Et Eget Rom

Liveradio:

Hva kan egentlig feminisme være? Dette og mye mer spør Et Eget Rom hver mandag kl. 10:00 til 11:00 på Radio Nova.

Et Eget Rom ønsker å være et partinøytralt radioprogram om feminisme – i begrepets videste betydning. Programmet ser på kvinnesyn, kjønnsroller og likestilling både i et historisk perspektiv og i et nåtidig perspektiv, i Norge og andre steder i verden.

I redaksjonen:
Lisa Irene Johansen Aasbø
Linda Therese Rosenberg
Sofia Fisher
Ann-Mari Alem Sundet
Synnøve Berg Meisingset
Eline Hystad

etegetrom.nova@gmail.com

Radiotjenesten

Ung feminisme

av Synnøve Berg Meisingset, mandag 20. mars, kl. 20.40

Kvinnefronten er en velkjent organisasjon, men visste du at også Jentefronten eksisterer?

Les mer på Et Eget Rom

- Jeg eier min egen seksualitet, og jeg eier min egen kropp

av Eline Hystad, fredag 10. mars, kl. 13.11

Pupper og glitter, men også politisk og utfordrende. Hva er egentlig burlesk?

Les mer på Et Eget Rom

Farget feminisme

av Linda Rosenberg, mandag 06. mars, kl. 22.45

- Vi har kjempet i skyggen av norsk kvinnebevegelse, og for å skape vår plass i kvinnebevegelsen

Les mer på Et Eget Rom

Har feminismen tapt, eller blitt mer inkluderende?

av Eline Hystad, onsdag 01. mars, kl. 19.40

På årets parolemøte for 8. mars i Bergen ble det vedtatt at også menn skulle få stemmerett.

Les mer på Et Eget Rom

Skeiv på film

av Linda Rosenberg, onsdag 01. mars, kl. 15.13

- Det bidrar til å skape en idé om hva slags liv som kan leves.

Les mer på Et Eget Rom

Den nye kampen for retten til abort

av Linda Rosenberg, onsdag 22. februar, kl. 12.17

- Om det ikke for noe annet, så tror jeg det som skjer nå er med å skape en ny bølge av aktivisme

Les mer på Et Eget Rom

Et nytt tilbakeskritt for kvinners (globale) rett til abort

av Linda Rosenberg, tirsdag 21. februar, kl. 13.36

Frykter gjeninnføringen av the Gobal Gag Rule gir ny makt til konservative krefter

Les mer på Et Eget Rom

Symbolske kvinner

av Linda Rosenberg, lørdag 28. januar, kl. 16.10

Kvinner i administrative råd viser saudiere at kvinner kan ha en posisjon i samfunnet, mener seniorrådgiver i Amnesty

Les mer på Et Eget Rom

Studentnyheter

Vaiana, Qvam, pappaperm og populisme

onsdag 10. mai, kl. 23.05 · av Eline Hystad for Et Eget Rom

En feministisk samtale med Venstreleder Trine Skei Grande

Vi sitter på et kontor på Stortinget. På bordet mellom oss ligger det en bok om kvinnesaksforkjemperen Fredrikke Marie Qvam, og på veggen henger det en stor plakat av Hillary Clinton.

Foruten om å være leder for Venstre fra 2010 frem til dags dato, var Skei Grande leder for Norges Venstrekvinnelag tilbake på 90-tallet. Hun er opptatt av likestillingspolitikk – og kaster gjerne et historisk blikk på feminismen. For, hvordan er dette med høyresidens forhold til feminisme? Og hva ser Venstrelederen på som de viktigste, feministiske sakene for Norge i dag?

Har du lyst å starte med å si litt om ditt forhold til feminisme?

- Jeg regner meg selv som feminist, og jeg regner meg selv som likestillingspolitiker. Jeg tror det som ligger bak er mange personlige opplevelser, og at jeg fortsatt i dag erfarer at det er annerledes å være kvinnelig politiker enn å være mannlig politiker. Samtidig synes jeg at jeg har friheter som virkelig skyldes noen av foregangskvinnene i Norgeshistorien – jeg mener jo at det nesten bare er i Norge du kan være partileder, kvinne, singel, barnløs, tjukk, og fremdeles ha en politisk lederstilling. Allikevel er det nok urettferdighet igjen til alle, både internasjonalt og her i Norge.

