Regi: Ridley Scott
Skuespillere: Noomi Rapace, Michael Fassbender, Logan Marshall-Green, Charlize Theron, Patrick Wilson, Guy Pearce, Idris Elba, Sean Harris, Rafe Spall
Genre: Action/Drama/Sci-Fi
Nasjonalitet: USA
Lengde: 2 t. 3 min.
Aldersgrense: 15 år

De av oss som har sett Ridley Scotts klassiker-stemplede Alien (1979) husker garantert scenen fra innsiden av det mystiske romskipsvraket hvor kamera glir langsomt ut og avslører en enorm kanonlignende stol hvor det sitter et femten fot stort og forsteinet vesen. Hva dette er for noe kreatur, hvordan det havnet der og skjebnen til resten av mannskapet fikk vi aldri vite og i løpet av de 33 årene som er gått siden premieren er nye generasjoner filmelskere blitt fascinert og interessert i å få vite svaret. Med Prometheus tar Scott oss endelig tilbake til den mystiske planeten for å gi oss svar på spørsmål han i likhet med oss har grublet på.

Ridley Scott redefinerte sciense fiction-sjangeren med Alien i 1979. Nå er han tilbake på LV-426.

Året er 2092 og vi befinner oss på skotske Isle of Skye hvor arkeologene Elizabeth Shaw (Noomi Rapace) og Charles Halloway (Logan Marshall-Green) snubler over 35.000 år gamle hulemalerier som viser et stjernebilde som har vært avbildet i en rekke eldgamle sivilisasjoner. Stjernebildet viser vei til en planet langt der ute i universet, og arkeologene er overbevist om at planeten vil kunne gi svaret på menneskets opprinnelse.

Sammen med et forskerteam og androiden David reiser de ut i rommet, og etter to år i dvale kan de omsider sette sine ben på den mystiske planetens overflate. Men det går ikke lenge før de må kjempe for egne liv og menneskehetens fremtid.

VISUELT SPEKTAKULÆRT
Prometheus åpner med nydelige naturbilder i full panorama fra Island, i seg selv den perfekte turistreklame for sagaøya. Island tjener som location for den fremmede planeten, et klokt valg av filmskaperne ettersom øya byr på den rette atmosfæren, mystikken, skjønnheten og fremmedgjørligheten.

Prometheus har kostet mer enn 120 millioner dollar å lage, og det er ikke vanskelig å se hvorfor. Den første Alien kostet til sammenlikning 11 millioner.

Visuelt og teknisk er filmen en mildt sagt spektakulær oppvisning av hva man kan oppleve på kinolerretet, tidvis er det nesten så man mister pusten der man suges inn i bilder fylt av estetikk som spenner fra det vakre til det ubehagelige. Samtidig skaper Marc Streitenfelds musikk stemningsfulle audiovisuelle baktepper. Her og der har han dessuten lagt inn noen deilige små dråper av musikken Jerry Goldsmith skrev for Ridley Scott første visitt i verdensrommet.

For en iherdig Alien-entusiast er det mange velsmakende påskeegg å plukke i løpet av de vel to timer og tjue den varer, allerede i åpningsbildet som starter på samme måte som den opprinnelige kinoteaseren for Alien. Små og store detaljer underveis frembringer umiddelbar gjenkjennelse så man nærmest blir sittende å klappe av fryd til tider. Filmen kan utmerket godt ses som en slags prequel til Alien. Filmen makter på samme tid å stå på egne bein der den våger følge sin egen historie, samtidig som elementer veves inn i eposet som ligger der fra før.

DEN “NYE” RIPLEY
Da Alien fikk premiere i 1979 så sørget rollen som løytnant Ripley, overleveren med solide bein i nesa, for å over natten forvandle Sigourney Weaver til stjerne i A-klassen. Ripley var grensesprengende i form av at man tidligere ikke hadde sett kvinnelige helteskikkelser av et slikt kaliber eller i en slik setting. Hun banet vei for en ny type hovedroller for skuespillerinner på filmlerretet, som Linda Hamilton i de to første Terminator-filmene.

Sigourney Weaver er naturlig nok ikke å finne i hovedrollen her ettersom filmen utspiller seg i forkant av handlingen i Alien. Rollen som female lead innehas nå av Noomi Rapace. Karakteren, Elizabeth Shaw, bærer på mye innestengt smerte samtidig som hun drives av en sterk indre kraft i jakten på å finne svar på livets store gåter. Rapace’s intense tilstedeværelse løfter filmen ytterligere hakk, ikke minst i en scene som inkluderer magesmerter. Det eneste Rapace mangler er Weavers autoritet.

Rollelisten byr ellers på gode prestasjoner fra Michael Fassbender og Charlize Theron. Fassbender er nærmest uhyggelig troverdig som David, androiden som nærer fascinasjon for T. E. Lawrence (of Arabia) samtidig som han virker drevet av en annen agenda enn den vitenskapsfolkene har. Charlize Theron på sin side gjør mer enn godkjent innsats som romskipets sjef og store skeptiker til misjonen bak reisen.

