Stafett er stafett

Radio Novas sportsprogram. Vi tar for oss alt fra Premier League til NM i rumpeldunk.

Stafett er stafett sendes torsdager fra 17 – 19 på DAB+ og nettspiller. Podcast av programmet finnes iTunes.

Programmet lages av denne ydmyke buketten:
Fredrik Sveen
Eirik Nysveen
Ole Vestheim
Marcus Fredheim
Endre Ugelstad Aas
Petter Marius Udland
Benjamin Uddmo Ask

Radiotjenesten

Tabelltips for Eliteserien 2017

av Fredrik Sveen, tirsdag 28. mars, kl. 14.48

Pokalen kan allerede adresseres, men i bunnen av tabellen blir det jevnt!

Les mer på Stafett er stafett

Norsk seier, døvt publikum og middels pølser på Kvitfjell

av Endre Ugelstad Aas, fredag 03. mars, kl. 17.39

Radio Novas sportsprogram var til stede på verdenscupstevnet i alpint på Kvitfjell. Hør vår fyldige dekning av fartshelgen her.

Les mer på Stafett er stafett

Nu har bottennivån i Norsk tv nåtts

av Hans Joakim Lien, mandag 24. oktober 2016, kl. 20.21

I förra veckans ”stafett er stafett” diskuteras problematiken med TV2.s 12 timmar långa uppladdning inför stormötet mellan Liverpool och Manchester i Premier League. Redaktionen menar att det är opassande,...

Les mer på Stafett er stafett

UFC 204 – Voldspornografien og Norge

av Petter Marius Udland , torsdag 20. oktober 2016, kl. 20.05

Stafett er stafett sendte en mann til UFC 204 i Manchester, mens resten av sportsjournalistene i landet var i Baku for å dekke Aserbajdsjan – Norge.

Les mer på Stafett er stafett

– Gedigne tabber av landslagslegene

av Fredrik Sveen, torsdag 13. oktober 2016, kl. 20.05

Hvem har skylden for Therese Johaugs positive dopingprøve?

Les mer på Stafett er stafett

Det definitive argumentet mot den moderne idretten

av Petter marius Udland, onsdag 14. september 2016, kl. 14.37

Kollektivsmens død er kapitalens brød

Les mer på Stafett er stafett

Verdens vakreste spill

av Fredrik Sveen, fredag 11. mars 2016, kl. 11.50

– Sport tilbyr en opplevelse som får mennesker i vår tid til å føle noe.

Les mer på Stafett er stafett

Fikk ikke kysset før 19 år senere

av Fredrik Sveen, fredag 04. mars 2016, kl. 11.40

Vi gir deg den gripende og sanne historien om det kjente kysset mellom Arne Scheie og Jon Herwig Carlsen.

Les mer på Stafett er stafett

Studentnyheter

Ullevaal 31. august

onsdag 31. august 2016, kl. 23.28 · av Endre Ugelstad Aas for Stafett er stafett

På tide å arrangere landskamper utenfor Oslo igjen?

Det er lite som tyder på at det skal spilles landskamp på Ullevssl stadion når jeg går oppover Sognsveien snaue førti minutter før kampstart mellom Norge og Hviterussland. Den velkjente gata for oss fotballinterreserte, som strekker seg fra John Collets plass til Ullevaal t-banestasjon, pleier vanligvis å yre av folk når det skal spilles storkamper på Norges største fotballstadion. I dag derimot står veien like folketom, som den ellers pleier å gjøre en onsdags ettermiddag i slutten av august. Faktisk er det flere biler som kjører i retning fra stadion enn det er som kjører oppover. Grå skyer samler seg over stadioen i det fjerne. Været er like grått som dagens motstander. Dette lover ikke godt.

På vei mot en ny optimisme?
Da jeg endelig skuer herrelandslagets beryktede storstue i enden av veien begynner flere og flere folk å strømme til fra sidegatene og t-bane-stasjonen. Joda, det skal spilles landskamp i dag og alt er som det pleier å være. Bendit-teltene er satt opp og uteserveringen på Dolly Dimpel er godt besatt. Samtidig har jeg følelsen av at det fort kan bli relativt glissent på Ullevaal denne siste sommerdagen i 2016. Denne hypotesen blir raskt bekreftet. Da jeg setter meg på hovedtribunen tyve minutter før kampstart kan det umulig være flere enn 1500 innemfor stadionportene. Det virker heller ikke som at det fyller seg noe særlig opp heller i tida før kampstart. Går det mot et historisk lavt tilskueroppmøte for herrelandslaget i fotball?

Etter fadesen i fjorårets EM-kvalik er tilitten til fotballlandslaget svært lav. Selv om vi tidligere i år har slått både Finland og EM-heltene fra Island på hjemmebane, samt rystet Beliga i Brüssel, ligger fortsatt play off-nederlaget mot Ungarn og gnager som et infisert gnagsår blant det norske folk. Få har vel egentlig troen på at vi skal reise kjerringa igjen i kvalifiseringen til VM i Russland i 2018, i møte med regjerende verdensmester Tyskland og andre solide motstandere som Tsjekkia og Nord-Irland. På den andre siden er det ikke mye som skal til før det snur. Det så vi i fjor høst da man plutselig var inne i varmen igjen etter en borteseier i Bulgaria og en strålende 2-0-seier mot Kroatia på hjemme foran et (nestent) fullsatt Ullevaal.

