Topp 10 filmer for 2018

2018 stormer mot slutten, og selv om gode filmer fortsatt renner ut på kinolerretet, er semesteret over for oss her i Nova Noir. I år som i årene før har vi kommet frem til de ti filmene vi i dette eminente filmmagasinet mener er årets beste. Godt og blandet, her får du redaksjonens sammenlagte topp 10 filmer for 2018

10. Isle of Dogs

Twentieth Century Fox

"Isle of Dogs er alt Wes Anderson kan være; Underlig, quircky, morsom og sjarmerende. Vi følger en gjeng forlatte, syke hunder på en japansk øy lagd av søppel - et absurd konsept, men likevel blir vi presenter med en vittig og hjertevarm film. Det visuelle holder den standarden vi forventer av Wes Anderson. Her krysses scener med barneaktig sjarm med post-apokalyptisk tematikk som kunne vært tatt rett ut av Mad Max.

På skuespillerfronten har vi et stjernegalleri som høres ut som nominasjonslisten til en Oscar: Edward Norton, Jeff Goldblume, Bill Murrey, Brian Cranston og Scarlett Johansson, hvor sistnevnte spiller en femme fatale i hundeform på en utrolig troverdig måte. Skuespillerlisten biter definitivt fra seg, på samme måte som filmen i sin helhet. Likevel, til tross for enkelte scener med dystopi og gørr, så beholder filmen en myk, nærmest slapstick-aktig sjarm som virkelig holder på oppmerksomheten din."

Sondre

9. Hereditary

Nordisk Film Distribusjon AS

"Sommerens skrekkfilm nådde lista vår fordi den er alt en skrekkfilm skal være og mer. Vanligvis er jeg skeptisk til skrekkfilm, og det skal mye til før jeg går så langt som å si at én kan være en av årets filmer, men det gjør jeg altså med Hereditary. Den er skummel, uten å være billig, stressende, uten å være tilseggjort, og den er rar og uforutsigbar. Med interessante karakterer, underdrevet drama, som senere eksploderer i ekstatisk skrekk har den så og si alt som gjør en god skrekkfilm. Den sparer på kruttet ved at den holder igjen på "skumle" scener. Til gjengjeld drar den disse scenene lenger enn du skulle trodd, noe som gjør at filmen får et deilig særpreg. Det som også får Hereditary til å skille seg ut, er den litt malplasserte humoren, med øyeblikk som gjør deg usikker på om du skal holde pusten eller le, som kan på et vis minne om fjorårets skrekkfavoritt Get Out. Absolutt en av de kuleste filmopplevelsene jeg har hatt i år, og Hereditary er en umiddelbar klassiker i vår bok"

Miriam

8. A Quiet Place

Paramount Pictures

"A Quiet Place er en film som virkelig vekte frykt hos meg som seer. Som regel ler jeg vekk frykten når jeg ser på skrekkfilm, men lyddesignet på denne filmen er så intens at den stoppet meg fra å snakke eller bevege meg i frykt om å lage lyd. Regissør og i rollen som familiefar John Kransinski, best kjent som Jim Halpert fra The Office, har klart å lage en gjennomtenkt og smart skrekkfilm som ikke låser seg på jumpscares for å få publikum nervøse. Med en vanlig barnefamilie i sentrum, der datter Regan (spilt av Millicent Simmonds) er døv, blir mangelen på hørsel et godt virkemiddel uten at Reagen sitter igjen som "den døve karakteren". Som en som er kraftig lei av de standardiserte skrekkfilmene lagd med lite lidenskap, var A Quiet Place en etterlengtet seier for skrekkfilm."

Hannah

Delt 7. Bohemian Rhapsody

Twentieth Century Fox

“The only thing more extraordinary than their music, is his story” sies det i en trailer til filmen. Og de har helt rett. Filmen byr på fantastisk innsikt i kjærlighet som er «mer enn forelskelse», men også en enorm ensomhet. Utrolige skuespillerprestasjoner av først og fremst Rami Malek som Mercury, kombinert med spektakulære scener fra show og øvingslokaler, utrolig musikk og fargerike relasjoner, gir filmen et innblikk og en forståelse for Freddie Mercurys forhold til andre og ikke minst seg selv. Freddie Mercury fremstår som et menneske som ønsker, og forsøker å leve livet til det fulle, og være seg selv såkalt hundreogti prosent, med de opp- og nedturer det kan by på. Han brøt normer og stereotyper, og ble ikonet for dem som sitter på bakerste rad og de som ikke alltid passer helt inn. Bandet jobbet konstant for nyskapelse og for å aldri la seg definere, og det treffer hardt inn i millennial-sjela. Det hele blir en opplevelse uten like. Det er definitivt nå du skal dra hjem og ransake mor og fars gamle CD-hyller og blåse støv av Queen-platene. Legenden – og showet – definitely goes on.

Hedwig

Delt 7. Avengers: Infinity War

Marvel Studios

"Idet Marvel begynte å runde av nest siste fase av et tegneseriebasert filmunivers verden tidligere ikke har sett maken til, var det til gjennomgående lunkne forventninger fra Noir-redaksjonen. Den røde tråden som strakk seg gjennom det som nærmet seg tjue filmer hadde lenge vært åpenbar, og vi følte at en liten shake-up var på plass for å puste liv i historien om The Avengers. Heldigvis var det akkurat det vi fikk. Infinity War spilte stort og trakk frem risiko og konsekvenser for heltene vi har sett triumfere gang på gang i en grad som til nå er uten sidestykke i Marvels cinematiske univers. I tillegg til å være filmen i serien med desidert størst baller ble publikum godt kjent med den gale titanen Thanos, en bad guy som etter Marvels standarder er spesielt vellagd og nyansert. Avengers: Infinity War står på den solide formelen som har blitt finpusset av sine forløpere, men er ikke redd for å slå sprekker i den. Når det er sagt kommer neppe den som ikke har latt seg overbevise av Marvels fyrverkerier så langt til å la seg overbevise denne gangen heller, men til tross for dette står filmen som en av deres sterkeste produksjoner og bringer som alltid et helvetes show."

Kim

5. I, Tonya

Nordisk Film Distribusjon AS

"I filmen I, Tonya, møter vi den verdensberømte og mye omdiskuterte kunstløperen Tonya Harding. Allerede som 4-åring har hun blitt kastet ut i kunstløpmiljøet, hvor hun fort utmerker seg blant de andre barna. Med en nådeløs og utålmodig mor blir treningen fort den mest omfattende delen av livet hennes, og det tar ikke lang tid før Harding konkurrerer på høyt nivå. Harding selv spilles av den egentlig litt for nydelige Margot Robbie, og rollen som moren hennes er mesterlig utført av Oscar-vinner Allison Janney. Filmen om Tonya Hardings liv handler ikke bare om en tøff oppvekst med en voldelig mor, og senere også et voldelig ekteskap, men også om den legendariske hendelsen hvor Hardings største konkurrent, Nancy Kerrigan, blir forsøkt sabotert rett før uttaket til OL i 1994.

Filmen er en dramatisk, provoserende, men også hysterisk morsom fortelling om livet som underdog med sinneproblemer. Til tross for at karakterene til tider virker svært karikerte, viser autentiske intervjuer under rulleteksten at her har det vært lite rom for overdrivelse. You just can’t make this shit up. Selv for oss som ikke er gamle nok til å huske Tonya Harding fra Lillehammer-OL, er filmen en must-see."

Tone

4. Phantom Thread

United International Pictures

"Phantom Thread" forklarer ikke, den forteller. Paul Thomas Anderson holder seg på et stødig nivå som filmskaper, og leverer en jevnt over kraftfull film som engasjerer nysgjerrigheten og fascinasjonen fra scene til scene. Tilskueren transporteres gjennom en svært levende utgave av 50-tallets London, der Daniel Day-Lewis portrettering av den høyt aktede kjolemakeren Reynolds Woodcock føles som en illustrasjon på grenseskillet mellom galskap og genialitet, mye likt ryktet til skuespilleren selv. Vicky Krieps kommer med sin Alma inn og portretterer også en karakter preget av uklare linjer. Linjer mellom maktesløshet og viljestyrke, skjønnhet og sannhet, kjærlighet og lidenskap. Pakket inn i noe av det flotteste arbeidet en kostymeavdeling noensinne har prestert, lagt over blendende vakker filmmusikk fra Johnny Greenwood, så står Phantom Thread solid som en av årets beste filmer."

