Medlemmene i Skallebank har vært på reise og dokumentert det gjennom både bilder, tekst og opptak. Sjekk ut gjengens jordferd om du er interessert i geografi, opplevelser og ulike personligheter.

ANJA LOCKERTSEN I HELSINKI

Da jeg bestemte meg for å dra til Helsinki, var det fordi jeg aldri hadde vært der før. Men da jeg kom fram, viste det seg at jeg hadde vært i byen før. To ganger. Jeg var litt usikker (se bilde) på hvordan jeg skulle takle dette. Jeg skulle jo oppleve en helt ny by for første gang, men nå måtte jeg omstille meg til å oppleve en 500 år gammel by for tredje gang.

Det kan være vanskelig å innse at reisemålet ditt ikke er helt det du trodde det skulle være, men dette umuliggjør ikke sjansen for å ha det hyggelig. Noen hyggelige ting jeg gjorde selv om jeg hadde vært i byen før: kjøpte falafel (en finsk nasjonalrett i Finland), danset (finsk nasjonalfenomen) og sa hallo til finske mennesker (finsk høflighetstradisjon).

Mine reisetips til deg som skal reise:

1) Sjekk at byen du skal til er det den utgir seg for å være.
2) Ikke la deg lure! Mange blir lurt på reise, men ikke la dette skje!
3) Husk lesestoff og tilhørende toalettsaker.

SILJA FURSET I KØBENHAVN

København er en av mine favorittbyer. Man kan sykle, drikke, drikke mens man sykler og simpelthen ha det “sjovt”. Jeg hadde aldri trodd det var her jeg skulle se noe så fantastisk; den største søylen noensinne.

Jeg ble rett og slett bergtatt av denne fagre søylen i København-natten. Se på bildet hvor svær den er! En diameter på to meter, eller 80 tommer, måleenheten jeg foretrekker å benytte. Søylen var fabelaktig proporsjonert og ekstremt behagelig å holde rundt. Jeg ble stående og beundre denne søylen, fascinert over at noen har bygget noe så majestetisk, og at det finnes en søyle i størrelse XXL her i København. Før jeg visste ordet av det, omfavnet jeg den, uvitende om at norske søyler aldri ville bli det samme (jeg har sett norske søyler nå og jeg kan bekrefte at de er mindre).

Det finnes også andre kule søyler i verden. Men ingen som denne. En uforglemmelig reisning.

HANNA DOKKEN I NEW YORK

I New York er det svingdører. Veldig mange svingdører. Men dørene svinger ikke automatisk, sånn som de gjør i Norge. Nei, i New York må du svinge døra di sjøl. Skikkelig analoge greier. Hvorfor er det sånn? Aner ikke.

Det finnes heldigvis en helt logisk løsning på problemet, skulle du slite med å åpne dører med dine egne hender: the doorman. Spiderman kan skyte spindelvev og bla bla bla. The doorman, han kan åpne døra for deg. Før han gjør det, sier han "how are you?" når du går forbi i gangen på vei ut. Da må du raskt svare tilbake "I'm fine, how are you?"

Du trenger ikke svare på spørsmålet på ekte. Helst bør du unngå det, med mindre du åpenbart ikke har det bra. Ellers er det faktisk veldig rart om du svarer sannferdig på spørsmålet. Du trenger heller ikke å stoppe opp og vente på at the doorman skal svare på sitt eget spørsmål, det hadde vært enda rarere.

Men du må uansett svare "I'm fine, how are you?” når du blir spurt, noe annet er veldig frekt. Tonefallet ditt kan avsløre at du er totalt uinteressert, det går helt fint, men dersom inngangspartiet i ditt tilfelle er overdimensjonert, bør du helst ROPE HØYT. Hvis du mumler eller svarer i et normalt stemmeleie, kan det hende at the doorman ikke hører deg, og det er enda frekkere enn å svare ærlig når du blir spurt om hvordan du har det.

