Endelig har live-action versjonen av storfavoritten fra barndommen, nemlig Løvenes Konge, kommet ut for verden å se. Ventetiden har vært lang og spennende, og dessverre også nokså skuffende for en del.

Jon Favreau har stått for regien til live-action versjonen av animasjonsfilmen fra 1994 med flere store roller som stemmeinnehavere, blant annet Donald Glover, Beyoncé, Billy Eichner, Seth Rogan, James Earl Jones og Chiwetel Ejiofor som spiller de største rollene som Simba, Nela, Timon og Pumbaa, Mufasa og Scar.

Handlingen kjenner nok de fleste til, og her er spesielt den aller første scenen nesten identisk til animasjonsfilmen. Foto er til og med så levende at man nesten skulle trodd man så på bilder fra Animal Planet eller Discovery Channel. Filmen varer til forskjell fra animasjonsfilmen i 1 time og 58 minutter, 30 minutter lenge enn originalen. Dette selv om hele filmen omtrent er helt lik foruten noen små nye scener, noen nye locations, et par nye sanger og at det, klart nok, ikke er tegnet. Mange av de kjente øyeblikkene skulle gjerne ha vart lenger og ikke brått bli avbrutt, slik det ofte ble gjort.

Det overrasket meg også at min personlige favoritt-scene var kuttet helt vekk (Rafiki til Simba med den kjente frasen: "the past can hurt, but the way I see it you can either run from it or learn from it"). Skuffende. Kunne også ønske det var mer å nyte av de viktigste øyeblikkene når det først skal bli laget en remake.

Foto: Walt Disney

Mer levende animasjon

Jeg vil si at tegnefilm-versjonen også føles, ironisk nok, mye mer levende. Ansiktsuttrykk og gestikulasjoner blir naturligvis savnet i den nye versjonen og mye av personligheten til karakterene forsvinner dermed. Man trenger rett og slett ikke en ny versjon med levende dyr, spesielt om det ikke kan gjenspeile det som nettopp gjorde tegnefilmen så god, hvertfall etter min mening. Det er godt programmert, fortsatt fantastisk musikk (cred til Hans Zimmer som vanlig), morsomme fraser og gullkorn, samt en både utrolig trist og fin historie vi alle kjenner til, enten det er animert eller med "ekte dyr".

Nostalgiske minner og tilbakeblikk

Jeg gråt likevel masse gjennom filmen. Sånn flaut mye faktisk. Det er trossalt min favoritt-Disneyfilm som, som alltid, treffer meg rett i hjertet, og med akkurat samme handling så var ikke dét overraskende at skulle skje igjen. Allerede etter minutt nummer to kjente jeg tårene presse på av nostalgi og tilbakeblikk til barndommen. Selv om jeg visste akkurat hva som kom til å skje, som kanskje ødela noe av spenningen, så hadde jeg likevel hjertet i halsen på noen punkt da jeg kjenner så godt til filmen fra før. Filmen er for all del underholdende, det er en koselig, fin og trist film, og den er godt laget i 2019-form. Likevel slår animasjonsfilmen alle høyder. Om du står mellom å velge å se den gamle eller nye versjonen så nøyer det seg i all grad å bare se tegnefilmen på nytt. Og det er akkurat det jeg selv skal gjøre neste gang - mimre tilbake til barndomsminnene nok en gang, med 1994 versjonen på Viaplay.

Foto: Walt Disney

Det skal likevel sies - gøy å se en versjon av denne filmen med ekte dyr, med nyere teknologi og med en nyere tolkning, men den er likevel unødvendig å lage om det ikke skal bli gjort bedre og smartere enn dette. Men hva det er som mangler for å gjøre den bedre kan gjerne diskuteres. Litt originalitet på maten? Strøslet med noen nye vrier eller plot-twists? Eller generelt bare mer personlighet og lengre øyeblikk?

Score for selve filmen (tegnefilmen, med andre ord) vil jeg selvfølgelig gi en 10/10.
Live-action-versjonen får nøye seg med en 6/10.

Premiere 17. Juli.

Toppfoto: Disney