Når kvinner deltar i fredsprosesser, er det 35 prosent større sannsynlighet for varig fred. Nå bør Norge jobbe aktivt for å få til en kjønnsinkluderende fredsprosess i Afghanistan.
Etter 18 måneder med forhandlinger har USA og Taliban blitt enige om en avtale. Avtalen inneholder blant annet en plan for uttrekkingen av utenlandske styrker i Afghanistan, noe som har vært Talibans viktigste krav i forhandlingene. Nå venter interafghanske dialogmøter mellom Taliban, afghanske myndigheter og andre afghanske grupperinger.
Taliban har hittil nektet å forhandle med den afghanske regjeringen. Hverken regjeringen eller andre grupper har derfor deltatt i de formelle forhandlingene med USA.
Den fundamentalistiske bevegelsen Taliban har lagt vekt på en bokstavtro tolkning av sharialovene, med et ultrakonservativt syn på politikk og samfunn. Da Taliban hadde makten i årene 1996-2001, innebar det svært begrensede rettigheter for jenter og kvinner.
Ifølge Talibans nestleder, Sirajuddin Haqqani, ønsker Taliban nå å samarbeide med andre afghanske grupper om å bygge en stat der alle afghanere «have equal rights, where the rights of women that are granted by Islam — from the right to education to the right to work — are protected, and where merit is the basis for equal opportunity». Hva dette vil innebære i praksis, og i hvilken grad de ønsker at kvinner og menn skal få beholde sine rettigheter, er derimot uvisst.
Kvinneperspektiver sikrer mer bærekraftig fred
I oktober 2000 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonen viser hvor nødvendig det er at kvinner og menn deltar på like fot for å fremme fred og sikkerhet, og er en sterk oppfordring til medlemslandene om å sikre kvinnerepresentasjon i fora som skal bidra til konfliktløsning. Likevel har kvinner blitt utelatt i forhandlingene om en våpenhvile mellom USA og Taliban.
Historisk sett har kvinner i stor grad blitt ekskludert fra fredsforhandlingsprosesser. Mellom 1992 og 2018 utgjorde kvinner bare 4 prosent av de som signerte en fredsavtale, og kun 13 prosent av deltagerne i forhandlingsdelegasjoner.
Krig rammer kvinner og menn på ulike måter, og kvinner og menn vil ofte ha ulike erfaringer og behov. Skal det sikres en bærekraftig og rettferdig fred, må også kvinnene inkluderes i fredsprosessene. Det innebærer avtaler som inneholder referanser til kvinners opplevelser, og at forhandlingspartene anerkjenner hva som kreves for at også kvinner skal få oppreisning etter krig og konflikt.
En gjennomgang av fredsavtalene i 42 væpnede konflikter mellom 1989 og 2011 viser at avtalene inneholder flere bestemmelser om politisk reform når de er signert av kvinner. Når et mangfold av kvinner inkluderes i fredsprosesser, styrkes også avtalens troverdighet og legitimitet i en større del av befolkningen.
Norges handlingsplan
Gjennom handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet har Norge forpliktet seg på «å få flere kvinner med i forhandlingsdelegasjoner, øke antallet kvinnelige meklere, styrke kvinners innflytelse i fredsprosesser og arbeide for integrering av kjønnsperspektivet i fredsavtaler». Det gjelder også i innledende og uformelle fredssamtaler. Ved å gjøre Afghanistan til et såkalt fokusland har regjeringen i tillegg påtatt seg å ha «tett oppfølging og dialog med (de afghanske) myndighetene» og «et særlig ansvar og muligheter til å bidra».
Norge har sammen med Tyskland sagt seg villig til å være vertskap for en videre fredsprosess mellom de stridende gruppene i Afghanistan. Her bør Norge være en proaktiv tilrettelegger for at kvinner får delta i fredsprosessene, og jobbe for at ulike kjønnsperspektiver og rettigheter overholdes av alle partene i ettertid. Målet bør ikke bare være å sikre en videreføring av de politiske og sosiale reformene som landet har opplevd de siste to tiårene, men også en videre utvikling av jenters og kvinners rettigheter. Norge må være med å sikre at afghanske kvinners gjenvunne rettigheter ikke ofres i arbeidet med å skape fred i Afghanistan.