Kjærlighetsbarnet til Mazzy Star og Chris Isaak serverte klangsuppe av minimalistisk vellyd

Første gangen jeg hørte Kim Gordon synge i Sonic Youth trodde jeg det var en mann som sang med en usedvanlig spesiell og kul røst. Første gang jeg hørte Cigarettes After Sex var det omvendt. Etter første gjennomlytt var jeg bombesikker på at den silkemyke altstemmen tilhørte en kvinne. Jeg tok feil. Frontmann, vokalist, gitarist og låtskriver Greg Gonzalez er en mann. Det er noe med å ikke Google bildesøke sin nye bandoppdagelse med en gang. Mystikken kledde i alle fall Cigarettes After Sex. På Piknik i Parken ble det sikkert omvendt igjen for nye lyttere. Den sortkledde mannen med metalgitaren begynner å synge, og man tror ikke sine egne ører.

Åtte år inn i deres karriere opplevde Texasgruppa å bli en internettsensasjon. Den nedstøvete debut-EPen I fra soveromsprosjektet til Gonzalez fant sitt publikum. Dette ga han blod på tann til å endelig utgi et debutalbum. Den selvtitulerte plata tok mangt et hjerte med storm i fjor, meg selv inkludert, med sine søte og «perfekte» popmelodier, og hjerte-smerte-tekster til å drepe for. Det er kun 5 elementer som gjelder i lydbildet: clean elgitar, bass, sveve-synth, simplistiske trommer med tamburin og Gonzalez’ hviskevokal - alt sløret inn i en deilig klangsuppe av minimalistisk vellyd. Jeg trodde jeg hadde fått nok av shoegaze. Det hadde jeg tydeligvis ikke. Dette er riktignok shoegaze i slow-motion. Cigarettes After Sex høres ut som kjærlighetsbarnet til Mazzy Star og Chris Isaak.

Les anmeldelse av Colter Wall på Piknik i Parken.

På Piknik i Parken dag 2 åpner det Blooklyn-baserte firkløveret med den døsige albumfavoritten «Sunsetz», før de svever videre til tonene av den rykende ferske singelen «Crush». Fløyelsmyk vokal bysser «Crush»’s sensuelle omkved: «I wanna fuck your love slow / Catch my heart, go swim / Feel your lips crush / Hold you here my loveliest friend». Det er poetisk på grensen til klissete, men den ærlige og enkle måten det framføres på, kombinert med den akk så relaterbare forelskelsetematikken, tvinger meg til å fascineres. Låtene til Cigarettes After Sex er kliss like musikalsk. Trommisen spiller den eksakt samme trommerytmen på 95 % av materialet. Sånn sett er musikken teknisk sett ganske kjedelig. Det er dog nettopp dette som er genistreken. Der andre artister er opptatt av heseblesende variasjon lager Cigarettes After Sex seg et solid rom og blir der. Pusterom nok til å fokusere på stemningen og tekstene.

Den svartkledde kvartetten er nok ikke i sitt ess på en solfylt festivalhovedscene. De trives nok bedre på en røykfylt rockebule fylt med sine egne estetisk inneforståtte fans. Selv om Gonzalez og co produserer høyt volum, er musikken i seg selv veldig nedpå. Som seg hør og bør når man spiller søvndyssende drømmepop er det minimalt med publikumsfrieri. De trives i sin egen verden. Gonzalez tyr til et par rolige tusleturer mot scenekanten, men foruten dette står medlemmene rent og pent på sine respektive plasseringer med øynene lukket. En skravle-generende kombinasjon. Dette blir nok for lite actionfylt for festivalfolket. Prating fra publikum har dessverre tydeligvis uansett blitt uungåelig på norske utearrangement. Heldigvis står den harde fanskaren foran scena og synger med, og lager såpass mye takknemlig godstemning at frontmann Greg lirer av seg et sjeldent smil og et «thanks for being so sweet». Noe mer sier dem ikke. For min del er det helt greit. De er så søte selv atte der de står mørke og seriøse i solskinnet.

Konserten skyller forbi på et blunk som en varm dusj - en dusj av eufoni. På hitlåta «K» er dånefaktoren til å ta og føle på hos enkelte. For et mesterverk. Sukk! Tonnevis av kudos til Piknik i Parken som er eneste norske festival som har våget å booke den kritikerroste drømmepopen til Cigarettes After Sex. Først på sistelåta bryter de sin egen formell med en intens fuzza gitarsolo. Et forløsende crescendo og et perfekt punktum. Jeg løper videre for å rekke Sassy 009 med et smil om munnen og en tårevåt øyekrok.

Toppfoto: Nicole Busch