Etter at Disney begynte å lage live-action av sine animasjonsfilmer, slik som Jungelboken, Askepott, Alice i Eventyrland og Dumbo for å nevne noen, har også Aladdin kommet i ekte form. Denne er kanskje også den aller beste av de så langt?

"Gaterotta" Aladdin (Mena Massoud) og apen hans Abu lever av å stjele, men drømmer om å en vakker dag få ta en fot innenfor det vakre palasset i Agrabah. Når han møter en jente på markedet som viser seg å være prinsessen Jasmin (Naomi Scott), datter av den mektige sultanen, blir han stormforelsket. En dag blir han (u)heldigvis sendt av den maktsyke Jafar (Marwan Kefari) ute i ørkenen for å stjele en magisk lampe som vil gi stor makt til den som gnir på den.

...resten av historien regner jeg med de fleste kanskje er kjent med? Disney-klassikeren er fra 1992 og denne live-action filmen har gjort helt den samme filmen bare ut i det virkelige liv, dog med noen endringer her og der. Gode (!) endringer, vil jeg trygt si. Selv om den nylig utgitte live-action filmen om Dumbo ikke falt helt hjem hos de aller fleste, så vil jeg si Aladdin har gitt nye forventinger til de neste live-action filmene.

Will Smith spiller rollen som den magiske ånden Genie. Foto: Courtesy of Disney

Skepsis som drar seg raskt opp

Jeg skal innrømme: jeg var selvfølgelig litt skeptisk, men hvordan kan man unngå? Skeptisk til Will Smith i rollen som Genie, som i utgangspunktet Robin Williams er mest kjent for i rollen (R.I.P), de musikalske scenene, og live-action av en kjent animasjonsfilm sånn generelt. Men jeg skal også innrømme: jeg koste meg som bare pokker.

Jeg finner nemlig ikke mange feil i denne filmen, og heller ikke i historien som er gjenfortalt. Jeg fulgte nøye med over hvor likt det skulle være som originalen og jeg tok meg ofte i å være litt skuffet om det ikke var akkurat det samme. Men, jo lenger ut i filmen man kom, jo bedre ble det. Og slutten skuffet meg heller ei.

Smart filmatisk og gode poeng

Regissør Guy Ritchie har tenkt godt og fått til gode, minneverdige øyeblikk, enda han har gjort små forandringer. Det er blant annet en ny rollefigur, nemlig tjenestepiken til Jasmin, Dalia (Nasir Pedrad), som får en stor interesse for Genie i menneskeform og visa versa, og ikke minst Jasmin sin rolle og karakterutvikling.

I animasjonsfilmen er det kjent at Jasmin må gifte seg med en prins som da får ta over etter faren. Dette er hun ikke særlig begeistret over. Hun blir for det meste bedt om å holde kjeft og får høre at hun kun er til å se på, ikke til å høre på. Forskjellen i 2019-versjonen er at hun selv ønsker å bli sultan og kunne styre Agrabah slik hun mener det skal bli styrt og bli tatt vare på. Hun viser at hun er selvstendig og hever overraskende nok stemmen, som faren etterhvert legger godt merke til og blir overbevist av. Et godt poeng som viser skikkelig girlpower som igjen gjør slutten litt mer original enn selve originalen. En god liten plot-twist gjort, vil jeg si!

Jasmin og Aladdin på markedet i byen Agrabah, spilt av Naomi Scott og Mena Massoud. Foto: The Walt Disney Company

Overraskende lite å hakke på

Teknisk undrer jeg mye på hvordan ting egentlig ser ut på selve settet da det er mye CGI og grafikk. Imponerende og sykt fett. Ellers er det god kameraføring med variasjon, fantastisk lyddesign og ikke minst god musikk, og overraskende gode vokaler av skuespillerne! Skuespillerprestasjonene skal man heller ikke klage på, de funker rett og slett supert til de originale karakterene. Det er dog noe høy kleinhetsskala på noen av nummerne som føltes litt for teatralske, selv om favorittscenen min definitivt var når "Prins Ali" ankommer palasset og introduserer seg. I tillegg er det masse god og passende humor. Jeg tok meg hvertfall i å smile masse og måtte nesten passe på å ikke le for høyt (ikke spør hvorfor, jeg elsker jo å le??).

Likevel er det noe jeg mangler... akkurat som det er noe krydder som jeg mangler smaken av, men hvilket krydder det er snakk om er jeg jammen usikker på, enn så lenge. Kanskje litt skepsis som tok over? Noen litt for kleine dansenummer? Og et par dårlige grafikk-jobber innimellom? Kanskje det smaksettes litt mer når jeg ser filmen på ny...? For er det noe jeg er så er det å være sulten på å se denne igjen!

Alt i alt: absolutt en film å anbefale både barn og voksne, det er en god throwback til barndommen, en rågod og vakker historie, samt noe å virkelig benke seg til i sofaen med både varmt, smørduftende popkorn og en kald, smaksatt brus.

9/10 ♥

Norgespremiere: 22. mai

Toppfoto: The Walt Disney Company