– Vi har kjempet i skyggen av norsk kvinnebevegelse, og for å skape vår plass i kvinnebevegelsen.

– Også i Norge er det lett å glemme at vi kommer fra forskjellige steder i verden, med ulike erfaringer, når vi snakker om likestilling og feminisme.

Fakhra Salimi er en ganske livlig og engasjert dame, med et stort hjerte for de som trenger henne. Som leder av MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, har hun vært med å fronte feminisme og likestilling på vegne av norske minoritetskvinner siden slutten av 70-årene.

Behov for en handlende organisasjon
I 1979 var Salimi med å starte Foreign Women’s Group (FWG). Gruppen bestod av kvinner fra ulike kulturer, og de kom fra USA, asiatiske og afrikanske land. I utgangspunktet var FWG ment å være et sosialt samlingsted for minoritetskvinnene. Det tok likevel ikke lang tid før de så behovet for en organisasjon som aktivt jobbet for å bedre minoritetskvinnenes forhold i Norge, og kjempet for disse kvinnenes rettigheter.

– Den gangen var vi ikke på dagsorden i det hele tatt. Å sette minoritetskvinners saker på dagsorden, bare for å synliggjøre våre egne stemmer, det var et enormt stort arbeid, forteller Salimi.

– Om mediene skulle lage en sak om minoritetskvinnene, var det etniske norske menn som ble brukt som eksperter. Vi var aldri til stede.

Fakhra Salimi var med å opprette MiRA-senteret i 1989, som en videreføring av Foreign Women’s Group. Foto: WikiMedia/Bengtol1961.

Salimis første møte med den norske kvinnebevegelsen var parolemøtet i forbindelse med 8. marstoget i 1980, hvor minoritetskvinnene fremmet forslag om at hovedparolen burde være: «Kampen mot rasisme er også kvinnekamp».

– Det var mange sterke reaksjoner fra norske kvinneorganisasjoner som mente at det burde være en parole under internasjonal solidaritet. Den norske kvinnekampen var først og fremst en kjønnskamp, forteller hun.

– Jeg opplevde en ganske sterk ekskludering av minoritetskvinners erfaringer. Dette var kvinner som opplevde diskriminering på arbeidsplassen, eller som ikke fikk jobber de var kvalifiserte til å gjøre. Men disse erfaringene var det ikke plass til.

En kvinnebevegelse i endring
Det er ingen hemmelighet at Norge i dag er et flerkulturelt samfunn. Likevel debatteres stadig temaer som norske verdier, norsk kultur, mangfold og integrering.

– Definisjonen på hva som er en norsk kvinne i dag, har endret seg. Det innebærer at man må begynne å tenke litt annerledes, påpeker Salimi.

I 2014 lagde MiRA-senteret kampanjen #YourEverydayStruggle. Disse bildene henger i lokalene til senteret. Foto: Linda T. Rosenberg.

Som forkjemper for minoritetskvinnenes stemme, har hun likevel sett endringer opp gjennom årene.

– Kvinneorganisasjonene har innsett at dersom de vil ha med minoritetskvinnene, må deres erfaringer og kampsaker også være sentrale paroler på kvinnedagen. For minoritetskvinnenes erfaringer er også norske kvinners erfaringer. Jeg opplever at vi gjennom årene har klart å bygge en større forståelse, og de siste årene har vi også hatt gode paroler i 8. marstogene som også representerer minoritetskvinnene. Så jeg mener vi ser en veldig positiv utvikling, forteller hun.

– Jeg er glad for at den yngre generasjonen er der vi er i dag, og jeg ser mange unge stemmer som ytrer seg høyt. Det er veldig lovende for tiden fremover.

ARTIKKELFOTO: 8. marstog i New York 2015. Foto: UN Women/Ryan Brown
Denne artikkelen ble først publisert 6. mars 2017.