Døden lurer under vannflaten
Det er sommer, det er sol og det er badevær. Få tips til hvilke skrekkfilmer du skal varme opp med til badesesongen.
Grademåleren kryper opp mot hetebølge og vanntemperaturen tillater at man snart kan kaste klærne og begi seg ut i det våte element for en forfriskende dukkert. Men er det noe vi bør ha lært fra filmens verden så er det at vi dermed befinner oss i et miljø hvor vi ikke aner omfanget av det som skjuler seg der nede og som bare venter på at de møre kroppene våre skal bryte vannflaten.
Filmene om disse truslene burde være unskyldning god nok til å holde seg trygt plassert på landjorda og kanskje aller helst fremfor TV’n! Så la oss grave litt i mudderet og se hvilke farer som skjuler seg mellom sjøgresset i filmens undersjøiske verden!
Kinoansatte sa opp jobben
Utvalget av filmer med sultne dyr under vann vokser stadig, og med Piranha 3D og Shark Night 3D holder man tritt med den teknologiske nyvinningen. Men la oss heller begynne med filmen som startet det som kalles blockbustersyndromet, eller bedre forklart: De store Hollywoodproduksjonene som hver sommer slår ned i kinosalene verden over og håver inn en anselig del av kinopengene gjennom de varme månedene. Men det var en gang hvor sommeren ble ansett som lavsesong og man mente folk heller holdt seg utendørs og til nød valgte Drive-In fremfor en mørk og innelukket kinosal.
Dette snudde seg drastisk i 1975 da en viss nykomling av en regissør ved navn Steven Spielberg inntok kinoene med en film basert på Peter Bewnchleys bestselgende roman: Jaws, eller her i Norge bedre kjent som Haisommer. Historien kretser om en liten badeby som terroriseres av en stor og blodtørstig hvithai. Byens myndigheter forsøker feie det hele under teppet, men når en liten gutt møter sitt endelikt mellom haiens kraftige kjever setter tre menn ut på havet for å fange den hvite trusselen.
Resten er historie: Filmen svømte lekent forbi The Godfather’s rekord og brøt den magiske 100 millioner dollar-grensa. Over 67 millioner amerikanere sto i lange køer rundt kvartalene for å se filmen alle snakket om og som fikk folk til å bli like redd for saltvann som da Hichcock jagde folk ut av dusjen med Psycho i 1960! Her i Norge var det billettansatte som sa opp jobben etter gang på gang blitt utskjelt av folk som ikke kom inn grunnet fulle kinosaler!
Mye av æren for at Jaws har fått sin solide klassikerstatus må samtidig gis til John Williams’ effektive og sømløse musikk som alene øker intensiteten. Williams benytter seg effektivt av ledemotiv i form av et advarende tema, og når haien på et tidspunkt slår til uten at musikken er på plass i forkant – ja da skvetter man!
Holdt pusten i 4 minutter
Vi dykker litt bakover i tid til da de store filmstudioene hersket eneveldende i Hollywood. Året er 1954 og Universal, kjent som den store monsterfabrikken med Frankenstein, The Mummy, Dracula og Wolf Man på samvittigheten, hadde ikke produsert en skikkelig monsterfilm på flere år. Men da Creature from the Black Lagoon inntok kinoene kom de opp med sin siste virkelig klassiske skrekkfilm.
Kort fortalt handler det om en amerikansk ekspedisjon som leter etter fossiler av et forhistorisk fiskevesen i Amazonas-jungelen (i virkeligheten Wakula Springs i Florida). Men så oppdager de en levende etterkommer, et menneskeliknende fiskemonster som raskt fatter interesse for vakre Julie Adams.
Dette er filmen som gjorde et såpass stort inntrykk på en ung Spielberg at han brukte flere av scenene som grunnlag for Jaws. Filmen kunne også skilte med datidens mest avanserte bruk av undervannsfotografi. Skuespilleren/stuntmannen Ricou Browning, utkledd som fiskemonsteret, måtte visstnok holde pusten så lenge som 4 minutter under vann av gangen mens de filmet scenene. Men det er unektelig blitt en solid monsterklassiker som gjør seg godt som oppvarming før man skal kaste seg ut ferskvannet!
Evig forbudt i USA
Da Jaws hadde gått sin seiersgang over verdens kinoer så kunne det jo ikke ende der. Filmen i seg selv fikk tre oppfølgere, som med unntak av film nr. 2 er høyst forglemmelige. Steven Spielberg har aldri lagt skjul på at han ergrer seg over oppfølger-skjebnen til Jaws. Andre filmskapere så potensialet som lå i filmer med glupske dyr under vannflaten og satte i gang å produsere egne versjoner. Filmer som Up from the Depths, Blood Beach, Baraccuda, Orca The Killer Whale og The Sea Serpent er bare noen få av alle de som skulle sprette opp som muggsopp.
I 1981 nådde italienskproduserte L’ Ultimo Squalo amerikanske kinoer med tittelen The Last Jaws, og i løpet av første måneden på kino hadde filmen om den dovne kystbyen Port Harbour som hjemsøkes av en enorm hvithai tjent inn 18 millioner dollar. Men så ble både film og produsenter trukket inn for retten av Spielberg og Universal, anklaget for å plagiere Jaws. Resultatet ble at The Last Jaws ble tatt av plakaten og det er den dag i dag forbudt å vise filmen i USA.
Italieneren Ovidio G. Assonitis er mest kjent for å ha produsert James Camerons filmdebut fra 1981, Piranha II: The Spawning. Etter en uke sparket han riktignok Avatar-regissøren og tok styringen selv uten at det reddet den fra kalkunstatus.
Assonitis var ellers ikke ukjent med skrekkfilmer satt til det våte element. Fire år i forveien regisserte han Tentacles hvor en blekksprut på klassisk vis har vokst seg stor og sulten etter utallige giftutslipp. Og når badegjestene inntar Ocean Beach så slår den til. Hvordan man fikk storheter som John Huston, Shelley Winters og Henry Fonda til å stille opp i dette spetakkelet er for undertegnede ubegripelig.
Liten og dødelig
Faren min hadde en diger tørket piranha hjemme på hylla som han hadde kjøpt i Venezuela og tanken på at fisker med tenner sylskarpe som knivblader kun svømmer rundt i Amazonas’ elver kjentes betryggende da jeg var liten. Men hva om den norske regjering i flere år hadde bedrevet eksperimenter på piraya et sted i den norske villmarka? Hva om disse blodtørstige fiskene en dag skulle klare å komme seg løs, sette kursen nedover elva og spiste opp alt og alle på sin vei? Det er det som skjer et sted i USA og du kan jo tenke deg følgene.
Piranha (1978) ble visstnok spilt inn i løpet av 30 dager med et budsjett på 660.000 dollar, og den er blitt litt av en kultklassiker. Filmen var forøvig også den første filmen effektmakeren Phil Tippet jobbet på. Senere skulle han jobbe på filmer som Jurassic Park, Star Wars og Starship Troopers. Definitivt en film du ikke tar seriøst, men den er vellaget og er et must for svorne skrekkfilmfans! Sjekk også ut to år gamle Piranha 3D og gjør deg samtidig klar for Piranha 3DD som dukker opp senere i sommer.
Og hvem har forresten sagt at det er så mye tryggere å bade i norske vann? De fleste som har sett klassikeren De dødes tjern fra 1958 kjenner på skepsisen til å hoppe ut i et tjern i ettertid, i redsel for at de døde skal komme opp og trekke en ned til deres våte grav!
Møt haiofferet
Krokodiller og alligatorer som antagonist i skrekkfilm er ikke noe nytt fenomen, det finnes en mengde titler i subsjangeren «Killer Crokodile» som startet med amerikanske Alligator i 1980. Noen husker kanskje Lake Placid som dukket opp på norske kinoer i 1999. Rogue, i all sin skremmende realistiske fremtoning, hever sjangeren til et nivå vi strengt tatt ikke har sett maken til siden 1975. Her følger vi en gruppe turister som er strandet på en liten øy dypt inne i den australske villmarken mens tidevannet stiger ubønnhørlig. Det viser seg at de er kommet inn på territoriet til en enorm krokodille, hvilket den liker svært dårlig.
I stedenfor å basere seg på blod og skrik bygger regissør Greg McLean (Wolf Creek) opp en skremmende effektiv atmosfære av intensitet og klaustrofobi, samtidig som vi tidlig nærer sympati for karakterene som spilles av kjente ansikter som Radha Mitchell, Sam Worthington og Mia Wasikowska. Her i Norge er den gitt tittelen Territory, enkel å skaffe på DVD og anbefales på det varmeste.
Reisetips på tampen: Hva med å legge ferien til Martha’s Vineyard Island, øya som «spilte» rollen som Amity Island i Spielbergs Jaws? Fra 9. til 12. august arrangerer øya festivalen JawsFest hvor du blant annet kan møte Susan Backline som spilte Chrissie, jenta som blir spist i filmens uforglemmelige åpningsscene. Og ikke minst kan du teste badetemperaturen utenfor de samme strendene. God svømmetur!
Hør Gøte Strindler fra Nova Noir fortelle deg hvorfor du skal se Rogue:
(Foto: Universal Pictures & New World Pictures / Video: Youtube.com)
Fra arkivet:
Legg igjen kommentar: