I en tid der Korona preger alle avisforsider, er det vanskelig å få med seg alt det andre som skjer i verden. Frykt ikke, vi oppsummerer noen av de nyhetssakene som har skjedd bak Korona-teppet denne uken.

Kriseregjering i Israel

I vår siste sending før denne ufrivillige pausen vi nå står ovenfor, dekket vår reporter Benjamin Nordtømme valget i Israel. Ta et gjenhør med denne saken nederst i artikkelen. Der ble det sagt at vi trolig kunne forvente et splittet Israel. Det vi nå ser er et Israel hvor de to ledende partiene har gått sammen og dannet en kriseregjering. Valget 2. Mars var det tredje på kort tid. To tette valg i 2019 definerte det som ble en politisk krise i landet, da hverken Netanyahus Likud eller Benny Gantz’ Blått og Hvitt klarte å skaffe seg styringsdyktige flertall i Knesset, nasjonalforsamlingen i Israel. Når tallenes tale var klar etter valget 2. Mars var det tydelig at Likud hadde vunnet knepent. Imidlertid var det Blått og Hvitt som hadde størst støtte i Knesset. Hodebryet fortsatte, og det var lite rom for å gjennomføre nok et valg.

I møte med koronakrisen endret Gantz sitt ståsted hva angår samarbeid med Netanyahu. Gantz var tidligere sterkt imot en slik koalisjon, men satte dette til side for å skape en ny litt pussig regjering. Det som rapporteres nå er det at Netanyahu og Gantz skal ta turer med å være statsminister, med 18-måneder lange perioder. Avtalen skal vare i 3 år, 2 altså slike perioder. Netanyahu er statsminister den første perioden, mens Gantz angivelig skal ha rollen som forsvarsminister. Hvordan denne maktfordelingen spiller inn mot Netanyahus korrupsjonstiltaler og andre rettslige prosesser håper vi å komme tilbake med senere.

Tidligere Generalløytnant Benny Gantz ser frem mot presidentrollen han inntar om 18 måneder. (Foto: Israel Defense Forces)

Arbeidsløse leger

I en tid der de aller fleste land opplever et kraftig press mot deres helsesystemer går flere tusen leger i USA en usikker økonomisk fremtid i møte. Til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av, Koronakrisen har titusener av leger i landet mistet arbeidstimer og dermed også store deler av, om ikke hele, lønna si. Dette kommer som konsekvens av at medisinske prosedyrer som ikke haster nå, har blitt avlyst. Dermed sliter sykehusene med å sikre inntektene de trenger for å holde sykehusene gående.

Sjefen for et sykehus i Vermont sier til BBC at sykehuset har mistet rundt 60% av inntektene siden utbruddet startet for fullt i landet. Helsesektoren i USA, som er helt privat, kan ikke lene seg på statlig støtte, men er nødt til å ta andre grep for å holde seg økonomisk stabile. Derfor har mange måttet kutte i lønninger til leger. Selv om stater i USA, i likhet med andre land, har stor mangel på helsepersonell, er det altså ikke sånn overalt. Koronakrisen vil vise seg som en stor utfordring for det amerikanske helsesystemet.

WHOs Michael J. Ryan: -Sweden represents a future model

Verdens helseorganisasjon holdt den 29. April en pressekonferanse hvor de oppdaterte offentligheten om pandemien vi nå står midt i. Her uttalte organisasjonens administrative direktør Michael J. Ryan at Sveriges måte å håndtere koronaviruset kan representere en måte å gjennomføre smittevern på i en tid hvor verdens stater begynner å åpne opp igjen. Han beskriver måten de svenske myndighetene har hatt tillit til befolkningen sin, fremfor å stenge samfunnet, slik resten av verdens myndigheter i stor grad har gjort.

Sverige har i stor grad blitt et objekt for observasjon, både for oss nordmenn gitt at det er vårt naboland, samt resten av verden da deres urokkelige tilnærming til teorien om flokkimmunitet kan forstås som et ‘eksperiment’ resten av oss kan tjene godt på at blir gjennomført. Sverige hadde 9. Mai 3175 koronavirus dødsfall ut av 25 265 tilfeller ifølge Worldometers.

