Nova Noir ender semesteret på topp ved å kåre de ti beste filmene fra det siste året, og for et år det har vært.

Filmåret 2019 har vært preget av bitende biografier, dristige debutanter og sjuke superhelter. Vi har ledd av, grått til, kranglet om og hyllet titalls av premierer det siste året. Som vanlig begir redaksjonen seg ut på det nærmest umulige oppdraget om å kåre de «aller beste».

13 medlemmer har skrevet ned sine egne, personlige favoritter og til sammen ble 52 forskjellige filmer nevnt.

Det er med andre ord uhyre viktig å nevne det er mange gode, unike og engasjerende filmer som har falt utenfor listen. Spesielt filmer som «Barn», «If Beale Street Could Talk» og «Shoplifters» vaker tett opp mot tiendeplassen. Dessuten har det vært vanskelig for nykommer, som «Marriage Story» og «The Irishman», å konkurrere med filmer som har vært ute siden nyåret.

Likeså ser Nova Noir frem til 2020 og hva enn kinolerretet måtte bringe. Men først, her er vår hyllest til 2019 og alt året har gitt oss.

#10 Green Book

Foto: Nordisk Film Distribusjon

Filmen «Green Book» får æren av å kickstarte årets topp-ti-liste, og det skulle bare mangle.

Filmen utforsker viktig tematikk som på ingen som helst måte fortjener mindre plass i diskusjonen i dag enn på «Driving Miss Daisy» sin tid. Viggo Mortensen gjør nok en gang en formidabel jobb som den italiensk-amerikanske Tony Lip, som tar på seg jobben å være sjåfør og livvakt for pianisten Don Shirley (Mahershala Ali) på hans turne gjennom de amerikanske sørstatene på 1960-tallet.

Filmen er en lettspiselig ettermiddagsunderholdning som tar opp viktige temaer som raseskille, badet i komikk og ikke-fullt-så-velformulerte sitater fra Tony Lip. Gjennom deres reise utvikler Tony og Don et vennskapsforhold som bygger på gjensidig respekt, et viktig poeng i kampen mot rasisme. Likevel er det ikke tvil om at det er skuespillernes utrolige prestasjoner som sikret «Green Book» Oscar får årets film!

Skrevet av Hedwig Bøe.

#9 Vice

Foto: SF Studios

«Vice» er en biografisk film om den amerikanske politikeren Dick Cheney.

Dette er kanskje ikke verdens beste pitch for en komedie med storfilmsbudsjett, men det er det Adam McKay har laget, og det fungerer overraskende godt.

Filmen blander oppspinn og historie med en finurlig eleganse. Tingene som alle vet blir trukket opp og frem i lyset, og står plutselig nakne frem for tilskueren som konfronteres med virkelighetens absurditet. Sett sammen med «The Big Short» fra 2015 demonstrerer McKay og hans medspillere en sjelden evne til å ta de store og vanskelige problemstillingene, og kondensere dem ned til et format som er tilgjengelig for alle, og som informerer like mye som det underholder. At filmen er rent teknisk god og pent skutt aksentuerer og opphøyer innholdet, som formidles stødig via et stjernespekket skuespillergalleri.

Skrevet av Bjørn Kristian Sveen.

#8 Midsommar

Foto: Nordisk Film Distribusjon

Etter fjorårets «Hereditary» ble forventningene til Ari Asters neste skrekkfilm skyhøye. «Midsommar» er ikke bare en god skrekkfilm som greier å skremme vannet av seeren til tross for midnattssol, men også en forferdelig vond film om tap og sorg.

Christian er egentlig i ferd med å slå opp med Dani, men etter en tragisk hendelse inviterer han henne heller med på guttetur til Sverige for å besøke familien til en kamerat, som passende nok skal feire en helt spesiell midtsommerseremoni. Hverken turistene eller seerne kan forutse hva som står i vente.

Kinematografien, kulissene og kostymene er fantastiske og spiller utmerket sammen for å skape en helt unik filmopplevelse. Følelsen av panisk klaustrofobi tar raskt taket i deg og slipper ikke før noen dager etter du har skrudd av filmen. Hedenske ritualer gir mye rom for uventede og makabre situasjoner, som sammen med et spennende lydbilde og kreativ klipping hjelper den uhyggelig absurde stemningen. «Midsommar» skuffer ikke.

