Regi: Andrew Haigh
Nasjonalitet: Britisk
Skuespillere: Tom Cullen, Chris New

Weekend handler om hvordan et one-night-stand kan føre til uventet og urolig kjærlighet, og hvor jævlig kjipt og vemodig det er når man bare får to intense dager sammen før den ene skal dra over Atlanteren og være der i to år.

Weekend handler om hvordan man velger seg selv og sin identitet innenfor rammen av det som ikke kan velges bort.

Weekend handler om at det «blant gutta» er greit, kanskje til og med kult, å bruke lunsjen til å snakke om hvor ekkelt det er å fingre ei skitten fitte, mens det er frastøtende å se to gutter kysse hverandre på gata. I Nottingham. I 2011.

Russell møter Glen på et trist, støyende og neonlysende utested, etter å ha dratt tidlig fra en hyggelig middag med gode venner. De tilbringer natten sammen og morgenen etter drar Glen frem en båndspiller og insisterer på å intervjue Russell om hans homoseksuelle legning. Glen jobber med et kunstprosjekt om homofil sex, og bruker sine tilfeldige sex-partnere i arbeidet med dette.

I begynnelsen får man inntrykk av at den arrogante og pågående Glen utnytter den mer innadvente og tankefulle Russell. Men etterhvert som forholdet – og filmen – utvikler seg blir bildet mer nyansert. Riktignok er Glen mer avslappet og (tilsynelatende) fri i måten han forholder seg til egen legning på: han kliner mer enn gjerne på åpen gate, mens Russell stadig vekk kikker seg over skulderen. Glen er drittlei heteronormativitetens klamme grep over samfunnet, og ønsker reaksjoner. Russell går mer stille i dørene, og sammenligner det å møte verden som homofil med å ha dårlig fordøyelse. Bak Glens «tøffe fasade» aner man imidlertid en stor sorg over å være marginalisert og mistenkeliggjort. Den noe krampaktig provokative holdningen hans minner tidvis mer om pubertalt opprør enn om selvsikkerhet (noe også Russell påpeker). Russell på sin side utviser mer ro og personlig trygghet, selv om han ikke gir faen på samme måte som Glen.

I likhet med Glens kunstprosjekt uttrykker Weekend et tydelig ønske om å utfordre seksuelle normer. Filmen gir oss en annen kjærlighetshistorie enn den heteroseksuelle klisjéen som dominerer populærkulturen, men på en lavmælt og subtil måte, helt ulik den rå og in-your-face-attituden som Glen møter omgivelsene med. Dialogen, bildene og romfølelsen skaper en vekselvirkning mellom poetisk nærhet og avstand som er sjelden å se på film.

Weekend er et solid bidrag til såkalt skeiv film, men det er også viktig å understreke at den samtidig er veldig mye mer enn et kulturpolitisk debattinnlegg. Dette er ikke en film for «spesielt interesserte», men for alle som liker velspilte, vakre og troverdige skildringer av identitet og kjærlighet.

Karakter: 9/10

Hør intervjuet vi gjorde med Andrew Haigh (Regi)