Nova Noir rangerer: Sofia Coppola

Vi har denne uken fokusert på én tidligere Oscar-nominert kvinnelig regissør, nemlig Sofia Coppola.

I 2009 vant Kathryn Bigelow Oscar for beste regi. I hele Oscarenes snart 90 år lange historie er Bigelow den eneste kvinnen som har vunnet den prestisjetunge prisen. I år er Frances Has Greta Gerwig nominert for regidebuten hennes Lady Bird, og er nå den femte, ja la meg repetere det for dere bakerst i rommet: FEMTE kvinnen som er NOMINERT til kategorien. På 90 (!!!) år. Er ikke det spinnvilt?! Uansett, forhåpentligvis er tiden ute for mannsdominerte Hollywood. Vi får se.

Coppola har regissert seks spillefilmer, der hennes andre spillefilm Lost in Translation mottok internasjonal anerkjennelse samt Oscar-nominasjonen for beste regi, og en Oscar-seier for beste originale manus. Men filmen er på ingen måte den eneste av filmene hennes av omfattende kvalitet. Vi i Nova Noir dedikerte denne uken en hel sending til regissøren, hvor vi rangerte filmene hennes.

Vi valgte å kun ta hensyn til spillefilmer, så altså ikke tv-filmer, musikkvideoer, kortfilmer eller Netflix-spesialen A Very Murry Christmas, dog undertegnede synes den er fantastisk fin og har verdi som film i sin egen rett. Vi kjører i gang:

6. Somewhere (2010)


Kilde: SF Norge AS

Den solfylte men nedstemte Somewhere kommer nederst på lista. Filmen, som handler om et spesielt far-datter-forhold og eksistensiell krise, har definitivt sine gode sider. Kjemien mellom Stephen Dorff og Elle Fanning i hovedrollene er definitivt filmens sterkeste trekk. Somewhere har en ganske annen og interessant vri på den klassiske "dysfunksjonelle familieforhold"-filmen. Dessverre faller den litt flatt da den ikke alltid klarer å slå gjennom på et emosjonelt nivå. Som vi vil komme tilbake til med mange av de andre filmene hennes, så har denne filmen et vakkert potensial som dessverre bare få ganger lever opp til det. Filmen kunne gjort godt av å være litt lenger, og utforsket tematikken enda litt dypere. Med det sagt er det definitivt en film verdt å se.

5. The Bling Ring (2013)


Kilde: SF Norge AS

Basert på den sanne historien om den kjendisbesatte gjengen med ungdommer som brøt seg inn i diverse stjerners hus for å stjele designerklær og penger, motivert av et ønske om nærhet til kjendislivsstilen. Filmen har splittet folket i to, der du har enten de som elsker filmen eller de som hater den. I Nova Noir faller vi nærmere den første kategorien. Vi synes filmen er en god satire hvor formen forsterker temaet ved at karakterene, skrivingen og skuespillet virker overfladisk og falskt for å bygge opp under den overfladiske og falske tilnærmingen ungdommene har til livet. Filmen er underholdene og spennende. Den er samfunnskritisk og satirisk, men på mange måter lever den heller ikke helt opp til potensialet; filmen oppleves ustødig sjangermessig. I Harmony Korines Spring Breakers er der ingen tvil om det satiriske nivået. The Bling Ring mangler den sylskarpe edgen som Korine har, og den mangler James Franco som covrer Britney Spears-låta "Everytime", for å eliminere all tvil. Trenger du å friske opp minnet? Videoen finner du her.

4. The Beguiled (2017)


Kilde: United International Pictures

Sofia Coppolas nyeste film, The Beguiled, er et vakkert kostymedrama med fantastisk skuespill og tematikk som holder seeren spikret fast. Satt til bakteppe av den amerikanske borgerkrigen handler filmen om seks kvinners opplevelse av å være i nær kontakt med en kjekk mannlig soldat. Temaer som dyd, manipulasjon, overlevelse og kvinnelig seksualitet blir filmatisert med et utforskende kamera og en paceing som gir rom for å fange øyeblikkene, følelsene og stemningen er til å ta på. I tillegg er det i den høyeste grad en visuell film som trollbinder deg med stilistisk briljansen. Da vi anmeldte The Beguiled i fjor fikk den 8/10.

3. Marie Antoinette (2006)


Kilde: Sony Pictures Release International

Kirsten Dunst spiller den historiske dronningen av Frankrike i denne anakronistiske og stilfulle gjenskapingen av fortiden. Som bare 15 år gammel blir Marie sendt fra hjemlandet Østerrike for å gifte seg med den franske prinsen Paul Louie spilt av Jason Schwartzman. Filmen vant, ikke overraskende, Oscar for beste kostymedesign og er virkelig et visuelt mesterverk. Det som gjør filmen så interessant er at den holder seg tro til historien, samtidig som at den fremstiller karakterene som om de opptrer, reagerer og føler som noen fra vår tid. Bruken av moderne musikk gir filmen et særpreg som gjør at den er en av de kuleste historie-filmene jeg vet om og definitivt en film vel verdt å se. Du kan finne den på HBO-Nordic.

2. The Virgin Suicides (1999)


Kilde: Kommunenes Filmcentral

På andre plassen faller Coppolas debutfilm. Den intense tematikken, samfunnskritikken, soundtracket og den kalde men fengslende stemningen gjør at dette er den filmen vi gir sølv-medaljen til. I denne som i mange av de andre Coppola-filmene er Kirsten Dunst en drøm. Manuset er adaptert fra en bok og filmen bærer preg av adaptasjonen, men klarer å kapre seerens interesse, tross et distansert forhold til "hovedpersonene". Filmen blir en slags kritikk av Manic-Pixie-Dreamgirl-fantasien og lager en visuelt svevede og drømmende film om et svært forferdelig tema.

1. Lost in Translation (2003)


Kilde: Sandrune Metronome

Under sending oppdaget vi at vi i redaksjonen er utrolig uenige om denne filmen, og resultatet av de uenighetene ble en enorm krangel med sint fotbeføling involvert. Klippet av krangelen finner du her.

Vi høres!

Headerfoto: SF Norge AS