Et Eget Rom

Hva kan egentlig feminisme være? Dette og mye mer spør Et Eget Rom hver mandag kl. 10:00 til 11:00 på Radio Nova.

Et Eget Rom ønsker å være et partinøytralt radioprogram om feminisme – i begrepets videste betydning. Programmet ser på kvinnesyn, kjønnsroller og likestilling både i et historisk perspektiv og i et nåtidig perspektiv, i Norge og andre steder i verden.

I redaksjonen:
Lisa Irene Johansen Aasbø
Linda Therese Rosenberg
Sofia Fisher
Ann-Mari Alem Sundet
Synnøve Berg Meisingset
Eline Hystad

etegetrom.nova@gmail.com

Radiotjenesten

Ung feminisme

av Synnøve Berg Meisingset, mandag 20. mars, kl. 20.40

Kvinnefronten er en velkjent organisasjon, men visste du at også Jentefronten eksisterer?

Les mer på Et Eget Rom

- Jeg eier min egen seksualitet, og jeg eier min egen kropp

av Eline Hystad, fredag 10. mars, kl. 13.11

Pupper og glitter, men også politisk og utfordrende. Hva er egentlig burlesk?

Les mer på Et Eget Rom

Farget feminisme

av Linda Rosenberg, mandag 06. mars, kl. 22.45

- Vi har kjempet i skyggen av norsk kvinnebevegelse, og for å skape vår plass i kvinnebevegelsen

Les mer på Et Eget Rom

Har feminismen tapt, eller blitt mer inkluderende?

av Eline Hystad, onsdag 01. mars, kl. 19.40

På årets parolemøte for 8. mars i Bergen ble det vedtatt at også menn skulle få stemmerett.

Les mer på Et Eget Rom

Skeiv på film

av Linda Rosenberg, onsdag 01. mars, kl. 15.13

- Det bidrar til å skape en idé om hva slags liv som kan leves.

Les mer på Et Eget Rom

Et nytt tilbakeskritt for kvinners (globale) rett til abort

av Linda Rosenberg, tirsdag 21. februar, kl. 13.36

Frykter gjeninnføringen av the Gobal Gag Rule gir ny makt til konservative krefter

Les mer på Et Eget Rom

Symbolske kvinner

av Linda Rosenberg, lørdag 28. januar, kl. 16.10

Kvinner i administrative råd viser saudiere at kvinner kan ha en posisjon i samfunnet, mener seniorrådgiver i Amnesty

Les mer på Et Eget Rom

Hjelp, jeg er blitt mansplainet

av Eline Hystad, mandag 16. januar, kl. 23.26

Om akutte hjelpetelefoner, usynliggjøringsmekanismer og mannens plass oppi det hele

Les mer på Et Eget Rom

Studentnyheter

Den nye kampen for retten til abort

onsdag 22. februar, kl. 12.17 · av Linda Rosenberg for Et Eget Rom

- Om det ikke for noe annet, så tror jeg det som skjer nå er med å skape en ny bølge av aktivisme

I gjennomsnitt dør en kvinne hvert 12 minutt fra komplikasjoner i forbindelse med farlige aborter. Tall fra FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål viser at opptil 44 000 kvinner dør av en usikker abort hvert år, mens nesten 7 millioner blir behandlet for komplikasjoner. De siste årene har det vært flere forsøk på å innskrenke kvinners muligheter til abort rundt om i verden. Det var grunnen til at filmfestivalen Human Rights Humans Wrongs, Kvinnefronten og FOKUS søndag 19. februar tok opp temaet «Den nye kampen for abort».

Hva er et «liv»?
Gro Lindstad, leder i FOKUS, og forskerne Camila Gianelli og Greta Gober mener en sentral del av debatten om abort handler om definisjonsmakt og muligheten til å skape de virkelighetsbildene som partene bygger argumentene sine på.

- For mange aktører handler det om hvordan man definerer «liv», forteller Gianelli.

- Hva man legger i ordet «liv» og hvilke ord man bruker, avgjør ikke bare debattens vinkling og perspektiv. Ord kan også begrense det man debatterer. Om man bare snakker om at abort er kriminelt eller at et foster også er et barn med rett til å leve, som mange anti-abortgrupper gjør, skygger man for de mange tilfellene der graviditet skylles seksuelle overgrep. Hvorfor skal ikke en kvinne kunne bestemme selv, hvis selve årsaken til graviditeten er en kriminell handling?


