: Gunnar Brekke og Thomas Hegna

Legg igjen kommentar:


Hva heter denne radiokanalen?


Repriser

Atom-feed