Det er mai, gresset er grønt, sola skinner – og mens russen ligger sliten i grøftekanten, spiller tre gutter fra Norges musikkhøgskole improvisert støyrock til krampa tar dem. Trommis Joakim Heibø, gitarist Christian Winther og bassist Magnus Nergaard spiller vanligvis jazz, men under navnet Ich Bin N!ntendo er det ikke godt å si om man kan knytte trioen til noen spesifik sjanger. Det som imidlertid kan sies er at de spiller hardt og høyt – og inspirasjonen henter de blant annet fra amerikansk hardcore, japansk noise og europeisk friimpro. I mars spilte gutta i Lillesalen sammen med saksofonistlegenden Mats Gustafsson (som for øvrig mottok Nordisk Råds musikkpris for 2011) – en som i tillegg til dem selv er blitt ganske ram på impro etter hvert. Planen er å slippe en liveplate fra konserten etter sommeren. Sjekk ut videoen under, der får du et lite inntrykk av hvordan det var på konserten og ikke minst av hva du kan vente deg av den kommende plata:

“Samma hva du drikker, så lenge du hører på Radio Nova!”
I kveld serverte tekniker/drinkmikser Cools en drink de færreste av oss så komme – en drink som fikk navnet russerus-juice under sending. Dette er definitivt den mest fargesterke drinken som er blitt servert i programmet, med en nyanse som snarere gir assosisasjoner til et russisk kjernekraftverk enn til noe som kan innhandles på polet. Det var fruktvinen Mickey Finn som var blitt innhandlet til Ich Bin N!ntendos ære, og dette er russens foretrukne valg om vi skal tro ryktene. Men på vors hos Nova Nedstrippa spiller det strengt tatt ingen rolle hva du fyller glasset med så lenge du har tunet inn radioen på rett frekvens – som et av bandmedlemmene høyrøstet og småbrisent uttalte: “Samma hva du drikker, så lenge du hører på Radio Nova!”

Så stygt som mulig
Det var mange sterke meninger i studio i kveld, og slikt kommer det mye klok livsfilosofi ut av. Etter sending var det vel noenlunde enighet om at det er bedre at unge hører på musikk enn at de spiller fotball, om at man bør holde seg langt unna the Voice-kanalen, og om at ordentlig rock er “altfor sjangerdefinert”. Det siste utsagnet der var det tromme-Joakim som stod for – og det var også han som kom på det relativt originale bandnavnet deres, mye grunnet hans fascinasjon for stygge indiebandnavn (av typen “And His Shoes Were Full of Gravy”). Om Ich Bin N!ntendo sier han at “Det er det verste indienavnet. Ingen skjønner det. Alle synes det er stygt.” Dette har muligens en sammenheng med motivasjonen deres for å spille hardcore improv: “Å finne ut hva folk IKKE liker, sånn at vi kan spelle’re. FUCK OFF!”

Vaklevoren groupiekompabilitet
Hva groupieskalaen vår angår, scorte trioen scorte høyt på tiltrekning. To tredjedeler av bandet hadde et rimelig godt alkoholkonsum, mens tredjeparten slet litt med Mickey Finn. På spørsmålsrunden var bandmedlemmene litt usikre og leverte frie og mer improviserte svar enn alternativene vi gav dem. På spørsmål om elskovsakten bør utføres i buskene eller i et røykfull jazzrocklokale, fikk vi eksempelvis svaret “Over telefonen med onani”. Spørsmålet vi egentlig burde stilt dem er om de i det hele tatt interesserer seg for groupies. Uansett var det tre ordentlig bra gutter vi hadde med å gjøre, noe som resulterte i følgende poengfordeling:

Tiltrekningskraft: 9 av 10 p
Promille: 6 av 10 p
Sivilstatus: 1 p
Spørsmålsrunde: 7 p

Poengsum: 23 p

Hvis du synes åttitallslåta What A Feeling er stygg, så bør du kanskje lytte til sendingen i spilleren øverst til høyre og se om Ich Bin N!ntendos noe ustrukturerte coverversjon kan få deg til å endre mening!

Følg også Nova Nedstrippa på Facebook.

Foto: Oda Tømte