Regi: Drew Goddard
Manus: Drew Goddard, Joss Whedon
Skuespillere: Richard Jenkins, Bradley Whitford, Jesse Williams, Chris Hemsworth, Fran Kranz, Kristen Connolly, Anna Hutchison
Nasjonalitet: USA

Fem ungdommer drar på helgetur til en hytte i skogen. En kjekk fotballspiller sammen med ei blondine i hotpants, den skoleflinka brunetta som finner kjærligheten med den fornuftige i gruppa og selvsagt en hasjrøykende tulling. Når de ved en tilfeldighet oppdager at den mørke kjelleren rommer torturvertkøy og merkelige gjenstander, begynner snart levende døde i skogen å terrorisere de flotte bybarna.

Basert på plotet, som tilsynelatende er en blåkopi av Evil Dead fra 1981, er det derfor befriende og morsomt å kunne konstantere at The Cabin in the Woods er en av de mest orginale filmene jeg har sett på på veldig lenge.

Helt fra starten følger man nemlig også et antall skjorte-og-slipskledde kvinner og menn, som overvåker disse ungdommene fra et ulokalisert datalaboratorium. Allerede her skjønner man at det er noe rart som foregår. Men hva?

Hva gjør disse her?

Mer kan jeg rett og slett ikke si om handlingen, fordi det ville avslørt for mye. Herifra og ut overrasker filmen jevnlig, da det kontinuerlig serveres tvister i historien som jeg i var i nærheten av å forutse. Hytta vi møter i skogen er bare starten på noe langt større og villere.

Og det blir dratt langt. Veldig langt. Men samtidig er det gjort med en orginalitet som gjør at jeg svelger plotet på høykant.

Joss Whedon har nettopp tilfredsstilt selv de mest hardcore Marvel-fans verden over med The Avengers (les Mats’ anmeldelse her), noe som uten tvil har mye å gjøre med at filmen er laget av en regissør som selv omtaler seg som en blodnerd.

Riktignok er det ikke Whedon som har regi, men han har skrevet manuset sammen med regissør og Cloverfield- og Lost-forfatter Drew Goddard. Og akkurat som med The Avengers er det så tydelig at The Cabin in the Woods er skrevet av to personer med en vanvittig og nerdete kjærlighet til skrekkfilmen.

At filmen spiller på de mest største klisjéene horror-sjangeren fra de siste 30 år (klisjéer som Evil Dead sterkt bidro til å skape), er nemlig hele poenget fra starten av. The Cabin in the Woods er kanskje en parodisk kritikk av en Hollywood-system som har gått i stå, men samtidig er det også en hyllest og kjærlighetserkæring til sjangeren som en helhet. Er du godt bevandret i sjangerens historie vil du kunne glede deg over et vell av referanser til andre klassiske horrorfilmer.

Blodig ungdom ved innsjø i tåkete skog på natta. Sett det før?

Evil Dead-filmene introduserte i sin tid publikum for horrorfilmer med humor, og gutta her bygger videre denne tradisjonen. Ettersom det hele er en lek med sjangeren, er det bare passende og riktig at vitser og blodige morsommheter har en stor plass. Jeg tror kanskje ikke at humoren vil sitte like godt om man ikke er fan av horror i utgangspunktet, men så er det jo nettopp fansen som filmen er laget for.

Til slutt er det allikevel et par ting jeg vil trekke ned på. Filmen spiller på kjente klisjéer og derfor er det en periode i filmen hvor det blir mindre spennende. Rett og slett fordi man dras gjennom noe man har sett mange ganger før. Jeg tror det kunne blitt gjort mer spenstig uten at poenget ville forsvunnet.

Samtidig kunne slutten nesten kunne blitt dratt enda litt lengre. Etter filmen var ferdig satt jeg med en følelse av at det litt uforløsende. Kanskje var slutten noe åpen og jeg satt med en forventning om noe mer.

The Cabin in the Woods er uansett en underholdende og orginal hyllest til horrorfilmen. Den er forløsende for en sjanger som har gått i stå i flere år og den kan på mange måter sammenlignes med Sam Raimis Evil Dead-troligi. Og det er en positiv ting.

Karakter: 7/10

(Foto og video: Filmwebs mediaserver)