Sputnik er ikke død! Men er det plass til ham på en av hovedstadens største scener?

Av: Endre Simonsen og Endre Ugelstad Aas

Lever han enda? Ja, tro det eller ei, men det er fortsatt futt igjen i den folkekjære raketten fra Drangedal. I en alder av 75 har Sputnik stumpa røyken, kastet lisseslipset og begitt seg ut på nye eventyr. Sputnik må være en av de artistene i Norge med flest spillejobber på samvittigheten, men det er ikke hver dag at Knut T. Storbukås (som han egentlig heter) inntar scenen i hovedstaden. Men er det rom for jenka og Zanzibar-vibber på gamle ærverdige Rockefeller?

Det var derfor knyttet stor spenning til jubileumskonserten på Rockefeller 2. mai som under fanen: "En legendarisk aften med Sputnik" bar bud om gode historier og minneverdige musikalske opplevelser.

Dessverre var det lite som tydet på countryfest da Novas utsendte ankom lokalet. Foruten et par jenter ikledd cowboyhatter og en noe overivrig guttegjeng som hadde smekket på seg overollsa og børstet støvet av den gamle felleskjøpedressen, var det et heller glissent på åstedet. Men stemninga tok seg fort opp da kveldens konferansier Joakim Throndesen ønsket velkommen, og introduserte hovedpersonen opp på scenen for en aldri så liten prat.

Mannen bak en million kassetter

Han har solgt over en million kassetter, intervjuet Jon Fosse og banet vei for åpningen av Sovjetunionen. Men å oppsummere dette på under 20 minutter, når det kribler i dansebeina, er en vrien oppgave. Hvor skal man i det hele tatt begynne?

Intervjueren hadde åpenbart forberedt seg godt, og påpekte tidlig hvordan countrylegenden skilte seg ut fra sine kollegaer. Der andre norske countryartister har soknet til svenske flerbrukshaller og Erik Bye-stater, vendte Sputnik snuten østover til Moskva og den Røde Plass. Planene om å lage en musikkvideo ble raskt misforstått for å være en demonstrasjon, og den røde armé stod parat til å gripe inn. Men Sputniks musikk er av det forsonende slaget, og det tok ikke lang tid før uniformkledde soldater ble statister i en norsk landeplage.

I hvert fjerde norske hjem foreligger det mest sannsynlig en Sputnik-kassett. At lastebilsjåføren fra en liten bygd i Telemark har klart å selge over en million kassetter er i det hele tatt svært imponerende. Mannen sitter også på rekorden for flest spilte konserter på 3 dager, da han i 1993 spilte 36 konserter på 72 timer fra Mandal i sør til Tromsø i nord. Som intervjueren påpekte er mannen intet annet en et PR-geni.

Sputnik i samtale med intervjuer Joakim Throndesen.

First house og andre kommunikasjonsbyråer har mye å lære av jubilanten som omgjorde lastebilen sin til en rakett, fylte den med et lass av kassetter – som ble dumpet på utallige bensinstasjoner – og lanserte en egen trusekolleksjon som fortsatt selger som hakka møkk. I hvert tiende norske hjem finnes det nok også en Sputnik-truse. Vi kan også legge til at det finnes et eget Sputnik-museum på Bostrak i Drangedal som årlig besøkes av flere tusen countryfrelste. Her kan man blant annet se de 36 sølv, gull, diamant artisten har opparbeidet seg, samt annen rekvisita fra en lang karriere "på veien".

Vivian fikser

Bak den folkekjære artisten finnes det en driftig kvinne som skal ha mye av æren for suksessen. Siden de traff hverandre på «ei bru» for mange, mange år siden har Vivian og Knut T. holdt sammen i tykt og tynt. Vivian ordner opp og tilrettelegger for at Knut kan gjøre det han er best til, nemlig å stå på scenen. "Vivian fikser" heter det, kun gitaren og hatten er det Knuts oppgave å huske. Et levende eksempel på dette ble anmelderne vitne til når Vivian kom drassende på en blytung koffert forbi oss der vi satt. Få minutter senere stod hun på scenen og koret med ektemannen og like etter konserten var hun neimen ikke å se igjen med den samme kofferten, nå åpen og utpakket oppå et bord ved utgangen av lokalet, hvor det ble solgt bøker og Sputniktruser. Det er bare å ta av seg hatten!

Kan jeg få spille snart?

Det var en spillesugen jubilant som inntok scenen etter samtalen med Joakim Throndsen. Dette kom frem mot slutten av intervjuet:

Sputnik: Er det mange spørsmål igjen nå?
J.K: Jeg har bare et par, er du så spillekåt?
Sputnik: (kontant) JA!

