Tips til (den feministiske) sommerferiepraten

Har du tatt sommerferie og føler du ikke har noe nytt å komme med på den feministiske fronten? Her er et knippe (tilfeldig utvalgte) saker fra den siste tiden som kanskje kan hjelpe deg på vei.

Mindre amerikansk bistand gir flere aborter
Regelen som er mest kjent som «The Global Gag Rule» (Den globale munnkurv-regelen) ble først lansert av president Ronald Reagan i 1984. Siden da har regelen blitt fjernet av demokratiske presidenter og gjeninnført av republikanske, sist av Trump-administrasjonen i 2017. Regelen forbyr offentlig amerikansk støtte til organisasjoner i utlandet som driver med opplysningsarbeid om reproduktiv helse, utdeling av prevensjon og helseinformasjon – dersom organisasjonens arbeid også innbefatter opplysning om abort.

Nylig publiserte tidsskriftet The Lancet Global Health en studie som viser at regelen har ført til 40 prosent økning i antall aborter i land som har vært avhengige av bistand fra USA, USA aid policy and induced abortion in sub-Saharan Africa: an analysis of the Mexico City Policy.

Studien har sett på perioden 1995-2014, og finner at antallet aborter var 40 prosent høyere mellom 2001 og 2008, da regelen gjaldt, enn i de andre periodene man så på. Studien finner også at det i årene 2001 til 2008 var en nedgang i bruk av moderne prevensjon på 13,5 prosent, og en økning i graviditeter på 12 prosent.

Tor-Hugne Olsen, daglig leder i organisasjonen Sex og Politikk, har uttalt til magasinet Bistandsaktuelt at «alle våre søsterorganisasjoner som mottok støtte fra USA har mistet all sin støtte» etter den siste gjeninnføringen av the Global Gag Rule.


Kvinner i Chicago demonstrerer mot den såkalte Global Gag Rule i mai 2018. Foto: Charles E. Miller.

BTW: 11. juli skulle Ohios nye abortlov tre i kraft. Dette er nå midlertidig blokkert av en føderal dommer mens et søksmål fra Planned Parenthood og American Civil Liberties Union behandles.

Den vedtatte loven innebærer et forbud mot abort etter at man kan høre fosterets hjerteslag, noe som gjerne skjer etter seks uker. Lovforslaget ble signert av den republikanske guvernøren Mike Dewine i april.

Lederne av EU-landene foreslår en kvinnelig leder for EU-kommisjonen
For første gang er det foreslått en kvinne som ny leder av EU-kommisjonen, tyske Ursula von der Leyen. Leyen tilhører Merkels kristendemokratiske parti (CDU), og har sittet i den tyske regjeringen siden Merkel kom til makten i 2005. I 2013 ble hun, som første kvinne, utnevnt til Tysklands forsvarsminister.

Leyden regnes som en reformator innenfor CDU, blant annet i familiepolitikken, og skal blant annet være hyllet for å sin likestillingspolitikk.

Politico har laget en oppsummering av hennes tidligere uttalelser på ulike politikkområder, deriblant likestillings- og LHBT-feltet, som du finner her.


Tyske Ursula von der Leyen er foreslått som ny leder av EU-kommisjonen. EU-parlamentet skal stemme over de foreslåtte lederne i løpet av juli. Foto: Olaf Kosinsky / Wikipedia.

Voldsutsatte får gratis kennelplass til kjæledyrene
«Veterinærer kan være de første som oppdager vold i familier. Nå trekkes de inn i arbeidet mot vold,» skrev Aftenposten for litt over et år siden.

Ifølge Tove Smaadahl, daglig leder ved Krisesentersekretariatet, er det mange som ikke tør anmelde voldelige forhold «blant annet i angst for at noe skal skje dyrene deres». Også Åshild Roaldset, leder av Dyrebeskyttelsen Norge, uttalte den gang at mange voldsutsatte mennesker ikke reiser fra dyrene sine.

Hittil er det bare krisesentrene i Oslo og Agder som har hatt tilbud om gratis plass på kennel til kriseutsatte dyr. Nå skal ordningen utvides til å gjelde Trondheim, Bergen og Tromsø, ifølge Aftenposten.


Flere som opplever familievold kan nå få gratis opphold for kjæledyrene sine. Ordningen finansieres av selskapet Stormberg. Foto: Hazel W.

En liten opplysningssak til slutt
For ti år siden innførte Honduras, som det eneste landet i Latin-Amerika, et forbud mot bruk av angrepiller (emergency contraception).

Loven, som ble vedtatt av kongressen, ble opprinnelig stoppet av daværende president Manuel Zelaya, som mente loven ikke var i tråd med kvinners rettigheter. Etter at et militærkupp kastet den demokratisk valgte presidenten i juni 2009, ble loven likevel innført.

Loven innebærer et forbud mot reklame, bruk, salg, distribusjon og kjøp av angrepiller, og omfatter også kvinner og jenter som blir utsatt for voldtekt. Angrepillen er dermed kun tilgjengelig på det illegale markedet, og prisen tilsvarer ofte så mye som en dagslønn.

Loven har av katolske og evangeliske prester blitt omtalt som en «abortpille», men også konservative leger og politikere har flere ganger uttalt at pillen forårsaker abort, infertilitet og kreft. I april i år lanserte aktivister en ny kampanje med formål å legalisere angrepillen og gjøre en slutt på de feilaktige mytene om angrepillen.

Honduras har i dag et totalforbud mot abort, og ifølge Thomson Reuters Foundation er det liten sannsynlighet for noen oppmykning i de strenge abortreglene.

Landet har en av de høyeste ratene for tenåringsgraviditeter i Latin-Amerika. I 2017 ble mer enn 30.000 jenter under 20 år, gravide. 800 av disse var jenter i alderen 10-14 år. Det er estimert at det utføres mellom 50.000 og 80.000 illegale aborter i året.

Foto øverst: London desember 2018, Flickr.