Skrevet av Thale Raad.

#7 Mid90s

Foto: Arthaus

Jonah Hill sin regidebut er en nostalgisk reise tilbake til 1990-tallet Los Angeles, løselig basert på Hills egen oppvekst. Vi følger 13 år gamle Stevie i hans desperate søken etter identitet og tilhørighet, som han finner i byens skatemiljø. Det eksperimentelle og noe antisosiale miljøet gir Stevie en ny livserfaring.

«Mid90s» er årets beste coming-of-age-historie, kanskje ikke for sin originalitet, men for sine jordnære og realistiske fremstillinger. Plottet og dialogen leveres på en underdrevet og minimalistisk måte, imponerende med tanke på den jevnt over uerfarne og unge castingen. Filmen som indiefilm skinner godt igjennom med en hipstrete estetikk, samt en fersk manusforfatter og regissør i Jonah Hill. Alle grepene komplimenterer hverandre for å skape et velbalansert og tilfredsstillende karakterdrama. En av årets beste filmer.

Skrevet av Ludvik Wiltil.

#6 Avengers: Endgame

Foto: Disney

Da «Avengers: Infinity War» i stor grad var miljøekstremisten Thanos sin film, setter «Avengers: Endgame» scenen for jordens mektigste helter som hovedpersoner nok en gang. Etter tjue-noe filmer kjenner vi godt til rollegalleriet, men til tross for at dette på mange måter er konklusjonen til historien om første generasjon med Avengers har Disney tatt seg flid med å introdusere gode karakterendringer.

Tony Stark har blitt far og har fått sine verste mareritt og spådommer oppfylt (merk: masseutryddelsen, ikke farskap). Thor har fått ølmage og er tynget av å ikke ha siktet etter hodet. Bruce Banner og Hulk har utviklet seg til en merkelig hybrid (tenk Hulk, bare velartikulert og iført briller og langermet pique). Hawkeye er nå en vigilant med sinnssykt kul mohawk og resten av gjengen er deppa.

En handlingsmekanisme som ikke skal nevnes tillater Russo-brødrene å sette karakterutviklingene i perspektiv, men over alt leveres som alltid et helvetes show. Det er til tider nostalgisk og komisk, men «Avengers: Endgame» er i aller høyeste grad en seiersrunde som i kjent stil har en vanvittig evne til å balansere sitt sjeldent brede rollegalleri. «Avengers: Infinity War» slo sprekker i et velbygd fundament, «Avengers: Endgame» setter alt på plass igjen, og sammen utgjør tospannet det ypperste Marvel-universet har å by på.

Skrevet av Kim Sverre Hilton.

#5 Booksmart

Foto: SF Studios

Man trenger ikke ha vært en tenåringsjente på videregående for å elske «Booksmart».

De to hovedrollene Molly (Beanie Feldstein) og Amy (Kaitlyn Dever) er to bestevenninner som innser at de har prioritert akademiske prestasjoner framfor en ungdomstid fylt med fest og sprell. Når det viser seg at de tilsynelatende tafatte og slacke klassekameratene festet, men likevel kom inn på Harvard, starter bestevennene jakten på en siste skikkelig fest før de avslutter sin tid på videregående.

Styrken ligger i kjemien til de to hovedrolleinnehaverne og måten vennskapet deres blir fremstilt på skjermen. Filmen balanserer perfekt en realistisk ungdomshverdag og er absurd nok til å holde deg engasjert hele veien med humoristiske vendinger. «Booksmart» leverer flere ektefølte øyeblikk uten å bli for sentimental eller moraliserende, og humoren flettes sømløst inn med alvor. Regissør Olivia Wilde leker med typiske High School-troper og vender dem på hodet, og gjør «Booksmart» til det perfekte eksemplet på hvordan fremstille kvinnelig vennskap på film.

Skrevet av Julie Oscar-Andersen.

#4 Once Upon a Time... in Hollywood

Foto: Sony / SF Studios

Homagekongen selv har i år beæret oss med enda et kjærlighetsbrev til en tapt tid. Utenom et umulig langt navn, er «Once Upon a Time in Hollywood» en nær perfekt film. Tarantino gjør det han gjør best, og minner oss alle på hvorfor han er mesteren.

