15 år etter at den første filmen gjorde braksuksess på kino og 10 år etter den forglemmelige oppfølgeren så er det visst tid for et gjensyn med Will Smith og Tommy Lee Jones, a.k.a. Agent J og Agent K, ikledd sort dress og designersolbriller. For å være ærlig så kan jeg ikke akkurat påstå jeg har gått rundt og ventet i spenning på om det skulle komme en tredje film eller ei. Men det skulle vise seg å bli et gledelig og underholdende gjensyn.

På månen, et steinkast unna der Neil Armstrong satte ned det amerikanske flagg i 1969, befinner det seg et toppsikret fengsel som huser kun én fange: romvesenet Boris the Animal. Men skulle man ha sett så klarer han å flykte fra fengselet og nå er det bare én tanke som svirrer i hodet hans, nemlig å få hevn over Agent K som ikke bare satte ham i fengsel men som også skjøt av ham den ene armen. For å klare det reiser han tilbake i tid for å drepe agent K før han rakk å stanse ham, med det som resultat at Agent K’ eksistens i nåtid er en saga blott. Samtidig åpner K’s fravær for en storstilt og ødeleggende invasjon av Jorden. Dermed reiser Agent J tilbake til 1969 for å hindre Boris i å nå sitt mål, et år hvor oppskytningen av måneraketten Apollo 11 og Andy Warhoels The Factory er sentrale ingredienser.

Ny hane i hanegården
En viktig årsak til at den første Men in Black ble en så stor suksess da den kom i 1997, skyldtes mye det geniale trekket med å sette grinebiteren Tommy Lee Jones opp mot energibomben og publikumsfavoritten Will Smith. Sammen utgjorde de en av de beste duettene undertegnede har sett på filmlerretet de siste 20 årene og var strengt tatt det eneste som berget oppfølgeren fra total katastrofe.

I runde tre sitter forsåvidt kjemien slik den skal, men samtidig så virker det ikke som om de helt klarer å bygge hverandre opp. Friskheten og spruten er rett og slett gått ned i styrke. En av grunnene kan være at Lee Jones ikke er med så mye mer enn et kvarter, samtidig som de begge virker både slappe og ukonsentrerte. Det er først når Josh Brolin kommer på banen som den yngre versjonen av Agent K at Smith våkner fra dvalen og gir jernet.

Brolin på sin side beviser nok en gang hvilken stor skuespiller han er, uansett om han er å se i No Country For Old Men, Milk eller Men in Black 3. Her leverer han en helstøpt parodi på Tommy Lee Jones, det er tydelig at han har studert hvordan Lee Jones snakker og beveger seg, og hans tilstedeværelse og innsats gir filmen den energien den sårt trenger for å holde på publikums interesse.

Berg-og-dalbane i kinosetet
Men in Black 3 kan også by på en overbevisende Jermain Clement (The Flights of the Concords_) i rollen som uspiselig romskurk, mens Michael Stahlberg (_A Serious Man) er som skapt for rollen som romvesen med evne til å se fremtiden. Emma Thompson gjør også en liten entré underveis som den nye sjefen for de dresskledde, men brukes dessverre ikke tilstrekkelig for hva det er verdt.

I likhet med sine to forgjengere så bys vi også her på spesialeffekter i toppklasse samtidig som vi nok en gang får både se og høre at den verden vi ser omkring oss egentlig er noe helt annet enn det den ser ut som ved første øyekast. På et tidspunkt får vi blant annet vite at alle modeller er romvesener og at Lady Gaga egentlig er en utenomjordisk. Det siste overrasket meg vel egentlig ikke skal jeg innrømme. Filmen byr på en rekke underfundige, tidvis spissfindige, små detaljer både i det visuelle og ikke minst i dialogen, det hele hjulpet frem av Danny Elfmanns musikalske signatur.

Spesialeffektene er som alltid upåklagelige og effektmesteren Rick Baker har virkelig latt kreativiteten flomme fritt der han serverer oss romvesener i alle mulige former og størrelser. Tidskoloritten for 1969 stemmer ned til minste lille klesdrakt og veggtapet, og selv om man kunne mistenkt bruken av 3D for å være et desperat publikumsfrieri så kler det filmen perfekt samtidig som den suger oss med inn i filmen en rekke ganger.

Et godt eksempel er når Will Smith hopper fra høye bygninger for å forflytte seg i tid. På et tidspunkt stuper han rett mot en sulten Tyrannosaurus Rex og det brå skiftet fikk både undertegnede og mine kolleger til å sprette til i kinosetet. Snakk om å få følelsen av å kjøre berg-og-dalbane!

Begrenset levetid
Filmskaperne skal samtidig ha pluss i boka for å gi oss svaret på hvorfor Will Smiths karakter ble plukket ut til å bli med i MIB-teamet i den første filmen samtidig som man på et tidspunkt griper til en følelsesmessig nerve som kommer totalt overraskende og på samme tid løfter filmen et par ekstra hakk opp. Personlig kjente jeg rusk i øyekroken og klump i halsen.

I et intervju med Aftenposten avslører regissør Barry Sonnenfeld (regi på samtlige filmer) at Will Smith allerede har idéen klar for en eventuell fjerde installasjon dersom denne tredje runden blir en lukrativ affære. Hvorvidt jeg gleder meg til en ny runde er jeg faktisk litt usikker på.

Men in Black 3 er på alle måter et underholdende actioneventyr, men med begrenset levetid på hukommelsen. Den legger ut noen hint som på irriterende vis aldri blir plukket opp, og selv om den byr på noen riktig så fornøyelige scener underveis så kommer den aldri opp på nivå med den første filmen. Men dette er likevel tusen ganger bedre enn den misykkede Men in Black 2, og selv om den kanskje er fort glemt så er Men in Black 3 like fult fornøyelig kinoopplevelse så lenge det holder på.

Karakter: 6/10

(Foto: Filmweb Mediaserver / Video: Youtube)