Dersom du syns det blir unødvendig masete og klient å rope høyt at du "har det bra" til fremmede mennesker hver eneste gang du går inn eller ut av en dør, kan du etterhvert slutte. Dette er åpenbart toppen av frekkhet og høyst upassende, så det anbefales ikke.

Mitt tips er å pakke med seg ørepropper når du reiser til New York. Pass på at øreproppene er synlige når du går inn og/eller ut av svingdører. Da kan du late som at du "ikke hører eller ser" mannen som roper til deg i gangen. Mannen i gangen vil åpenbart forstå at du hører og ser han likevel, men etter et par dager vil han forstå. Plutselig sier han bare "hi miss!" når du går forbi i gangen og du kan nikke eller bare mumle et svakt "hei" tilbake, akkurat som i Norge.

AKSEL KORNELIUSSEN I EDINBURGH

Jaja, da var det endelig på tide med ei god gammaldags utenlandsreise. Årets tur gikk til Skottlands hovedstad; Edinburgh. Alt i alt en flott by med flotte turistattraksjoner, fine butikker og fete pubber. Med så mye kule ting å gjøre var det ikke vanskelig å kose seg. Det dukket riktignok opp et problem, og et ganske stort et også. Et av mine hovedmål med Edinburgh-turen var å ta nytt profilbilde til Facebook, men dette viste seg dønn umulig.

Les saken om hvordan jeg glemte hvordan man smiler pent.

MATHILDE VIK I ÅS

Jeg er veldig glad i Ås som studiested, men kan jeg elske det som bare et sted? Det kan du finne ut i mitt postkort fra landlige Ås, nærmere bestemt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Som turist i egen studie”by” får jeg sett en annen side av det stolte lærestedet som ligger gjemt blant åkre og traktorer, Oslo og Østfold, UiO og NTNU, klar til å ta den som vil være der, i mot.

INGEBORG SLEIPNES SIVERTSEN I PARIS

Hovedårsaken for at jeg dro til Paris, var for å finne meg selv. Kort tid etter min ankomst i byen ble det klart for meg at var blitt Ada Sundby, prisvinnende nettjournalist for Radio Nova. Tiden min videre i Paris ble så klart preget av dette, men ikke i så stor grad at jeg ikke kan fortelle litt om det. Paris er en flott by å besøke. Her er det mye å se. Ting jeg så i Paris:

• Eiffeltårnet
• Notre Dame (før den brant ned)
• Triumfbuen
• Avenue des Champs-Élysées
• Louvre
• Bydelen Montmarte

Paris var en flott by, som alle burde besøke. Et praktisk tips for alle som har lyst til å dra til Paris er å ta med seg noen som kan snakke fransk. Dette gjør at du ikke trenger å snakke direkte til noen franskmenn og kan oppleve byen med din helt egen tolk. Bon voyage à Paris, connards moche!

ADA SUNDBY I TOKYO

Travle, teknologiske, tradisjonsrike Tokyo. En verdensmetropol, en by med aftensol, et velstandssymbol. 13 millioner innbyggere, og jeg skulle bli en av de for en uke, i 東京, den «den østlige hovedstad».

Følelsen av å være i Tokyo var for meg som Sakura - flyktig - men dette kan skyldes at jeg kun var der en uke. På tross av ukesbegrensningen, stoppet ikke det meg i å oppleve, leve, pulsere, vivere, puste, ånde, være Tokyo.

Kun etter en dag brukte jeg fraser som konnichiwa for å hilse, og arigato eller domo arigato for å takke personer som hadde gjort meg en tjeneste (det være seg servere meg mat eller sjekke meg inn på hotell).

Jeg lærte meg å leve som en Tokyóer, og Tokyo lærte meg ting ingen andre kunne lært meg (konnichiwa og (domo) arigato).

Domo arigato for at du er deg Tokyo. Du er så konnichiwa.