Det er en skremmende tanke at Kunnskapsdepartementet har gitt sin velsignelse til utlevering av personregistre. Like skremmende er det at universitete i Oslo er blant de første som sier nei.

Saken om at drøbakfirmaet Rekruttering AS har søkt om å få utlevert lister over uteksaminerte studenter fra flere store utdanningsinstitusjoner har fått mye oppmerksomhet de siste dagene. Firmaet som med departementets godkjenning vil bygge en database over potensielle arbeidstakere. Ideen i seg selv er ikke så dum.

Det er i vår samtid viktigere enn tidligere å ta vare på privat informasjon. Vi deler skremmede mye gjennom sosiale medier, hvor vi stoler på internasjonale private aktører med sikkerheten. Jeg, i likhet med mange, blant annet Datatilsynet er bekymra over utviklingen. Det er kjipt å tenke på at epostadressen min er lagra på ganske mange servere, og kan selges ganske mange ganger til forskjellige søppelpost aktører. Det er ikke det verste som kan skje, men det er fryktelig irriterende.

Denne delingen av informasjon er i det minste frivillig, selv om den kanskje er tankeløs. Frivillig kan ikke sies om utleveringen av studentinformasjon til Rekruttering a/s. Likheten er likevel til stede. Dersom universitetet i Oslo utleverer min informasjon til firmaet fra Drøbak, vil jeg føle det på samme måte som med epostadressen min. Det er kanskje ikke så farlig, men det er fryktelig irriterende. UiO er en institusjon jeg stoler på, hvert fall innenfor rimelighetens grenser, og en utdannelse er noe som nærmest kreves av samfunnet. Jeg er ikke så praktisk, dermed ble det humaniora. Da stoler jeg på at UiO oppbevarer informasjonen min på en forsvarlig måte. Jeg gav fra meg kontaktdetaljer i den tro om at det skulle hjelpe de å holde kontakt med meg, ikke gi den videre når jeg var ferdig. Det er jeg helt i stand til å gjøre selv. Da kan jeg også velge hvilke arbeidsgivere som skal få epostadressen min.

Heldigvis har UiO sagt nei til utleveringen, i motsetning til NTNU og Bergen. Kanskje spesielt skremmende at det er nettopp juridisk fakultet i Bergen som gar gitt fra seg infoen om studentene sine.

Jeg stiller meg helt bak kritikken fra Datatilsynet, NSO og UiO mot begjæringen om informasjonsutleveringen. Det er langt i fra sikkert at alle studentene er interessert i å være i databasen til Rekruttering as, eller så mange andre databaser for den saks skyld. som Monica Bakken ved UiO sier til Aftenposten, hva med internasjonale studenter, eller de som det ikke har gått like bra med etter fullendt studie?

Jeg vil med dette oppfordre alle andre høyere utdanningsinstitusjoner om å også si nei til Rekruttering a/s.

Lederen ble sendt i Nyhetsfredag 13.01.2012.
Foto: Bryan Jones/flickr, Creative Commons 2.0