Fra venstre: moderator Kjersti Augland (rådgiver, Sex og Politikk), Gro Lindstad (daglig leder i FOKUS), Camila Gianelli (forsker, Chr. Michelsen Institutt, UiB), Greta Gober (gjesteforsker, UiO, aktivist i gruppen «Kvinner står sammen. Kobiety razem»). Foto: Linda T. Rosenberg

Heller ikke Gober er enig i bruken av «pro-life»-begrepet, hyppig brukt av abortmotstanderne.
- Det er vanskelig å se argumentene om å redde liv, når man samtidig vet at tusenvis av kvinner dør av usikre aborter hvert år, påpeker hun.

Ytringsfrihetens dilemma
Lindstad mener likevel å se at de siste årenes engasjement mot nye restriksjoner er med å frembringe en samlet og aktivistisk bevegelse mot anti-abortgruppene.

- Vi ser at det som skjer rundt omkring skaper engasjement. Kvinnemarsjen mot Trump viste dette engasjementet og det samholdet som eksisterer mellom kvinner på tvers av landegrenser. Om ikke for noe annet, så tror jeg det som skjer nå er med å skape en ny bølge av aktivisme. Flere kvinner opplever at rettighetene deres blir holdt tilbake, og det engasjementet som det skaper, får meg til å tro at det finnes mye håp der ute.

Samtidig påpeker hun at slike demonstrasjoner tar oss rett til debatten om ytringsfrihet, et sentralt dilemma når man snakker om kampen om abort, og får støtte av både Gianella og Gober.

- Ytringsfrihet og religionsfrihet er vanskelig. Det handler rett og slett om hvor grensen mellom ytringsfrihet og diskriminering skal og bør gå. Man kan ikke begrense ytringsfriheten fordi abortmotstandere demonstrerer utenfor sykehus og helseklinikker, så ytringsfriheten blir fort et dilemma. Ytringsfrihet er jo også et viktig argument for å spre informasjon om reproduktiv helse og sikker abort. Samtidig kommer man ikke bort fra at demonstrasjoner utenfor sykehus også utgjør en fysisk hindring for kvinner som oppsøker disse sykehusene, mener Gober.

Gianella peker på at det finnes flere historier om leger og helsepersonell som både har blitt uthengt i sosiale medier og mottatt trusler for den hjelpen de tilbyr kvinner. Samtidig mener hun det er viktig å huske på at det ikke bare er religiøse og konservative krefter som utgjør en utfordring.

- Det er en barriere at det koster masse penger. Det utelukker mange kvinner fra muligheten til sikre aborter.


Kvinner i Polen demonstrerer mot nye restriksjoner i april 2016. Foto: WikiMedia

Opposisjonen må organisere seg
De tre kvinnene er likevel enige i at det er viktig å møte religiøse og konservative krefter med en sterk opposisjon, og peker på at det mange steder finnes en sterk lobbyisme for restriksjoner mot abort. Gober mener derfor det er viktig å ikke glemme at bevegelsene mot abort både er godt organisert og finansiert, og trekker frem den katolske kirke som en viktig økonomisk bidragsyter.

- Den finansielle støtten til abortmotstanderne er stor. Ikke bare innad i et land, men på tvers av landegrensene. Derfor er det viktig at politikere kommer sammen på internasjonale arenaer. Fremdeles er mye av det arbeidet som gjøres basert på frivillighet. Derfor er det viktig at også vi organiserer oss og bruker penger på de organisasjonene som jobber for kvinners reproduktive rettigheter, sier hun.

Også Lindstad mener politiske myndigheter må tørre å være en tydeligere opposisjon.

- Vi må jobbe for at norske myndigheter er tydelig og klare når de deltar på internasjonale møter. Ved å se på det som skjer i Polen, vet vi at EU vil snakke med en splittet tunge. Det betyr at andre land må gå foran, sier hun, og oppfordrer publikummet i salen til å engasjere seg.

- Det hjelper ikke at man skriker ut til det koret som allerede er enig. Vi må nå de som ikke allerede er engasjert i saken.

Artikkelfoto: plakater fra 8. marstoget 2014. Foto: WikiMedia

Legg igjen kommentar:


Hva heter denne radiokanalen?


Repriser

Atom-feed