Hvis du tror en film om aldrende, mannlige Hollywood-stjerner i en filmindustri i endring, ikke er for deg, tar du sårt feil. Mellom de latterlige referansene, nostalgiverdien, Leo’s metaskuespill, kunstnerisk kinematografi og dialog så skarp du kan skjære deg på den, kommer du til å sitte i grådig fascinasjon. Om ingenting annet bør du se den for kjemien og kvalitetsskuespillet kun to veteraner som Pitt og DiCaprio kan tilby.

Skrevet av Miriam Folland.

#3 The Favourite

Foto: 20th Century Fox

I «The Favourite» møter kostymedramaet regissør Giorgos Lanthimos’ («The Lobster», «The Killing of a Sacred Deer») særegne stil.

Tidlig på 1700-tallet er det den skjøre dronning Anne, spilt av fabelaktige Olivia Colman, som regjerer. Lady Sarah (Rachel Weisz) har alltid vært dronningens klare favoritt. Så ankommer unge Abigail (Emma Stone) slottet, og tar opp kampen om dronningens gunst. Kvinnenes krig er full av overraskende, morsomme, og morbide tvister.

Kombinasjonen av voldsomme kostymer og parykker som virkelig fremhever hvor absurd fjollete aristokratene er, og den skitne maktkampen som stadig eskalerer, resulterer i et fyrverkeri av mørk humor. Det hele toppes av et stjernelag briljante skuespillere, og gjør «The Favourite» til en film du må se om du ikke har gjort det allerede.

Skrevet av Hanne Marie Nord.

#2 Joker

Foto: Warner Bros / SF Studios

Det kommer vel ikke som en overraskelse at den eneste filmen som har fått full pott av Nova Noir det siste året ligger høyt på lista. Filmen om den beinmagre, innrøyka selskapsklovnen Arthur Fleck alias Jokeren har vært på alles lepper i høst.

Med sin nyvunne fascinasjon for det mørke og makabre har «Hangover»-regissør Todd Philips skapt en dannelseshistorie de fleste superskurker kan sikle etter. Ikke bare er «Joker» et stort kjærlighetsbrev til Martin Scorsese, men den våger å utfordre superhelt sjangeren til nye høyder. Filmen tar og føler på det brutale ved mennesket som Marvel aldri har turt tidligere.

Det som dog er det aller viktigste med «Joker», og som gjør at den nevnes på så å si alles lister, er at den har bydd opp til diskusjon. Det er sjeldent at en film skaper så sprikende anmeldelser, og kun det i seg selv er verdt en hedersplass. Verdt en tit og enda mer verdt praten.

Skrevet av Ina Elizabeth Sletten.

#1 Spider-Man: Into the Spider-Verse

Foto: United International Pictures

Ettersom andreplassen gikk til en polariserende film er det like naturlig at Nova Noirs favoritt film fra hele 2019 er et samlende mesterverk.

Førsteplassen følger videregåendeeleven Miles Morales i det han blir bitt av en radioaktiv edderkopp og får overnaturlige krefter. Ja, det høres ut som noe du har sett før, men «Spider-Man: Into the Spider-Verse» klarer på mirakuløst vis å lage en helt unik filmopplevelse.

Mye av filmens suksess skyldes den fantastiske animasjonen. Med sprudlende farger, artige karakterer og fangende omgivelser skaper «Spider-Man: Into the Spider-Verse» et lekent og nyskapende univers. Det er nøyaktig det vi har savnet fra animasjonsfilm de siste årene.

Dessuten er filmen såpass jordnær og varm at den treffer et vidt spenn med publikummere. Det er vanskelig å ikke relatere til Miles fortvilelser eller legge sin elsk på det store, rare utbroderte universet til Spider-Man.

Vi gleder oss mildt sagt til oppfølgeren som kommer i 2022.

Skrevet av Ina Elizabeth Sletten.

Nova Noir takker dermed for i år. Hva var dine favorittfilmer fra 2019? Send oss gjerne en melding på Facebook eller Instagram!

Vi høres på nyåret.

Toppfoto: Nordisk Film Distribusjon / SF Studios / Arthaus / Disney / Sony / 20th Century Fox / Warner Bros / United Interntional Pictures