I en tid der Korona preger alle avisforsider, er det vanskelig å få med seg alt det andre som skjer i verden. Frykt ikke, vi oppsummerer noen av de nyhetssakene som har skjedd bak Korona-teppet denne uken.
Om Trump: ikke "commander in cheif" akkurat nå
Donald Trump gjør på ukentlig basis mange interessante ting. Spesielt nå, i en tid som hvor man forventer handling og han har frekvente pressekonferanser. Et godt eksempel på mannens uortodokse stil er pressekonferansen hvor han tok seg tid til å vise frem en tre minutter lang video, som av mange blir beskrevet som en “skrytevideo”. I videoen påståes det blant annet at Trump har tatt riktige avgjørelser til rett tid hva angår den amerikanske responsen på koronaviruset. Dette var på en pressekonferanse mandag 13. April.
Mens ablegøyer som skrytevideoer og kjekling med pressen er underholdene (på sin egen morbide måte), og forøvrig noe vi er vant med å se fra Trump, har det også kommet urovekkende påstander fra den amerikanske presidenten. Under samme pressekonferanse 13. April gjorde Trump det klart at han som president i en krisesituasjon har “Total authority” og mente at lokale myndigheter, slik som guvernører, borgermestere, ikke har rett til å gjøre noe som helst “without the approval of the President of the United States”. Trump ønsker, og mener det er innenfor sin rett, å overprøve statlige og lokale karantenetiltak.
NPRs (National Public Radio, en av de få offentlige non-profit medieplattformene i USA) program All things considered prøvde Trumps påstand i et intervju med Elizabeth Goitein, som er med-direktør for Brennan senteret for rettferdighets program om frihet og nasjonal sikkerhet. Hun sier i intervjuet, som kan høres og leses her, at ved å erklære unntakstilstand får Presidenten en rekke fullmakter til handle, men ingen av de tillater han til å overprøve de lokale styringsmaktene slik han ønsker. Hun konstaterer også at en folkehelsekrise som den Amerika står overfor ikke er sammenlignbar med en krigstilstand, og at Trump dermed ikke er den militære lederen: “He is not commander in chief of the fight against COVID-19.”
Bortforklaring av antisemittisme?
Forrige uke snakket vi om at Keir Starmer har blitt Labours nye leder. Tidligere denne uken var det imidlertid ikke Starmer som var i fokus, men tidligere leder Jeremy Corbyn. Corbyn, som ledet partiet fra 2015 frem til forrige uke, var en svært kontroversiell leder av Storbritannias ledende opposisjonsparti. Britiske Labour har politisk sett en plattform med mye til felles med plattformen til det norske Arbeiderpartiet. Skillet i Britisk politikk er, i likhet med Amerikansk politikk, mer polarisert enn det man ser i det norske Stortinget. Dette betyr at Labours medlemmer og velgere er mer spredt langs de politiske aksene enn det vi ser i norsk politikk. Dette har gjort det vanskelig for Corbyn, som tilhører en tydelig venstrevendt fløy av partiet, å samle partiet under seg. Til tross for Corbyns tydelige venstrevridde meninger, har hans politiske gjennomslag ligget på en tydelig sosialdemokratisk linje.
Tidligere denne uken fikk den britiske avisen The Independent innsikt i en rapport på over 860 sider med hovedoppgave å se på hvordan Labour har taklet antisemittisme, som under Corbyn var et stort problem i partiet. I et forsøk på å forklare opphavet til antisemittismen internt i Labour, peker rapporten på en gruppering bestående av sentrale medlemmer av partiet som skal ha motarbeidet Corbyn for å forhindre han fra å få gjennomslag. Denne grupperingen, som blant annet består av medlemmer i sentrale verv i partiets arbeid mot antisemittisme, skal i stor grad ha kommunisert via meldingstjenesten WhatsApp. Disse meldingene utgjør store deler av rapporten. Gruppen skal blant annet ha forsøkt å sabotere valget for Labour i 2017, og da resultatene kom og Labour gikk kraftig frem, skal ett av medlemmene i gruppechatten ha omtalt resultatene som: “opposite to what I had been working towards for the last couple of years”.
"The party’s resources – paid for by party members – were often utilised to further the interests of one faction and in some cases were used to undermine the party’s objectives inter. "
– Lekket rapport fra labour partiet
Organisasjonen Campaign Against Antisemitism, en frivillig og partipolitisk uavhengig organisasjon som arbeider mot antisemittisme, har uttalt at rapporten er et “desperat siste forsøk på å unngå og umyndiggjøre kritikken mot partiet”. Er rapporten et forsøk på å legge skylden for partiets antisemittisme på en anti-Corbyn konspirasjon? Debatten raser i britiske medier, og hvem som har rett er ikke lett å si.