I dette “Prometheus Viral”-klippet stifter vi nærmere bekjentskap med androiden David.

I forbindelse med markedsføringskampanjen produserte man såkalte “Prometheus virals” som du finner rundt om på nettet. Disse videosnuttene gir deg ekstra bakgrunnsinformasjon og viser blant annet Guy Pearce i sin naturlige alder der han spiller Peter Weyland, trillionæren som betaler for Prometheus’ romreise. Problemet er bare at når vi møter Pearce i filmen så er han ikledd tragisk dårlig gammelmannssminke. Hvorfor man ikke heller hyret inn en ringrev, som kunne minne om Pearce, til å gjøre rollen er et ubegripelig.

UROVEKKENDE ESTETIKK
I forbindelse med forarbeidet på Alien i 1978 bladde Ridley Scott gjennom kunstboken Necronomicon, og der og da visste han at dersom man fikk den sveitsiske kunstneren H. R. Giger til å designe en monsterfilm så ville man få noe fullstendig originalt, noe ingen ville ha sett før. Gigers urovekkende design av romvesen, planeten og det mystiske skipet likner fremdeles ikke noe annet man har sett bortsett fra i de mest forvridde og skremmende mareritt. Prometheus holder seg tro til det opprinnelige uttrykket og beviser at Gigers estetikk fremdeles er like mørk, fremmed og faretruende.

Prometheus er tidvis en nesten uutholdelig neglebitende filmopplevelse. Ikke lenge etter at de har landet på planeten, vandrer menneskene inn i mørke ganger inne i en tempelliknende formasjon hvor man får følelsen av at de befinner seg inne i et dyr som Jonas inne i hvalen. Scenene herfra frembringer effektivt en grøssende følelse dypt inn til sjelen mens uroen kryper langt under huden. Dette er et sted man ikke ønsker å besøke for alt i verden, samtidig som det er kriblende tilfredsstillende å finne ut mer omkring hvem, hva og hvorfor.

Gemma Arterton, Carey Mulligan, Olivia Wilde, Anne Hathaway, Abbie Cornish og Natalie Portman ble vurdert for rollen som Elizabeth Shaw før man landet på Rapace.

Men det er samtidig båndene til Alien som skaper visse problemer for meg: Her og der virker det ikke som om Ridley Scott har studert sin gamle film så nøye som han burde før man gikk i gang med innspillingen av Prometheus. Tydelige forrandringer i landskapet og ikke minst hvordan ting og vesener befinner seg plasseringsmessig i Alien kontra denne er blant det som fikk frem irritasjonen i meg. Samtidig ser jeg at dette ikke vil være noe de med et mindre intenst forhold til Alien-sagaen vil henge seg opp i.

UNØDVENDIG SIDESPOR
Et grovere minus er at Ridley & Co byr på et handlingselement mot slutten som drar filmen inn i en retning den ikke er tjent med og som føles totalt unødvendig. Det er mer enn nok å bygge på fra før uten at dette skal trekkes inn. Ettersom jeg ikke er fan av spoiling for de som skal se filmen så velger jeg ikke gå inn i nærmere detaljer om dette. Send meg heller en mail så tar vi debatten dersom du ikke føler du helt forstår hva jeg snakker om her eller er ravende uenig, eventuelt føler den samme frustrasjonen.

Prometheus reiser store eksistensielle og religiøse spørsmål underveis som den ikke helt makter å finne svaret på. Det blir rett og slett for mye ingredienser oppi gryta etter hvert til at den helt klarer å finne ut av hvilken vei den ønsker å følge til tider. Filmen føles litt vel fortung hvor det kan være lett å miste interessen et øyeblikk. Men når vi omsider lander på den mystiske planeten (som i Aliens har fått navnet LV-426), kommer Prometheus inn på riktig spor og griper stramt og effektivt om vår oppmerksomhet.

Skjær i sjøen sørger for at Prometheus kommer i havn med noen bulker i baugen, samtidig som det er en film det er nærmest umulig ikke å bli grepet og skremt av. Prometheus er en visuelt glitrende reise til universets mørkeste avkrok hvor vi får dypere og nervepirrende innsikt i Alien-sagaens opprinnelse samtidig som den fint kan oppleves uten nødvendigvis ha stiftet bekjentskap med filmene som er kommet i forkant.

Karakter: (sterk) 7/10

(Foto: 20th Century Fox / Video: Youtube & Filmweb Mediaserver)

Hva er historien bak navnet navnet Prometheus? Ragnhild Aslaksen forteller deg om titanen som ble straffet for å hjelpe menneskene:

Prometheus er en av årets ubestridte storfilmer, men det hele startet med Ridley Scotts Alien i 1979. Bli med meg på en reise til et filmunivers hvor ingen kan høre deg skrike: