Det første navnet som dukket opp på blokken til Amundsen var Sir Francis Bacon, og gjennom nitidig lesing fant han spor som knyttet Bacon til Rosenkreutzerne.
- Jeg tror Francis Bacon og hans inngiftede nevø Sir Henry Neville, de to gutta er parhestene som dro Shakespeare først og fremst, forteller Amundsen. Motivet til å skrive stykkene var å gi en befolkning som ikke kunne lese og skrive kunnskap om livets store spørsmål.

Men hvorfor kunne ikke Bacon stå frem og si at: hei det er jeg som har skrevet poesien og teaterstykkene?
- Han kunne risikert å bli kastet i fengsel og mistet muligheten til en politisk karriere og ville hatt store problemer med å få sin etterlengtede adelige tittel, forteller Amundsen. På denne tiden stykkene ble skrevet kunne man bli kastet i Tower bare ved å referere til de historiske stykkene.

I åpningsordet som er skrevet av Ben Jonson mener Amundsen at han har funnet flere spor. Det er denne siden som omtales i sendingen.

Amundsen mener han har avdekket koder i noen av stykkene i førstefolioen til Shakespeares samlede verker. På denne tiden kunne det være snakk om liv eller død.
- Det var en farlig tid og konspirasjonene florerte, og da var det ordentlige konspirasjoner, og folk mistet hodet på grunn av dårlig kryptografi, for eksempel Mary Stewart som satt i fengsel og skrev i kodeform og fikk det smuglet ut av fengselet, forteller Amundsen. Men det er bare en liten del av Shakespeares forfatterskap der koder dukker opp, og mye av det er i innledningsmaterialet, samt stykket Stormen og De lystige fruer, i tillegg til noen av Henry-stykkene og Cymbeline.

Amundsen har fått en del støtte i sin etterforskning av Shakespeare. Jola Sigmund er kodeekspert og er klar i sin tale når det gjelder å bekrefte funnene som Amundsen har gjort. Han mener at de kodene som Amundsen har funnet stemmer overens med hvordan koder ble brukt på den tiden Shakespeares stykker ble skrevet.

Mer om Shakespeare og Amundsens jakt på sannheten kan du få i denne utgaven av Grenseløst.