Rettere sagt anbefalinger av et utvalg av bøker som har fått meg til å grine.
Harry Potter og dødstalismanene
Starter med en helt åpenbar kandidat, full av øyeblikk og scener som burde få vannet til å fosse. Personlig syns jeg at at Freds død (måtte google for å være sikker på at jeg ikke blander favorittvillingene mine) er det aller tristeste. Jeg leste denne delen mens jeg hylgrein i baksetet i bilen til foreldrene mine da de kjørte meg tilbake til hybelen min etter jul et år. De trodde at tårene var for dem.
Lanslaget av Birger Løfaldli
Fordi John, John Arne og resten av gutta var så dårlige at det er til å grine av (Heia Stefan, Jo-Inge og Ørjan!).
Gjennom natten av Stig Sæterbakken
En sønn har med vilje krasjet inn i en lastebil. Faren bedrar moren. Masse sorg og elendighet. Grein på flyet da jeg leste den, og det er ikke det samme som å grine i sine foreldres bil.
Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi
Noveller om foreldre som ikke klarer å, eller vet hvordan de skal, ta seg av barna sine. Barn som må ta seg av søsken. Barn som virkelig trenger voksne.
Que rennende tårer på t-banen.
Spredning av Nils-Øivind Haagensen
Tittelen er et godt hint til hvorfor denne diktsamlinga er så sjukt trist (men fin). Prøv å ikke tenk på alle du vet om som har dødd av kreft mens du tørker tårer.
Legg også merke til at Andøy Bok & Papirhandel selger gull for 30 kroner.
Dette skjer ikke av Ida Lorien Ringdal
Note to self: ikke les dikt i fylla når du har sendt meldinger som forblir ubesvarte. Her kan nok grining unngås, men diktene er litt rørende likevel.
Herfra blir du bare eldre av Johan Harstad
Rørende kortprosa fra en av mine favorittforfattere om "resignasjon, og om utprøvning av måter å være på. Om dem som vet at polarisen smelter, dem som aldri våger å si at de vil bli reddet, dem som vet at de en dag skal bli glemt". Særlig trist hvis man lider av angst for å bli eldre.
The fault in our stars av John Green (hvis det er lov å innrømme at man har lest den)
Alle griner vel av ungdommer som dør av kreft?
Farvel, Rune av Marit Kaldhorn
Finnes det noe tristere enn ungdommer som dør av kreft? Tja... Kanskje hunder som blir spist av monstre i jungelen på en øde øy, og små barn som dør.
Er det helt sikkert at jeg aldri, aldri får se ham mer?
Ja, det er sikkert, svarer mamma.
Bestevennen til Sara er Rune på fire år. De leker ved en dam. Sara løper hjem for å hente votter. Rune drukner. At dette er en barnebok er på grensa til ulovlig.
Les den her og grin.
Toppfoto: Stine Spjelkavik Hansen Øvrig foto: Stine Spjelkavik Hansen