Settet var tight og uten de store overraskelsene. Fra åpningen med "Lukk opp din hjertedør". gikk det i ett med den ene slageren etter den andre. Selv om mannen har en enorm katalog å velge fra (hele 23 utgivelser, kasetter/album), holdt han seg til det faste og kjære – noe annet hadde heller ikke vært å forvente på en jubileumsaften som denne. Særlige høydepunkt var "Zansibar", med tilløp til allsang i salen, vakre "Smilets land i våre hjerter" som retter tankene mot barnehjemmet Sputnik driver i Thailand; et flott prosjekt som har gitt mat og husly til flere titalls thailandske barn og "Kua mi" som fikk det til å vrikke i dansefoten.

I skyggen av Sputnik.

Sputnik er en showman og han kommuniserte godt med publikum mellom låtene. Deilig er det å være på en konsert hvor vi som tilskuere får en liten innføring i hva sangen handler om og en stadfestelse fra artisten om at denne sangen er "veldig fin". Kjemien mellom Sputnik og Vivian var også upåklagelig. Vitsene satt løst mellom de to og på et tidspunkt tok Vivian mikrofonen og dro fram en røverhistorie fra landeveien om en sjåfør som hadde hørt en hest synge nasjonalsangen. Å være på Sputnik konsert er i det hele tatt en hjertevarm og hyggelig opplevelse.

Resignasjon eller bare feil tidspunkt?

Der Sputnik leverte fra scenen kan vi ikke si helt det samme om kveldens publikum som virket fragmentert og ukonsentrert. Kanskje er det en utfordring for Sputnik at han treffer så bredt og blant så mange lag av befolkningen? Dansingen var det for det meste et kjærestepar og den nevnte guttegjengen som tok seg av, mens allsangen var forbeholdt familievennene på første rad (som forøvrig måtte gå før siste låt for å rekke toget hjem til Hadeland). Det var også noen som var misfornøyde med setlisten: "Hva? Får vi ikke hør Zanzibar en gang til?". Da kravene fra salen meldte seg svarte jubilanten bastant "Klokka er snart halv ti, jeg skal hjem og legge meg!".

Resignasjonen fra publikummet virket komplett da Ingrid på godt over 80, fra den harde kjernen på første rad, avslo blankt Sputniks invitasjon til å synge med på siste sang. Hadde hun vært 20 år yngre ville hun både ha sunget og bydd jubilanten opp på dans. Den joviale og energiske lastebilsjåføren avsluttet med å spille Skilles Johanne for 7020 gang. Og man kan undre seg om hvorfor han overgikk sitt publikum i å by på seg selv?

"Onsdag kveld er en dårlig spillekveld!" lød det kontant fra Vivian. “I fjor spilte vi på Krøsset kvelden før 1. mai. Da var det sild i tønne.” Etter konserten hadde hun styrtet til enden av lokalet for å rigge opp den sagnomsuste merchboden. Her kunne man skaffe seg både jubileumsboken og et eksemplar av de berømte trusene. Etterhvert dukket også jubilanten opp, og muren som under konserten skilte artisten og publikummet, var endelig revet ned.

Folk flokket seg rundt for å få signert bok, truse eller sikre seg en selfie for instakontoen. Den folkekjære Sputnik var i sitt ess og tok seg tid til å imøtekomme alle og enhver, selv om han stadig påpekte at han hadde en drosje å rekke. Og da han litt senere gjorde en encore opptreden på merchboden i bar overkropp, fant også Novas utsendte at det kanskje var på sin plass å foreviggjøre dette øyeblikket.

Midt under skiftinga tok jubilanten tok seg tid til å stille opp på et bilde sammen med fansen. Her sammen med den ene anmelderen.

Etter hvert forsvant jubilanten ut for tredje og siste gang, men igjen sto hans klippe i alle år, Vivian, for å tilfredsstille den mest ihuga fansen. Det virket nesten som om at det var like stort, om ikke større, å få Vivian sin autograf på trusen. Til tross for et glissent lokale og under pari stemning, var hun fornøyd. Hennes mann fikk tross alt feire sitt 75 års jubileum på Rockefeller. Men hva gjør Sputnik så spesiell at folk kommer langveisfra for å feire han? “Jeg tror det er fordi man vet hva man får. Det er ikke noe tull der. Han er ekte vare.” Det var ingen tvil om at Sputnik leverte innenfor det autentiskes stadig flytende rammer. Og kanskje det er her han faller til kort, i den ironiske diskursen hvor unge mennesker kler seg i cowboyhatter og felleskjøpsdressen og nynner på Sputniks versjon av listepop låten Fuck deg. Heldigvis spilte han ikke den.

Alle foto: Endre Simonsen