Dronningen

En svimlende fortelling om lyst og makt.

May el-Toukhys «Dronningen» er beskrevet som en dramafilm, men på grunn av oppbygningen og dramaturgien minner den delvis mer om en skrekkfilm. Du vet at noe forferdelig skal skje allerede før filmen begynner. Du vet at alt kommer til å rakne, men som i god skrekkfilm lar du deg allikevel forføre inn i en falsk trygghetsfølelse, før det hele kommer rasende sammen.

Anne (Trine Dyrholm) bor med ektemannen Peter (Magnus Krepper) og deres to døtre i et vakkert, minimalistisk hjem med panoramavinduer omringet av drømmende løvtrær. De lever et lykkelig og velstående liv sammen, men harmonien brytes når Peters tenåringssønn Gustav (Gustav Lindh), kommer for å bo med dem. Blant barmhjertig karakterbygging og scener så pene at de tar pusten fra deg, glemmer du at dette ikke er noen koselig familiefilm. Godfølelsen strippes derimot bort i det Anne forfører Gustav.


Foto: Rolf Konow/Storytelling media

Bildene av solfylte dager med bading og lek skaper en idyllisk setting som står i skarp kontrast til det mørke temaet. Selv om filmingen er gjennomgående vakker og designet med presisjon, gjør ikke det stilrene utrykket at filmen blir noe mindre ekkel. Filmens ubehagelige natur beveger seg og endrer seg i art gjennom historien. Den river tak i deg for ikke å gi slipp. «Forholdet» mellom Anne og Gustav blir på ingen måte romantisert eller bagatellisert, men det skulle vel bare mangle. Filmen tar tematikken seriøst når den ikke lener seg på billige eksposisjoner eller melodramatiske scener. Historien tar seg god tid og er nedslående realistisk.

Den danske filmen har gått festivalrundene og har vunnet prestisjetunge priser, deriblant publikumsprisen ved Sundance Film Festival og hovedprisen, publikumsprisen og beste skuespiller ved Gøteborg Film Festival. Den sistnevnte gikk til Dyrholm, og det er ikke vanskelig å se hvorfor. Hun spiller familiens matriark og manipulator med finesse og dybde, og viser skuespillerferdigheter i verdensklasse. Måten hun bygger både sympati og hat i seeren eleverer historien på en måte som er mektig imponerende. Samspillet med medskuespillerne Lindh og Krepper, er upåklagelig, og alle tre gjør gripende prestasjoner.


Foto: Rolf Konow/Storytelling media

Regissøren og skuespillerne tar deg mesterlig med på en fatal reise, der de drar deg med i lysten, skammen, frykten og forferdelsen i så grad at det nesten blir kvalmende. Filmen er uimotståelig oppslukende. Komponert med enorm overbevisning, trollbinder den seeren, tross enormt ubehag. «Dronningen» er rett og slett utrolig.

Karakter 9/10

Hør hele anmeldelsen og mye mer i ukas sending av Nova Noir:
Klarte ikke embedde https://soundcloud.com/oembed?format=json&url=https://soundcloud.com/novanoirpodcast/kongelige-pa-film :(

Toppfoto: Rolf Konow/Storytelling media