Jeg husker godt den sprudlende optimismen som lå over landet vårt i september og oktober måned i fjor, før vi ble gravd ned i jorda igjen etter en mørk, mørk kveld i Budapest. Derfor hadde det vært så fint å gjøre en god figur mot Hviterussland, et lag vi skal slå på hjemmebane. I ettertid kan man vel kanskje stille seg spørsmålet om det var noe poeng å spille kampen idet hele tatt.

På grensen til apati
Fotball kan være dørgende kjedelig.I løpet av de første tyve minuttene av Norge – Hviterussland var det faktisk så lite som skjedde at jeg satt å håpet på at det skulle begynne å regne. Da kunne vi kanskje få se et par sugende sklitaklinger eller en sleip markkryper som kunne snike seg inn i hjørnet. På tribunen var det like tamt. Det er sjeldent et godt tegn når man kan høre keepern rope “mann i rygg” til høyrebacken fra 60 meters avstand.

De eneste tendensene til supprrtersang jeg kunne høre var en liten barnegjeng i Bendit-svingen. Dette er altså Norges trofaste supportergjeng anno august 2016. Etter 29 minutter skapte Norge det som skulle bli det eneste spede forsøket på en sjanse i løpet av førsteomgangen. Etter et fint forarbeid fra Joshua King setter Veton Berisha ballen utenfor med hælen. Ti minutter senere burde motstanderen tatt ledelsen. Kalatsev får plutselig et kjempelege og klemmer til, men Ørjan Nyland varter opp med en flott redning. Kampens prestasjon i mine øyne. At det det er keeperen som står for denne i en treningskamp mot Hviterussland sier vel sitt.

Etter 40 minutter sitter jeg med en følelse som ikke er helt bra: Apati. Jeg merker at jeg virkelig ikke klarer å engasjere meg. At det ikke betyr noe for min del om Norge skulle tape eller vinne. Lagene går til pause med stillingen 0-0. Noe må skje. Kan det ikke i det minste begynne å regne?

I pausen prøver to godt voksne menn å ta en selfie. Det var i grunnen ganske hyggelig. Så prøver Bendit-ambasadør Oddbjørn Hjelmeseth å dra i gang noe dansegreier. Det var ikke så hyggelig.

20.000 tomme seter
Fem minutter ut i andre omgang spiller Norge seg frem til en fin sjanse. Eikrem finner Jonas Svensson ute på kanten som drar seg forbi den tunge hviterussiske høyrebacken og legger ballen 45 grader ut til Berget som bommer. Ett minutt senere scorer bortelaget. Nå er det stille, veldig stille på Ullevssl. Det eneste jeg hører er de seks fremmødte hviterussiske supporterne som jubler ekstatisk. All honør til Sergey Krivets som lurer Nyland med en fin chip, men det er veldig lov å stille spørsmålstegn ved forsvarspilllet i forkant. Så skjer det egentlig ingen ting før Norge skaper en god mulighet etter dødball i det 76. minutt. Det var vel også den siste virkelige muligheten våre beste menn klarte å produsere de siste 15 minuttene. Det offisielle tilskuerantallet på dagens kamp var 7180. Det kan umulig stemme. Da dommeren blåser i fløyta runger en svak pipekonsert over Ullevaal. Denne er like begredelig som dagens prestasjon.

0-1 mot Hviterussland i siste oppkjøringskamp før VM-kvaliken er ikke bra. Selv om Norge kanskje hadde fortjent å få med seg et uavgjortreseultat fra dagens kamp, kan vi nok slå fast at intet oppgående menneske faktisk levner Norge en sjanse mot Tyskland på søndag. Da må noe veldig rart skje. Jeg skal spare meg fra klisjeen om at “rarere ting har hendt i fotballen før”, og heller rekke et stikk mot NFF helt avslutningsvis.

Må man på død og liv spille alle landskampene på Ullevssl. Er ikke et av kjerneprinsippene som ligger til grunn for et fotballandslag at det skal samle hele nasjonen. At hele det norske folk skal ha noe felles og støtte opp om. Det har tidligere blitt spilt landskamper i Stavanger og Molde, og selv om tilskuerantallet ikke nødendigvis var så mye høyere enn dagens i disse kampene, er det et prosjekt det kan være verdt å bygge videre på.

Litt banalt kansskje, men om dagens kamp hadde blitt spilt på Marienlyst i Drammen med samme antall tilskuere hadde det vært smekkfullt! Smekkfullt blir det uasnett på søndag når de regjerende verdensmesterne gjester Ullevaalmatta. La oss håpe at også de voksne er med å synge da, slik at barnekoret i Bendit-svingen får seg en velfortjent pause.

Toppfoto: Endre Ugelstad Aas

Legg igjen kommentar:


Hva heter denne radiokanalen?


Repriser

Atom-feed