Trollbindende fra de høytflyvende dragene
Etter to magiske konserter på by:larm og heftig radiorotasjon denne våren, var det Norwegian Wood sin tur til å få øynene opp Highasakite.
Søndag spilte indiepopyndlingene på Gramo Underwoodscenen. På de 15 korte minuttene trioen stod på scenen fikk de spilt fire låter for det beskjedne antall publikummere foran scenen og de hundrevis som stod i do- og matkø.
Reservert står Ingrid Helene Håvik sentrert på scenen. Det sies ikke et ord før tre låter er spilt. Highasakite er ikke her for å godsnakke med publikum, men for å spille. Greit for oss som ser på, for vi vil ha så mye som mulig på den lille tiden vi har sammen med dem.
Hver låt overgår den forrige, og det skal den distinkte stemmen til Ingrid ha mye av æren for. Vokalmessig er hun i toppsjiktet av kvinnelige artister i dag. Denne stemmen sammen med lydbildet til resten av bandet fører oss rett inn i lange, trange daler og mørke huler. Det er noe mystisk over låtene til Highasakite, samtidig føles det så ærlig og enkelt.
Har du enda ikke fått hørt Indian Summer eller Son of a Bitch eier du etter all sannsynlighet ikke en radio, men heldigvis for deg skal Highasakite turnere landet rundt i sommer og kommer garantert til en festival i nærheten av deg.
Foto: Erlend Buflaten
Legg igjen kommentar: