Har du nettopp begynt å se «Friends» for tredje gang siden virus-våren begynte? Og skulle du ønske at vitsene gikk litt mindre på bekosting av Chandlers seksualitet? Frykt ikke. Det finnes gode feministiske serier der ute. Her er anbefalingene fra Nova Noir og Et Eget Rom.

Artikkelen er skrevet av Ina Elisabeth Sletten i Nova Noir og Andrea Berg i Et Eget Rom.

HBO. Streamingtjenesten som gav oss «Sex and The City», hvor fire oppegående kvinner bruker seks sesonger på å analysere oppførselen til emosjonelt avstumpede menn og fortelle vitser som går på bekostning av hele LHBTI-spekteret. For ikke å snakke om «Game og Thrones» – en serie som var komfortabel med å vise oss åtte sesonger med nakne kvinner, så vel som seksuelle overgrep, mennesker som blir brent levende og tortur, men var ukarakteristisk pripne når det kom til mannlig nakenhet, og som sviktet sin kvinnelige revolusjonære leder i siste sekund til fordel for en gutt med personligheten til en mopp.

Don’t get me wrong – vi har selvsagt slukt begge disse seriene, vi også, men de gir ikke det beste inntrykket av HBO som en feministisk streaming-tjeneste. Heldigvis er det i ferd med å endre seg.

Her er syv feministiske serier du kan se på HBO:

Foto: Jojo Whilden/FX

Pose

For de av oss som ikke er godt kjent med 80-tallets ballroom-kultur, introduserer denne dramaserien oss til en verden hvor USAs marginaliserte grupper; melaninrike, skeive og transpersoner, regjerer. «Pose» følger Blanca (Mj Rodriguez) i hennes drøm om å danne et hus, det vil si en selvvalgt familie, som kan konkurrere i å vogue. Voguing er en dansestil som oppsto på 60-tallet i Harlem og har stått sentralt i LHBTI-miljøer over hele verden både som fristed, selvutfoldelse og protestform siden 80-tallet.

Med aids og diskriminering som et mørkt bakteppe, er serien overraskende munter og feel-good. I likhet med en av serieskaper Ryan Murphys andre store seriesuksesser «Glee» er budskapet om å følge drømmene sine alltid bottom-line i «Pose». Denne vakre, stjernespekkede og følsomme serien er en must-see for alle moderne feminister.

Foto: HBO

Killing Eve

Spionoppdrag, halvgale skurker og superhemmelige organisasjoner har for det meste blitt reservert til menn opp igjennom årene. I «Killing Eve» derimot følger du Eve (Sandra Oh), en simpel MI5 ansatt som drømmer om å bli en vaskeekte spion. Når hun ser en sammenheng mellom en leken leiemorder (Jodie Comer) og en rekke mord på tvers av Europa får hun muligheten til å følge karrierestigen, på godt og vondt.

«Killing Eve» er ikke bare en engasjerende, brutal og nervepirrende action-serie. Den er proppfull med allsidige karakterer, interessante relasjoner og nydelige antrekk. Phoebe Waller-Bridge, skaperen av «Killing Eve» og prisvinneren «Fleabag», har nok en gang levert et sjangerbrytende mesterverk.

Foto: Sabrina Lantos/FX

Mrs. America

Det er ikke bare i 2020 at man møter motstand i kampen for like rettigheter for alle kjønn. «Mrs. America» utspiller seg på 70-tallet da kampen om å få likestilling grunnlovsfestet i USA ble utkjempet. Serien portretterer feminister du kanskje kjenner fra før, som fabelaktige forfatter, journalist og aktivist Gloria Steinem (Rose Byrne) og den temperamentsfulle forfatter og aktivist Betty Friedan (Tracey Ullman), men også anti-feministene som jobbet mot grunnlovsendringen, ledet av Phyllis Schlafly (Cate Blanchett).

Serien oppleves relevant for dagens polariserte politiske klima, hvor debattene preges av falske nyheter og personangrep. «Mrs. America» er tydelig selvbevisst og adresserer flere av problemene med 70-tallsfeministenes kamp, som ofte ekskluderte opplevelsene til LHBTI-personer og holdt borgerrettighetsaktivister på en armlengdes avstand. Samtidig er den deilig frekk og full av intriger – på begge sider av kampen – og gir oss et nyansert innblikk i hvordan kvinnekampen oppleves fra den ande siden.

Foto: John P. Fleenor/HBO

Insecure

Issa (Issa Rae) og Molly (Yvonne Orji) er bestevenner, i slutten av 20-årene og på en felles ferd inn i voksenlivet. Sammen navigerer de seg gjennom Los Angeles hvor de stadig blir konfrontert med alt fra kjærlighetstrøbbel, jobbvansker og livet som svart i USA.

«Insecure» er først og fremst en humorserie, men det er flere scener som trykker på alle de rette knappene angående både kjærlighetssorg og eksistensielle kriser. Mest av alt serien utrolig god på å visualisere relasjoner mellom kvinner på en realistisk og ærlig måte. En herlig perle av en serie, rett og slett.

Foto: HBO

Girls

De fire kvinnene vi følger i «Girls» er kanskje ikke fullt så likbare som hovedpersonene i «Sex and the City», men til gjengjeld er de langt lettere å relatere seg til. Hanna (Lena Dunham), Shoshanna (Zosia Mamet), Marnie (Allison Williams), og Jessa (Jemima Kirke) snubler gjennom livet med halv-gjennomtenkte drømmer og planer for fremtiden. Serien byr på realistisk sex, et (litt) større mangfold av kropper og et veldig morsomt manus, skrevet av badass feminist og aktivist Lena Dunham.

Hvis ikke disse er gode nok grunner til å se «Girls» for deg, så spiller Adam Driver en av hovedrollene. Bare til informasjon, liksom.

Foto: HBO

Big little lies

Når alenemoren Jane (Shailene Woodley) ankommer en ny by med sønnen sin Ziggy, settes en virvelvind av ryktespredning og intrige i gang. Heldigvis tar den energiske Madeleine (Reese Witherspoon) og Celeste (Nicole Kidman) henne under sin vinge. «Big little lies» handler om kvinner som bearbeider traumene sine og om å være mødre i vår tid. Serien er et både et klassebevisst drama og et nervepirrende mordmysterie.

Ikke minst er «Big little lies» en utrolig vakker serie med nydelig musikk og skuespillere som på hver sin måte er skapt for karakteren sin.

Foto: Hal Shinnie/Sky Uk Ltd

Catherine the Great

Har du noen gang sett en serie hvor hovedpersonen er en maktsyk, slu og sex-positiv kvinnelig monark, spilt av en 74 år gammel skuespiller, mot en mannlig motpart som er 14 år yngre enn henne? Jeg tipper svaret er nei, hvis du ikke allerede har sett Catherine the Great, da. For dette er virkelig det beste med å se på feministiske serier: du får se noe annerledes. For eksempel en kvinne som er aktør og ikke subjekt i sine seksuelle relasjoner, som er mor, mormor og diktator samtidig, som er smartere enn de fleste mennene i rommet og klar over det: Det er deilig å se på.

Og det aller beste: Denne kvinnen fantes! Basert på livet til den russiske tsarina Katarina II (Helen Mirren), begynner denne miniserien i 1762, med Katarinas mann Peter den tredjes død og følger tsarinaen i storpolitikk og personlige intriger. Og du kunne også sett på den bare for kostymene.