Når man snakker om “å være feminist” , så virker det for meg som om man gjerne kan snakke om forskjellige typer feminisme. Hvordan vil du definere feminisme for deg?



- Jeg er en liberalfeminist, men jeg er opptatt av at vi ikke kan bruke all tiden vår på å diskutere hvem som er ordentlig feminist og hvem som ikke er det. Sent på kvelden over et glass vin, så kan man begynne å dele opp i ulike former for feminisme, men det er ikke dét verden trenger i dag. Verden trenger at noen står opp for damer, både i Norge og internasjonalt. Verden trenger mye mer jentesolidaritet på tvers av linjer, enn å dele opp i flere grupper.

…så du mener at det uansett er så mye til felles at…?

- For det første så mye til felles, og for det andre så mye urettferdig at det er urettferdighet nok til alle. La oss angripe det fra ulike vinkler, og la oss ha ulike virkemidler for å nå dit vi skal, men vi bør være kjempeglad for alle som har lyst å kjempe for jenters rettigheter i denne verden. Dét er mye mer konstruktivt enn at vi skal sette oss i båser og diskutere hvem som er mest ordentlig feminister.

Ingen har monopol på likestillingskamp

Av og til kan det virke som om det er venstresiden som gjerne trekkes frem når det snakkes om feminisme. Syns du det er slik?

- Det provoserer meg veldig. Jeg er jo gammel historielærer, og det er faktisk historisk sett liberalfeminismen som har løftet frem likestillingen. Sosialismen har aldri vært noe “scoop” for feminisme. Hvis du skal være opptatt av det historiske: Da Fredrikke Marie Qvam kjempet for kvinners stemmerett i Norge hadde hun arbeiderbevegelsen mot seg, for de mente at klassekamp var viktigere enn kvinnekamp. Det å påstå at det er én side som har monopol på den typen likestillingskamp er både kunnskapsløst og litt håpløst. Da klarer du aldri å lage den brede satsingen som feminismen trenger.

Men syns du det er sånn at én side har monopol?



- Jeg synes debatter kan tendere mot at du ikke er ordentlig feminist hvis du er liberal og feminist. Jeg forbeholder meg retten til å være feminist, og jeg godtar også de andre som kaller seg det.

- Feminismen forutsetter at du kikker fremover

På 8. mars la du ut en Facebook-video live fra Youngstorget der du blant annet sier at feminisme er blitt enda viktigere den siste tiden?

- Ja, og det er med tanke på den populismen som vi ser vokse frem med både Trump, høyrepopulisme og venstrepopulisme. Her i Norge kan vi også snakke om sentrumspopulisme. Med populismen er feminismen dømt til å tape, for populismen bygger på holdninger der du kikker bakover for å finne løsninger. Dette snakket jeg litt om i landsmøtetalen min også. Populismen kikker gjerne bakover for å finne svar, mens feminismen forutsetter at du kikker fremover.


Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre

Det glemte 70-tallet

Men hvordan syns du er er i Norge i dag, da? Hva syns du er de viktigste sakene for feminismen nå?

- Nå ser vi at alle grafene unntatt én går i riktig retning: Det er flere kvinner i akademia, det er mindre deltid, det er flere damer i A/S – også er pappapermen det eneste som har gått tilbake. Det å få til mer likestillling i hjemmet tror jeg derfor fremdeles er en kjempeviktig kamp.

Er ikke dette med likestilling i hjemmet også en av de vanskeligste sakene? Det virker på mange måter så uklart hva man snakker om da?

- Ja, men jeg syns vi har glemt bort litt fra 70-tallet. Da jeg vokste opp, var datidens foreldregenerasjonen veldig bevisst dette med likestilling. Nå føler jeg at det ikke er noen som diskuterer det lenger, dette med rosa og gutte- og jenteleker. Jeg vil ha tilbake den bevisstheten der igjen. Vi er jo forskjellige, det er derfor det er artig også, men det at vi tar så mange valg på vegne av den neste generasjonen syns jeg vi skulle ha diskutert mye mer.

