Stafett er stafett

Radio Novas sportsprogram. Vi tar for oss alt fra Premier League til NM i rumpeldunk.

Stafett er stafett sendes torsdager fra 17 – 19 på DAB+ og nettspiller. Podcast av programmet finnes iTunes.

Programmet lages av denne ydmyke buketten:
Fredrik Sveen
Eirik Nysveen
Ole Vestheim
Marcus Fredheim
Endre Ugelstad Aas
Petter Marius Udland
Benjamin Uddmo Ask

Radiotjenesten

Tabelltips for Eliteserien 2017

av Fredrik Sveen, tirsdag 28. mars, kl. 14.48

Pokalen kan allerede adresseres, men i bunnen av tabellen blir det jevnt!

Les mer på Stafett er stafett

Norsk seier, døvt publikum og middels pølser på Kvitfjell

av Endre Ugelstad Aas, fredag 03. mars, kl. 17.39

Radio Novas sportsprogram var til stede på verdenscupstevnet i alpint på Kvitfjell. Hør vår fyldige dekning av fartshelgen her.

Les mer på Stafett er stafett

Nu har bottennivån i Norsk tv nåtts

av Hans Joakim Lien, mandag 24. oktober 2016, kl. 20.21

I förra veckans ”stafett er stafett” diskuteras problematiken med TV2.s 12 timmar långa uppladdning inför stormötet mellan Liverpool och Manchester i Premier League. Redaktionen menar att det är opassande,...

Les mer på Stafett er stafett

– Gedigne tabber av landslagslegene

av Fredrik Sveen, torsdag 13. oktober 2016, kl. 20.05

Hvem har skylden for Therese Johaugs positive dopingprøve?

Les mer på Stafett er stafett

Det definitive argumentet mot den moderne idretten

av Petter marius Udland, onsdag 14. september 2016, kl. 14.37

Kollektivsmens død er kapitalens brød

Les mer på Stafett er stafett

Ullevaal 31. august

av Endre Ugelstad Aas, onsdag 31. august 2016, kl. 23.28

På tide å arrangere landskamper utenfor Oslo igjen?

Les mer på Stafett er stafett

Verdens vakreste spill

av Fredrik Sveen, fredag 11. mars 2016, kl. 11.50

– Sport tilbyr en opplevelse som får mennesker i vår tid til å føle noe.

Les mer på Stafett er stafett

Fikk ikke kysset før 19 år senere

av Fredrik Sveen, fredag 04. mars 2016, kl. 11.40

Vi gir deg den gripende og sanne historien om det kjente kysset mellom Arne Scheie og Jon Herwig Carlsen.

Les mer på Stafett er stafett

Studentnyheter

UFC 204 – Voldspornografien og Norge

torsdag 20. oktober 2016, kl. 20.05 · av Petter Marius Udland for Stafett er stafett

Stafett er stafett sendte en mann til UFC 204 i Manchester, mens resten av sportsjournalistene i landet var i Baku for å dekke Aserbajdsjan – Norge.

Siden Cecilia Brækhus og hennes first lady promotions arrangerte inneværende høst, det nå historiske første profesjonelle boksestevne på norsk jord siden 1981, har debatten rundt hvorvidt dette skal være lovlig og akseptert vært tydelig tilstede i både sosiale og andre medier. Fra Aslak Nore til Anne Hege Aamodt i Norsk Nevrologisk Forening har ymse meningsbærere presentert sin sak for hvorfor dette enten er et nobelt kulturuttrykk som endelig er lov også på våre breddegrader. Eller hvorfor dette er systematisk barbari som intet sivilisert samfunn skal være bekjent med. Her er det mange løse tråder og mye ullent språk som blir brukt for å presentere de ulike ståsteder.

Det virker på undertegnede som trenden er følgende: entusiastene tillegger seg et språk som forsøker umaskert å løfte «the sweet science» opp på et nivå der det er nettopp det, og anti-siden bruker termer som drar diskursen ned på det vulgære og boksingen u i det tilsvarende lys. Begge disse sider er som du kanskje har skjønt det reneste nonsense. Selvforherligende vås som ikke kommer fra et ståsted ute etter å presentere et ærlig poeng, men heller og posisjonere seg eter eget forgodtbefinnende.

Man skal selvfølgelig ha stor respekt for de medisinske miljøene som advarer mot kampsport, være seg boksing, kickboksing eller MMA, og dette er en debatt vi skal ta alvorlig, men hvis man ikke ser at et forbud mot proffboksing i seg selv hjelper særdeles lite og at et mye bredere sikte må tas i bruk når man bestemmer utgangspunktet for sin argumentasjon, må man vurdere sin ærlighet i debatten. Den må uansett tas først og fremst internt i miljøet der faktisk effektive tiltak kan iverksettes.

Nuvel.

