Som liten spiste Jonathan Safran Foer ofte middag hos sin bestemor, og nettopp familiemiddager har på flere måter inspirert hans forfatterskap. Både maten på tallerkenen, og historiene han fikk servert ble det bøker av. Først kom Everything is Illuminated, som handler om hans litterære jeg, som drar til Ukraina for å finne kvinnen som reddet bestefaren hans fra nazistene. Familie er hovedtemaet for alle bøkene hans, sier han selv.

Selv kommer Safran Foer fra New York. Extremely Loud and Incredibly Close handler om Oscar Schell, som i følge én kritiker, er en ni år gammel gutt med den 28 år gamle Safran Foer sin hjerne. Oscar har mistet faren sin i angrepet på World Trade Center, og boken er et resultat av Safran Foer sine tanker rundt terrorangrepet 11. september. Forfatteren innrømmer at hovedpersonen er en usannsynlig karakter, selvtitulert “inventor, jewelery designer, jewelery fabricator amateur entomologist, francophile vegan, origamist, pacifist, percussionist, amateur astronomer, computer consultant, amateur archeologist, collector of: rare coins, butterflies that died natural deaths, minature cacti, Beatles memorabilia, semiprecious stones, and other things” som Oscar er, men forsvarer seg med at i kunstens navn er alt lov.

Safran Foer er kjent for å utfordre de visuelle standardene for en roman, og har høstet både ros og kritikk for dette. Sistnevnt for at det blir for mye gimmick og for lite substans. I Extremely Loud and Incredibly Close bruker han også helsides bilder. De to romanene hans har det også blitt levende bilder av; både Everything is Illuminated og Extremely Loud and Incredibly Close har blitt filmatisert.

Tilbake til middagene hjemme hos bestemor, skjedde noe annet som har preget Jonathan Safran Foer: han gjorde den uunngåelige oppdagelsen av at kjøtt er lik døde dyr. Eating Animals er Safran Foer sin sakprosabok om kjøttproduksjon og vegetarianisme. Familie er også indirekte et tema her, ettersom det var hans nye rolle som far som gjorde han bevisst på sitt eget ansvar for omgivelsene.

Innslaget kan du høre i sin helhet her:

Foto: David Shankbone