Her trekker Skei Grande inn figuren Vaiana, fra den nye Disneyfilmen med samme navn, som hun sier hun “digger”:

- Endelig har Disney laget en jentefigur som er helt inne, uten å være dollete. Jeg digger henne når hun tramper i båten og sier “jeg er ikke prinsesse”! Vi må ha flere Pippier og Vaianaer, for vi trenger noen idealer som utfordrer kjønnsterotypiene vi adopterer.


Foto: Wikimedia Commons

Skei Grande peker på at mange ting har blitt bedre når det gjelder likestilling i hjemmet, men at også kvinner kan bli flinkere til å gi litt slipp:

- Jeg tror det stadig blir mer og mer likestilling i hjemmet óg, men at vi har kommet til et punkt der mange kvinner kankje må tørre å slippe fra seg ting. For meg har debatten om pappapermen vært en liten aha-opplevelse: Første gang vi begynte å diskutere fordelingen var mailboksen min full av damer som var sinte for at jeg skulle ta fra dem en rettighet de syntes var fin å ha. Samtidig var den full av menn som skrev “jess, vi har ikke en sjanse om vi ikke har lovverket med oss!” Kanskje har vi kommet til et punkt i hjemmet der vi må begynne å våkne når det gjelder barn, og at damer må være litt flinkere til å gi fra seg sitt domene.

Det må jo være litt frustererende å skulle sitte her å jobbe med kjønnsroller og slikt? Det er jo ikke akkurat det mest håndfaste?

- Nei, og det er vanskelig å skulle instruere lekebutikker til å skjerpe seg på kommunikasjon mot barn, men vi står jo for noen verdier, vi er ikke bare vedtatk. Det er mange måter vi styrer på også.

Man kan gi signaler?

- Ja, du kan gi mange signaler, og jeg mener for eksempel fordeling av pappapermisjon er et sånn type signal.

Gi støtte i den offentlige debatten

Et annet punkt hun trekker frem når vi snakker om viktige saker i dagens Norge, er det å gi støtte til kvinner som fremdeles opplever undertrykkelse:

- Det er mange kvinner som undertrykkes i vårt system, både av ulike trosretninger og gammeldagse kulturer. Det som gjør likestillingskampen så vanskelig sammenliknet med mye annet, er at det ikke hjelper å bare vedta rettighter – du må ha noen som faktisk krever dem også. Det å støtte jenter i ulike kulturer, ulike religioner og ulike situasjoner som bryter gjennom systemer er kjempeviktig. Vi kan gi dem lovverket og tryggheten, men av og til er det å støtte i offentlig debatt kanskje like viktig.

Kan man gjøre noe der i det hele tatt? Det virker så håpløst, på en måte, å gjøre noe med den offentlige debatten?

- Jeg har stor tiltro til den kommende generasjonen når det gjelder offentlig debatt. Jeg er jo blant de politikerne som får endel fra både rasister og alt mulig annet, og det interessante er at disse stort sett er 50+. Det er ikke søttenåringer som skriver slikt. Det vokser oppe en generasjon nå som har litt mer dannelse, og som klarer å uttrykke seg i hovedsetninger der de får frem meninger og ikke bare sjikane. Jeg tror på ungdommen!

Kjeldsberg og Qvam

Men du, tilslutt. Du har allerede nevnt både Pippi og Vaiana, men har du noen flere forbilder du har lyst å trekke fram, innenfor feminisme? 



- Jeg har to i Venstre som jeg dyrker, og det er Fredrikke Marie Qvam og Betzy Kjeldsberg. De representerer det Venstre jeg mener jeg har vokst opp i: sterke fellesskap, men også stor frihet. Betzy Kjeldsberg, som fabrikkinspektøren som kjempet for arbeidsrettigheter uten å tro at alt skulle gjøres med klassekamp. Fredrikke Marie Qvam, og alt hun gjorde for å bygge opp et sykehusvesen i Norge, samt for kvinnelig stemmerett.

Hør mer om liberalfeminisme her:

Toppfoto: Eline Hystad

Legg igjen kommentar:


Hva heter denne radiokanalen?


Repriser

Atom-feed