Bjørn

3. Three Billboards Outside Ebbing Missouri

Twentieth Centurty Fox

"Det er noen ganger man tenker at en film vinner Oscarer fordi den er et ’Oscar-bait’. Flere ganger er det sant, ikke denne gangen. Three Billboards Outside Ebbing, Missouri tar for seg Mildred (Frances McDormand) sin kamp for datteren sin som ble utsatt for mordvoldtekt. Uten svar føler hun seg håpløs og går i mot lokale autoriteter ved å sette opp de titulære tre reklameplakatene, som setter lokalpolitiet i dårlig lys. Dette setter i gang en enorm konflikt og emosjoner i lokalmiljøet.

Filmen tar opp et ekstremt vanskelig og viktig tema, og det beste med filmen er dens evne til å bruke humoristiske scener der man kanskje tenker det er upassende, men det er det som løfter filmen til det den er. Regissør Martin McDonagh er kjent for sin vittighet gjennom filmene In Bruges og Seven Psychopaths, og da dette var mer rene komedier imponerer McDonagh med å debutere med en seriøs film hvor han likevel klarer å uttrykke sin komiske sans. Filmens manus, tematikk, vittighet, og McDormands og Sam Rockwell sine skuespillerprestasjoner, som for øvrig vant Oscar for beste kvinnelige skuespiller og beste mannlige birolle, gjør Three Billboards Outside Ebbing, Missouri til en av årets beste filmer."

Ludvik

2. Lady Bird

United International Pictures

"Greta Gerwigs debutfilm er en fantastisk «coming-of-age»-fortelling, med en litt for gjenkjennbar skildring av den tiden i livet hvor man er på sitt verste. Saoirse Ronan (Brooklyn, Atonement) spiller den livlige, energiske, ambisiøse og selvsentrerte tenåringen Lady Bird med slik overbevisning og dybde at det gjorde henne fortjent sin tredje Oscar-nominasjon. Filmen er velspilt, velskrevet, velregissert, og generelt bare utrolig vellaga. Grunnen til at denne er så høyt på vår liste er at den får deg til å simultant cringe over å bli minnet på hvor kjip du selv var som tenåring, savne tilbake til den tiden, og å ville ringe mamma og gi henne en klem. Hovedrollen i filmen er Lady Bird, men den handler vel så mye om det vanskelige mor-datter-forholdet, der de begge strever med spenningsforholdet mellom å finne seg selv, individet, og rollen som mor/datter. Filmen er, slik som Lady Bird selv, kompleks, med lag av varme, skam, humor, frustrasjon, sårbarhet, forhåpninger og kjærlighet. Det som virkelig gjør Lady Bird så bra er at den ikke bare er gjenkjennbar, men at den også klarer å skape sin egen unike plass blant rekken av oppvekstfilmer, med sine ærlige skildringer, rare «Greta Gerwig»-humor, og velutviklede karakterer utover bare hovedrollen. Lady Bird er filmen som passer til enhver anledning, for alle, og er en av årets beste filmer."

Miriam

1. Call Me By Your Name

United International Pictures

"Nova Noirs favorittfilm fra 2018 er fortellingen om en uforventet sommerflørt i Italia på 1980-tallet. Elio, spilt av Timothée Chalamet, er en 17 år gammel gutt som tar livet med ro på foreldrenes luksusvilla. Han aner fred og ingen fare inntil arkeologistudenten Oliver (Armie Hammer) dukker opp for å jobbe med Elios far. I løpet av noen knappe uker utfolder det seg en intens gnist mellom dem, først som rivaler og til slutt som elskere.

Det som gjør Call Me By You Name til den beste filmen i år er måten den påvirker publikum på. Filmen er en ærlig og troverdig fremstilling av ens første forelskelse. Usikkerheten, skjørheten og lidenskapen. Luca Guadagninos mesterverk er ikke bare viktig fordi den portretterer et homofilt forhold, men legningen til karakterene nevnes så vidt. Endelig en skeiv kjærlighetshistorie, som ikke handler om å være skeiv. I tillegg har ikke filmen dårlig tid. Når Elio og Oliver er på sykkeltur, snurrer kamera helt til de forsvinner i horisonten. Fortellerstilen gir publikum tid til å nyte en scene fullt ut. Labyrinthuset, den eldgamle landsbyen, grønne fjellturer og en varmende peis."

Ina

Headerbildet: Nordisk Film Distribusjon AS