Nour Myra var blant de første som møtte opp. Gjennom marsjen gikk hun i front og ropte slagord til demonstrantene. Foto: Anna Leah Thorseth Poppe

– Det er myndighetene som er det ekte viruset

Det er 8. mars i Beirut. Til tross for at kvinnedagsmarkeringen ble utsatt, dukket flere hundre opp for å marsjere gjennom de trafikkerte gatene i Libanons hovedstad.

– Jeg bestemmer, jeg bestemmer, ropes det til jubel fra demonstrantene.

Solen skinner og demonstrantene veksler mellom å rope, synge og danse nedover langs gatene. I dag har også politiet stanset trafikken slik at demonstrantene skal kunne gå uforstyrret.

Helt i fronten av toget marsjerer Nour Myra. Med en stor megafon i hånden og arabisk skrift skrevet med tusj på brystet roper hun ut slagord som sprer seg som ekko nedover toget;

– Rop, rop, så høyt du kan. Vi vil ha likestilling. Vi vil ha en lov som gjelder alle, runger det ut fra megafonen og demonstrantene synger med.


Flere hundre hadde møtt opp for å demonstrere. Foto: Anna Leah Thorseth Poppe

Koronaavlyst

Marsjen skulle egentlig ha blitt avlyst på grunn av faren for spredning av koronaviruset. Til tross for at de fleste ikke lar seg skremme av viruset er det flere som bruker maske, blant dem Mahadim.

Hun går langt foran i toget, og veksler mellom å bære det Libanesiske flagget høyt i luften og å marsjere med bestemte skritt mens hun hever knyttneven i været. Hun forteller oss at hun bruker maske for å ikke smitte moren sin.

– Jeg er ikke redd for viruset. Vi har verre ting enn korona i Libanon, sier hun før hun marsjerer bestemt videre.


Mahadim bruker maske for å unngå å smitte moren sin. Selv frykter hun ikke viruset. Foto: Anna Leah Thorseth Poppe

I det toget stopper opp, får vi igjen huket tak i Nour Myra. Hun forteller at hun ikke frykter koronaviruset like mye som hun frykter myndighetene.

– Det mange ikke vet er at hvis vi ikke dør av korona i dette landet så kommer vi til å dø av mangel på frihet og den undertrykkelsen vi er utsatt for fra styresmaktene, sier hun til før hun er nødt til å løpe videre for ikke å henge etter i toget.

Hun er blant de mange unge som marsjerer denne søndags morgenen. Ser man etter dukker det likevel opp stadig flere eldre og flere menn har også tatt turen for å markere kvinners rettigheter.

Mens vi beveger oss gjennom toget, får vi snakket med en rekke ulike demonstranter. Noen sier de går i dag fordi de ønsker at kvinner skal ha en mer likestilt rolle i Libanon, andre sier at det er viktig at barn skal kunne se opp til sin mor like mye som sin far. Mange sier også at kvinnemarsjen i dag er del av en større bevegelse. Det de kaller en kvinnelig revolusjon.

En kvinnelig revolusjon

Siden oktober i fjor har det pågått omfattende demonstrasjoner over hele Libanon. De har kjempet for å felle regjeringen og bekjempe korrupsjon. Kvinner har vært svært sentrale i bevegelsen

En video fra en tidligere demonstrasjon viser en dame som sparker vekk en politimann som prøver å skyte en demonstrant. Videoen gikk viralt i Libanon og har blitt et symbol for revolusjonens sterke kvinner.

– Våre rettigheter er ikke gitt til oss. Vi lever ikke det gode liv som vi burde leve. Dette er mer viktig enn viruset, roper Nour Myra.

Klarte ikke embedde https://soundcloud.com/oembed?format=json&url=https://soundcloud.com/opplysningen993/det-virkelige-viruset-er-myndighetene :(

Toppfoto: Anna Leah Thorseth Poppe