Forlagene kaster seg over norske bloggere.

Bestselgerkongene i norsk litteratur har fått en uventet utfordrer i bloggere. For noen uker siden ble visstnok hele førsteopplaget av Anniken Jørgensens bok ”Bare en natt til” revet bort under forhåndssalget, og Sophie Elises første bok ble trykket opp i 60.000 eksemplarer. Blogg-bøker er blitt den nye ungdomslitteraturen. Det er ikke utelukkende positivt.

Da Sophie Elise sin debutbok ”Forbilde” kom ut i 2016 var jeg blant mange som sikret meg et eksemplar. Boken er godt skrevet. Jeg har også lest Anniken Jørgensen sin nyutgitte og mye omtalte bok, og synes også den er basert på sterk historie. Det er ikke innholdet i bøkene som er problemet.

Problemet oppstår nemlig i det flere og flere bloggere får gi ut bøker. De siste årene har blant andre Linnea Myhre, Eirin Kristiansen, Sophie Elise, Anna Rasmussen, Fotballfrue, Pilotfrue og Anniken Jørgensen tronet bestselgerlisten, og nylig kom nyheten om at også Martine Halvorsen, og tidligere paradise-deltaker og nå blogger Isabel Raad skal gi ut bøker i høst. Med så mange kjente navn i hyllene hos landets bokhandler kan det bli vanskelig. Det er nemlig ikke bare etablerte forfattere som må konkurrere mot bloggerne. Også unge forfatterspirer må inn i kampen mot Norges største internettprofiler.

En fellesnevner for de overnevnte bøkene er at de i all hovedsak tar for seg bloggerne selv og deres liv. Akkurat som på bloggene deres. Det er sikkert vel og bra, men hvorfor holder det ikke å skrive fra seg i kanalen de allerede har etablert? Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette handler om økonomisk gevinst, for begge parter bak boken. For at forlagene tjener på salg av blogg-bøker er det ingen tvil om, men er det riktig at lettvinne bestselgere skal pushes ut i enorme mengder, bare for å tjene penger?

I VG 28.07.16, uttaler kommunikasjonssjef i Panta forlag (forlaget til både Eirin Kristiansen og Anniken Jørgensen red.anm) Kristoffer G. Dannevig at dagens bokmarked er tøft, og at det kan være nettopp bloggerne som kan redde papirformatet.

Dannevig påstår også at bloggerne ikke tar sjansen fra andre, men viser vei for unge forfattere som vil fram. Jeg lurer på hva Dannevig egentlig mener med dette. På hvordan måte viser de vei? Sier de ikke at man må ha flere hundre tusen potensielle kjøpere i ryggen, om man skal ha en sjanse hos et forlag?

Hvis det virkelig er bloggerne som redder bokmarkedet rent økonomisk, håper jeg forlagene bruker pengene de tjener på blogg-bonanzaen til å også satse på unge skribenter uten en halv million følgere på instagram. De er det nemlig mange av.