Tjente 130 000 i sekundet
Mitt opprinnelige poeng rundt de uærlige standpunkt i denne debatten ønsker jeg å illustrere ved og fortelle om min personlig opplevelse på et stevne i regi av verdens, per nå, største og viktigste kampsport promotør, Las Vegas baserte UFC. Et selskap med røtter tilbake til 1993 som har vært instrumentale og bærebjelken i utviklingen av Mixed Martial Arts, MMA, i den vestlige verden. Og siden MMAs ville vesten, japanske PRIDE, la ned driften har de vært globalt det absolutte toppunktet for den profesjonelle utøver. Og det er ikke småtterier. Eksempel? Deres største stjerne: Conor Mcgregor, tjente det som ryktes å være inntil 25 millioner dollar for sin siste match. Det er 1 million dollar i minuttet. Drøyt 130 000 kroner per sekund. Nettopp.

Dette sirkuset var i Manchester, en by med mer enn to fotballag. Jeg var tilstedet med mediepass og en nervøs mine. For maken til opplegg. 20 000 høylytte engelskmenn som i seks stive timer holdt koken med et lydnivå de fleste fotballklubber ikke kan vedkjenne seg. En produksjon og en infrastruktur de fleste konserter og TV-produksjoner ville betalt i dyre dommer for, og et pressesenter med bestemte og imøtekommende funksjonærer nobelkonserten verdig. Alt i alt et arrangement som bærer alle symptomer på å være en del av den aksepterte massekulturen.


Pornografisk voldsutgytelse: Her fra innveiing før UFC 78 i 2007. Foto: Flickr

Penger, vold og politikk
For denne type produksjon er ikke billig, og den kan kun betales av at interessen for produktet er enorm. Og hvor kommer så denne interessen fra? Jo, den baserer seg på det nevnte produkt. Og hva er det? Voksne mennesker som tar av seg på overkroppen i et bur, gyver løs på hverandre med et variert, farlig arsenal av teknisk krevende og fysiske utmattende bevegelser samt sekvenser det kreves årevis med hard trening å mestre. Men bryr den påseilete hylende engelskmann seg om dette? Han og hun som betaler for dette spetakkelet? Nei, slettes ikke.

Vi kan argumentere i ukeavis for den nitidige treningen, og atletiske vanskelighetsgraden som fordrer respekt, men fascinasjonen stammer fra volden. Formel-1- fansen er ikke interessert i dekkstrategi og forskjellen i KERS-systemene når sporten oppdages. Farten fascinerer, halsbrekkende forbikjøringer fascinerer. KO fascinerer og imponerer. Rocky er historien om han som tok imot enormt med juling, og kom tilbake og vant. Ikke om den crispe jabben og philly shell-forsvaret til Apollo Creed.

Så fornekt ikke at det er den pornografiske voldsutgytelsen, det faktum at menn og kvinner setter alt på spill for heder, ære og penger.

Slåssing, vår natur.
For det er prize fighting vi prater om og ikke sanitær idrett. Vi må være ærlige med oss selv og akseptere at neandertaler-genet kicker inn, og gir oss adrenalinrushet vi kan fornekte alt vi vil, men som vi fortsatt higer etter. Spør deg selv, vet du hvem Mike Tyson er? Vet du hvem Archie Moore er? Hvorfor vet du hvem Floyd Mayweather og Muhammad Ali er ,og hvorfor vet du ikke hvem Willie Pep og Pernell Withaker er? Penger, vold og politikk. Det er der boksingen skaper stjerner, historier og ettermæler verdt å prate om. Ken Norton gav Muhammad Ali bank før sistnevnte møtte Foreman i jungelen i Zaire. Men husker du egentlig «the jaw breaker»?

Så hvor står vi? Gjør innrømmelsen om at vi snakker om farlig ekstremsport at den diskvalifiseres fra å være en del av det regulerte gode selskap? Slettes ikke. La meg være vulgær og si at slåssing er en del av vår natur. Du kan si at du ikke kjenner deg igjen i det, men et utall andre gjør så. Vi lager idrett av det og det engasjerer enormt. Skal vi så la det skje i fri utfoldelse, hvilket det vil uansett, eller regulere det ettertrykkelig og gjøre det så medisinsk forsvarlig at det er mulig og ikke tillate at det skjer ufrivillig fra noen parter?

Ikke ri døde prinsipp-hester, de kommer seg aldri over hindrene, og aksepter heller følgende. Ja, vi snakker om intet annet enn regulert vold, men det betyr ikke at det ikke fortjener idrettslig status og respekt. Vold i skyggene er aldri en god ting.

Og bare for å avslutte med et nok viktigere poeng enn vi tror. Hva sa Mike Tyson når han ble spurt hva han hadde gjort om han ikke hadde begynt å bokse?

«I would be robbing your house right now».

Hør innslaget fra UFC 204 under.

Toppfoto: Flickr

Legg igjen kommentar:


Hva heter denne radiokanalen?


Repriser

Atom-feed