Har Labours tidligere leder blitt utsatt for en svertnings kampanje? (Foto: Garry Knight)
Tom Thabane: Afrikansk autoritarisme anno 2020
Påsken er over, men den politiske situasjonen i det lille afrikanske landet Lesotho er preget av et ekstraordinært mordmysterie som strekker seg helt til toppen. Presidenten i landet, Thomas “Tom” Thabane (80) blir nemlig mistenkt av landets politistyrker for drapet på hans fraseparerte kone i 2017, melder The Guardian, som også siterer kilder som sier at militæret har arrest politikommissæren i landet. Lesotho, som du kanskje kjenner som landet geografisk totalt omringet av Sør-Afrika (og som forøvrig ikke må forveksles med Eswatini, tidligere Swaziland, som også grenser til Mosambik), er for øyeblikket i begynnelsen av en 24 dagers lockdown med koronaviruset som bakgrunn, selv om landet tilsynelatende ikke har noen smittede enda. Det er militæret som håndhever karantenen.
Mye tyder på at Lesothos Thabane, som ifølge RFI (Radio France International) har meldt at han skal tre av som president den 31. Juli, har et ønske om å bruke pandemien til sin fordel. Han kom nylig med et forslag om å suspendere nasjonalforsamlingen i landet inntil videre i en vending som minner om Ungarns Orban vi omtalte i forrige 5 på 5 rapport. Domstolene i landet avviste forslaget fredag 17. April. Det er viktig at det internasjonale samfunnet nå holder et øye med Tom Thabane og Lesothos militær, da det later til at de er villige til å gå langt. Ifølge journalisten Nthakoana Ngatane, som rapporterer om Lesotho, sa Thabane i denne talen at millitæret var sendt ut “(to) rein in people and institutions undermining the rule of law - hiding behind the courts, free speech and human rights”.
Tom Thabane, Lesothos President, er mistenkt for drapet på sin tidligere kone, og leder nå landet sitt gjennom koronakrisen med jernhånd (Foto: Jean Marc Ferré)
Et lys i en ellers så mørk tid?
Verdens lengstsittende levende monark Dronning Elizabeth den andre har vært i rampelyset de siste ukene. Dronningen som fyller 94 førstkommende tirsdag, har for mange briter dukket opp som et håp i en mørk Korona-tid. For to uker siden talte hun til folket i en spesiell tale om Korona pandemien. I løpet av sine nesten 70 år på tronen har hun kun holdt fire slike taler. Da krigen brøt ut holdt kronprinsesse Elizabeth (før hun ble Dronning) en radiosendt tale med sin søster til de britiske barna som fryktet krigen. De tre andre talene hennes var ved Prinsesse Dianas død i 1997, ved morens død i 2002 og da hun feiret 60 år på tronen i 2012. Talen, som ble kringkastet i Storbritannia og Commonwealth landene (en samling av 54 tidligere britiske kolonier med felles mål og ambisjoner red.anm.), bar et positivt budskap om samhold og respekt overfor helsepersonellet.
Forrige uke talte dronningen nok en gang til folket, denne gangen i hennes vanlige påske melding der hun oppfordret befolkningen til å fortsatt markere høytiden til tross for den vanskelige tiden.
Tidligere denne uken ble det klart at Dronningen i år ikke ville ha den vanlige storslåtte feiringen som karakteriserer bursdagen hennes. Grunnet korona-pandemien er det ikke pålagt av statlige bygninger å heise det britiske flagget, og heller ikke den vanlige salutten som markerer dagen. Britene, som i stor grad slutter seg rundt monarkiet (i følge en undersøkelse fra 2016 uttrykker 86% av befolkningen støtte for dronningen), kan nå se opp til henne, som et lys i en ellers mørk tid i Storbritannia, der både statsministeren og tronfølgeren nå kommer seg etter innleggelse for koronaviruset.
Paven sier: borgerlønn?
I det som ble en usedvanlig påske for enhver, religiøs eller ei, kom også Pave Frans med en usedvanlig ‘bønn’. Han skrev nemlig, i et brev til World Meeting of Popular Movements, et initiativ han selv står bak som skal opprette samarbeid mellom kirken og grasrotorganisasjoner, at det kan være hensiktsmessig “to consider universal basic wage which would acknowledge and dignify the noble, essential tasks you carry out”.
Med dette kaster Paven den store hatten sin inn i en debatt blant annet ført av den demokratiske nominasjonskandidaten Andrew Yang. Yang var en proponent for det han selv kalte “The Freedom Divident”, som var et 1000$ månedlig innskudd begrunnet i arbeidsledighet som følge av blant annet automasjon. Nå som verden står overfor en global pandemi som fører med seg stor arbeidsløshet i en rekke sektorer, får kanskje denne tankegangen ny giv.
Borgerlønn er på sin side en tanke som strekker tilbake lenger enn som så. Rutger Bregman, den nederlandske historikeren og forfatteren, kjent blant annet for å ha konfrontert Fox News ankeret Tucker Carlson og de oppmøtte i Davos i 2019, har snakket om borgerlønn i mange år. Det har også vært gjennomført en rekke eksperimenter mange steder i verden, blant annet i 60- og 70-talls Amerika, Finland, Nederland med mer, uten at det har fått bredt politisk gjennomslag. Det kan med andre ord være interessant å se om dette er en strategi verdens ledere bruker for å bekjempe arbeidsløsheten i koronakrisens kjølvann.
Hva er 5på5?
Hver uke gir Opplysningen 99,3 deg fem saker fra uka som gikk på 5 minutter. Nå som Radio Nova har produksjonsstopp gir Sebastian Hagel og Sander Zakharia deg fem saker fra uka som har gått i skriftform.