Påskeferien er over, og andre halvdel av vårsemesteret er godt i gang. Kanskje har eksamensstresset allerede begynt å gjøre seg gjeldende. De fleste studenter har nok mye å lese i tiden fremover. Likevel har Sorgenfri denne uken anbefalt tre bøker som vi håper kan fungere som et lite avbrekk innimellom all den studierelaterte lesningen.

Jane Austens forfatterskap er kjent for de aller fleste, ved navn, om ikke ved innhold. Boken ”Emma” er en av Austens mest leste, og handler om den 21 år gamle Emma, en hovedperson som, ifølge Austen selv, bare hun kunne like. Emma er rik, selvsikker, livlig og vakker. Som i alle Austens bøker, er kjærlighet og giftermål på menyen, men Emma vil heller spille Kirsten giftekniv for alle andre enn å lete etter forhold til seg selv. Dette går sjeldent som planlagt. I tro Austentradisjon, er boken sprengfull av ironi og er en underholdene kommentar til 1800-tallets samfunn, spesielt med tanke på kvinnens rolle i det.

Roman nummer to er filmatisert utallige ganger, og er en historie de fleste kjenner til, i hvert fall i brede trekk. ”De Tre Musketerer” er kanskje Alexandre Dumas’ mest kjente verk. Bokens hovedperson, d’Artagnan, reiser til Paris for å melde seg inn i musketerene. På veien havner han i trøbbel, og etter flere misforståelser, kastes han inn i et noe voldelig møte med romanens tittelmusketerer, Porthos, Athos og Aramis. Etter litt om og men slår disse fire seg sammen for å stoppe Cardinal Richelieu, som ved å avsløre den franske dronningens romanse med en engelsk hertug, vil starte krig mellom England og Frankrike. Romanen byr på utallige forviklinger, heseblesende reiser, fantastiske fektekamper, upraktiske forelskelser, og ikke minst intriger av internasjonale dimensjoner.

Sist ut er en betydelig mørkere, og kortere roman. Oscar Wildes ”The Picture of Dorian Gray” omhandler tittelpersonen, Dorian, en usedvanlig vakker ung mann som, etter at han får portettet sitt malt, blir så slått av sin egen skjønnhet at han sverger at han vil selge sjelen sin får å få beholde sin ungdom, mens portrettet eldes. Uten å vite det, inngår han med dette en slags Faustiansk avtale, og han får det som han vil: Dorian får leve livet så lystfullt og egoistisk som han vil, og hans ansikt forblir plettfritt mens portrettet får bære konsekvensene. Hans avbildning blir mer og mer avskyelig imens subjektets sjel følger en forverrende prosess som leder mot det ugjenkjennelige. Boken er spennende, og er et interessant bilde av skjønnhetens fristelse og nytelsens problem.

Tekst: Herdis Marie Ruud Hansen
Foto (coverscans): http://dynamicliterature.wordpress.com, http://www.tower.com/, http://www.penguin.com, Red.: Herdis Marie Ruud Hansen