Skumma Anbefaler Uke 48

«Ekstrem incel må gå undercover som kvinne» - Lotte

Jeg er stor fan av NRKTV, alt fra hjerteskjærende serier som Etter Benjamin til megasatire Hellerudsvingen. Nå har de slått til igjen med en syk serie ved navn Ølhunden Berit.

Serien består av fire episoder, cirka 50 min hver, så denne sluker du på en kveld. I hovedrollene finner du Anders Baasmo, Ingrid Giæver og Jonas Strand Gravli (stor jubel). 

Tittelen i seg selv er fengslende, fordi hvem er denne ølhunden Berit? En tispe som heter Berit og drikker øl? Nå skal jeg prøve å selge serien på en setning: Ekstrem incel må gå undercover som kvinne. 

Tom jobber i klesbutikken til moren sin, ettersom hun er innlagt på sykehus. På fritiden sitter han hjemme og spiller skytespill og troller internett. Han har mer sosial omgang på incel-forum på nettet, enn i virkeligheten. Han går under fler pseudonym og skriver blant annet en hatkommentar til den kvinnelige kjente komikeren Live. Han truer henne med voldtekt. 

Live viser denne kommentaren under et intervju, og hackere er fort på sporet av hvem som gjemmer seg bak pseudonymet. Tom er overalt i media, hvordan skal han leve med seg selv nå? Han mislykkes i et forsøk på å ta sitt eget liv, men i kjelleren i morens butikk finner han løsningen. 

Han begynner å leve som Berit, blond parykk, dameklær og glattbarbert. I Berit finner han kvaliteter han ikke har utøvd før, finner han mening med livet?

Samfunnet er mer opptatt av å fange disse trollene og incelsa og henge de ut, enn å finne ut hvordan de blir til og hvorfor de gjør som de gjør. Live kjenner på mer og mer anger over å ha utlevert trollet sitt på denne måten, hun er redd hun har tatt livet av han. 

Det er mange ukomfortable scener i serien, men bra ukomfortabel. Du sitter igjen med så mange tanker og følelser. Det er en serie som får deg til å le og gråte om hverandre. Den er varm som en god klem, men kald som «jeg er student og må spare strøm». 

Kan vi også bare styrke benkkultur? HEIA alle som sitter på benker rundt om, plusspoeng om du faktisk snakker med de som setter seg ned på samme benk!!! (Det gir mening når du har sett serien… se den.)

Netthets, ensomhet, overgrep og selvmord er viktige temaer, og de blir tatt opp på en så god måte i denne serien. Årets beste serie under den internasjonale TV-festivalen Canneseries var 100% fortjent! Jeg at håper alle tar seg en fire timers binge av denne berg og dalbanen av en serie. 

Av Lotte Aksnes Lundmo

“Har du hørt om vaskemaskin?” - Adina

Når passer det vel bedre å anbefale en gjenbruks-app enn denne tiden av året? Når man sitter hjemme med innboksen stappet av reklame, og kjenner maset helt opp til halsen? 

For alle mine shoppingglade medmennesker anbefaler jeg Tise! Tise er en app hvor man kan både kjøpe og selge brukt og nytt. Her kan man finne vintage plagg som ingen andre har, sjeldne vesker eller basisplagg. Og til deg som nå tenker: «æsj, jeg skal ALDRI shoppe brukt det er så ekkelt». Har du hørt om vaskemaskin?

Det er fort gjort å falle for salgstriksene. De store bedriftene lager tross alt flotte plakater og viser deg nye tilbud hvert 5 scroll. Men så og si ALLE «tilbudene» er ræva. Black friday er ikke hva det en gang var, hvor ting var på 90% avslag. Det var da man så YouTube-videoer av gærne amerikanere sloss over en brødrister til 50kr.

Orker du ikke mer mas og fjas fra de store bedriftene? Sjekk ut Tise! Jeg kan nesten garantere at noen selger akkurat den genseren du ønsker deg. Eller den brødristeren du så gjerne skulle ha kjøpt på Black week i 2010.

Ikke bare er det bedre for lommeboka, det er også MYE bedre for miljøet<3

Av Adina Lønseth Ringsbu

“Et subjektivt amfetamin” - Eivind

I min forrige nettsak, som du burde lese, nevnte jeg Honningbarnas Soft Spot fette mange ganger (én gang). For meg er dette 2025 sitt desidert beste album, derfor er det på høy tid at jeg offisielt skumma anbefaler det. Så buckle up people, gjør dere klare til en ekstremt subjektiv historie om boling, lovlig amfetamin og hårete legger.

Det hele starter sist vinter, nærmere bestemt 28. februar. Jeg hadde ved en feiltagelse bundet meg til et helt jævla år på SIO-Athletica-helvette, og prøvde febrilsk å finne noe som kunne overdøve den evige Dance Monkey som permanent spydde ut fra høyttaleranlegget. I min desperasjon trykte jeg på det første og beste jeg fant på Spotify; Honningbarnas Soft Spot, nytt av dagen. Det var Trumpen til min Mamdani, en instant match.

Fra og med dette øyeblikket ble Soft Spot tandem med alle økter, løpeturer og travle morgener til atter en skummasending som jeg er sent ute for. Om det var bevegelse, var det Soft Spot. Og det er her magien, forbannelsen, amfetaminet og cheat coden skjer. Sammenkoblingen av album, økt puls og energiutløp har permanent reprogrammert hjernen min til en lydig puddel med Soft Spot som eier.

Plutselig trengte jeg ikke gjøre annet enn å trykke «spilla av» på Alt går over, noe varer for at kroppen min går i femtegir. Sliten? Soft Spot. Trene? Soft Spot. Trøtt om morgenen? Soft Spot. Er klokken to på Café Sara og jeg vil lowkey hjem men Maria lar meg ikke, og sier evige obskure referanser som «dette er det verste som kunne skjedd» og «kom til blå i kveld»? Soft Spot.

Albumet er min motivasjon, mitt koffein, mitt lovlige crack.

Jeg kommer til personlige låtanbefalinger, men for meg er det ikke mulig å bare høre på kun én og én sang fra Soft Spot. Det er som nykona som du elsker, og stesønnen som du hater - en package deal. Om jeg spiller av Alt går over, noe varer kommer jeg til å høre ut Ultraøyer hver gang.

Men uansett, her er høydepunktene: 

Schäfer – Når Edvard skriker «Alt går over, men noe varer lenge» til blodet spruter ut av halsen hans, tenker jeg «word, jævlig sant as».

MP5 – Det ultimate utløp. Jeg føler faktisk at jeg drar opp to MP5 fra en Ferrari i Marbella. Det er vilt å være i live.

King Spud – Jeg misliker milliardærer.

Da jeg hadde fornøyelsen ta del i massepsykosen som var det utsolgte Honningbarna på Beddingen Kulturhus i Bodø i oktober ble min soft spot for Soft Spot ekspandert til det ekstreme. Å ha frontmann Edvards møkkete Converse plantet på mine skuldre, kun støttet opp av mitt jerngrep om hans ekstremt hårete legger, foreviget avhengigheten min, nå er det ingen vei tilbake.

Jævlig bra album as.

Av Eivind Flatval Reintz