Drakk håndsprit

Den Egyptiske filmskaperen Shady Habash, en kontroversiell figur, døde i cellen sin forrige uke. Dødsårsaken ifølge statsadvokaten: Habash skal ha drukket håndsprit i den tro om at dette var vann.

Habash ble arrestert i 2018 etter å ha regissert musikkvideoen til sangen بلحه (Bahala), dadler (red.anm.), som også er et slang begrep som refererer til en løgner fra en klassisk Egyptisk 80-talls film. Bahala har de siste årene blitt brukt som et skjellsord mot landets president Abdul Fattah el-Sisi av hans motstandere, som mener at mannen er en grufull løgner. Artisten bak sangen, Ramy Essam, lever nå i eksil, og tekstforfatteren Galal el-Behairy ble i 2018 dømt til tre års fengsel. Habash har siden 2018 sittet i fengsel, uten dom. Selv hevder han at han kun står bak musikkvideoen:https://www.youtube.com/watch?v=FjBd_rvZr4U og at han ikke har noe med budskapet å gjøre.

Flere menneskerettighetsforkjempere, blant dem Mai el-Shadany, mener at Habashs dødsfall kommer av for dårlig oppfølgning. Kun få timer før Shady døde skal han ha blitt skrevet ut fra sykehus etter å ha vært syk en lengre periode. Han skal da ha blitt tildelt håndsprit for å forsøke å hindre spredning av Korona i det overfylte egyptiske fengselet, den samme håndspriten han senere, angivelig, drakk.

Menneskerettighetsforkjemper Mai el-Shadany er en av dem som peker på problemene både ved Habashs død og fengsling (Skjermdump: Twitter)

Siden han tiltrådte makten i 2014 har Egypts president el-Sisi kastet mange i fengsel. Flere av disse for å ha kritisert presidenten, eller å angivelig ha jobbet mot presidenten. Blant disse er bloggeren Abd el-Fattah, som ble arrestert i 2019, anklaget da for å avholde en protest, noe som i ettertid har blitt benektet av både han selv og familien, som hevder han ikke var tilstede.

Ahmaud Arbery: Jogging while black

Torsdag 7. mai ble Gregory og Travis McMichael arrestert for drapet på Ahmaud Arbery som fant sted i Brunswick, Georgia, 23. Februar i år. Arbery var ute og jogget da far og sønn McMichael skal ha tatt opp jakten på han i en pickup, bevæpnet med både hagle og pistol. Gregory McMichael, en 64 år gammel tidligere politikonstabel og detektiv, mente Arbery lignet på den ettersøkte i sammenheng med en rekke lokale innbrudd. Han og sønnen avskjærte Arbery, konfronterte han, og skøyt han med haglen. Hele hendelsen ble tatt opp på telefonvideo, og det er tilsynelatende fordi denne videoen har nådd offentligheten at det lokale politiet har gjennomført en arrestasjon. Det stilles derfor spørsmålstegn ved politiets kompetanse og intensjoner, da det er rimelig å anta at de har hatt kjennskap til denne videoen lenger enn den har vært offentlig tilgjengelig, samt at det har vært et stort problem at politibetjenter i USA har beskyttet sine egne. Mange mener delingen av den grusomme videoen var det som skulle til for å få aktoratet til å ta saken til en storjury (grand jury), som skal bedømme hvorvidt det har blitt utført kriminelle handlinger, og om man skal sikte individer. Man kan lure på hvor lang tid det hadde tatt før rettsstaten i Georgia hadde tatt grep uten denne videoen, og om de noen gang hadde det uten det eksterne presset. Utfallet av saken er på ingen måte forutbestemt, da slike saker, med tilsynelatende sterke beviser, tidligere ikke har falt i favør av det svarte offeret, spesielt når det er politibetjenter på motsatt side.

Unn deg ett gjenhør med saken om Israels valg her

Stortinget vedtok tirsdag den 24. mars koronaloven. Hva betyr det for Stortinget at det er unntakstilstand i Norge og hva kan egentlig koronaloven bety fremover? Sjekk ut forrige ukes Belyst