En mer rettferdig mediedekning av kvinnelige idrettsutøvere, det er beskjeden fra UNESCO i forbindelse med årets World Radio Day.

Ikke hørt om Verdens radiodag? Du er neppe den eneste. Men 13. februar markerte FN radiokringkastingens betydning.

Det finnes 51 000 radiostasjoner verden over, og så mange som 94 prosent av alle voksne lytter til radio hver uke. Det gjør radioen til et viktig virkemiddel for at både kvinner og menn skal få muligheten til å ytre seg. Og gjennom Verdens radiodag er informasjonsfrihet og ytringsfrihet nettopp blant de tingene som FN ønsker å fremme.

Under årets markering var temaet Radio og sport. Og kvinner. Det siste ikke helt uvesentlig, for globalt blir kvinnelige idrettsutøvere langt på vei oversett i mediene. Tall som UNESCO viser til, forteller at:

Women represent just 7% of sportspeople seen, heard or read about in the media. Only 4% of sports stories focus primarily on women. Yet even when women's sports are covered, the differences in quality can be striking.

Som UNESCO selv skriver: Her moments matter. Årets radiodag har slik sett vært en påminner når det gjelder mangelen på likestilling i den globale dekningen av sport, konkurranser og idrettsutøvere. Globalt kan kvinner fremdeles risikere å høre at idretten deres «was a sport that was made for men» når noen skriver om dem. Og fremdeles oppnår menn større mediedekning når de vinner i mesterskap, enn det mange kvinner oppnår med de samme resultatene.

Så tenker man kanskje, 7 prosent?! Kvinnelige utøvere får vel mer dekning enn det? En masteroppgave levert i 2001 gav en dyster statistikk også på norsk sportsjournalistikk. 97 prosent av hovedoppslagene som ble sendt i sportsnyhetene på NRK1 i en periode på to uker, involverte mannlige utøvere. Hos TV2 var det ingen kvinnelige utøvere i hovedoppslagene. Litt lenge siden, sier du? Da kan jeg fortelle at det fremdeles ikke er blitt mye bedre.

Cambridge University Press publiserte i 2016 en rapport om mediedekningen i engelskspråklige medier. Rapporten viste at mannlige utøvere nevnes tre ganger så ofte som kvinnelige. Og når kvinnelige utøvere intervjues, handler det oftere om resultatene til mannlige konkurrenter enn deres kvinnelige kolleger. Også Jorid Hovden, professor i idrettssosiologi ved NTNU, har forsket på mediedekningen av idrettsutøvere. I følge henne utgjør den daglige dekningen av kvinnelige idrettsutøvere på tv, både i Norge og internasjonalt, mindre enn 10 prosent. Unntakene er under OL, hvor dekningen av kvinnelige utøvere stiger opp mot 40 prosent.

Her moments matter setter likevel ikke fokus bare på andelen dekning. At kvinnelige utøvere oppnår mediedekning betyr ikke at de får den samme dekningen som menn.

Kvinnelige og mannlige utøvere får fremdeles ulik mediedekning. Illustrasjonsfoto fra UNESCO.

En undersøkelse av Dagbladet Sportsmagasinet viste at i portretter av kvinnelige utøvere, blir utøverne feminisert og seksualisert. Ofte blir det trivielle og ikke-sportslige belyst, mens idrettsprestasjonene i større grad blir usynliggjort. Når menn er intervjuet, er derimot fokuset i større grad på de fysiske anstrengelsene som de respektive idrettene krever.

Forskere ved Cornell University har tidligere brukt datasett for å studere hvilke spørsmål kvinnelige og mannlige tennisspillere blir stilt i møte med journalister. Studien viste at 70 prosent av spørsmålene som ikke var relatert til tennis, ble stilt til kvinnelige utøvere. Også når spørsmålene var relatert til tennis, viser studien at kvinner og menn blir behandlet ulikt.

Under ski-VM i Falun i 2015 fikk de norske langrennsjentene spørsmål om hvilken truse de likte best å bruke under trikoten. Få dager senere skrev sportsredaktør i Expressen, Pär Anderson: «Norge har varit en självständig nation i 110 år. Här i Falun känns det som om hela landet är en omogen tonåring (...) För herregud, varenda presskonferens är en uppvisning i sexism, pinsamheter och plumpa skämt».

Kanadiske Eugenie Bouchard er en av mange som har opplevd å få kjønnede spørsmål i forbindelse med konkurranser. Foto: Tatiana (Flickr). Redigert av L. Rosenberg.

Samme år oppstod kampanjen Cover The Athlete. Kampanjen hadde som mål å få media til å behandle kvinnelige og mannlige idrettsutøvere på lik linje.

Something’s wrong with media coverage of female athletes. Sexist commentary, inappropriate interview questions, and articles focused on physical appearance not only trivializes a woman’s accomplishments, but also sends a message that her value is based on her looks, not her ability. And it’s much too commonplace.

Utgangspunktet for kampanjen var den kanadiske tennisspilleren Eugenie Bouchard, som, etter å ha vunnet en match i Australia Open, fikk spørsmål om å «give us a twirl and tell us about your outfit».

Emneknaggen har fortsatt å rulle også etter 2015. Under OL i Rio 2016 ble det satt i gang flere debatter i sosiale medier om medienes dekning av kvinnelige utøvere, mye på grunn av Cover The Athlete. Og også i under årets OL, har emneknaggen vært å se i de sosiale mediene – flere ganger. Dermed ser det også ut til at journalister fremdeles har en vei å gå.

TOPPFOTO: Tim Hipps