Lite tilgjengelig informasjon og manglende kunnskaper om tilrettelegging hos forelesere er et stort problem for studenter med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer.

Nesten 2 av 3 elever med fysiske funksjonsnedsettelser dropper ut av videregående skole. Samtidig har personer med nedsatt funksjonsevne 4,5 ganger større sjanse for å være i arbeid dersom de har tatt høyere utdanning. Utdanning er med andre ord en faktor som i stor grad øker sannsynligheten for at personer med nedsatt funksjonsevne kommer ut i arbeid.

Ifølge Eivind Digranes, politisk rådgiver i Unge funksjonshemmede, er det likevel stor variasjon mellom høgskolene og universitetene når det gjelder tilrettelegging og inkludering av studenter med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer.

– Noen utdanningsinstitusjoner har kommet langt i dette arbeidet, mens andre har det ikke på agendaen i det hele tatt. Der vi ser det fungerer godt, er universell utforming og tilrettelegging høyt prioritert av styret ved utdanningsinstitusjonen, og det fins egne tilretteleggingskontor med høy kompetanse, tilstrekkelige ressurser og tydelig ansvarsfordeling.

Eivind Digranes. Foto: Unge funksjonshemmede.

Digranes viser til at forelesninger, pensum, læringsplattformer og eksamen ofte ikke er universelt uformet for alle. Likevel er tilretteleggingen ofte mangelfull eller kommer på plass alt for sent.

– Flere opplever at de selv må ta ansvar for å fikse egen tilrettelegging. Det gjør at mange studenter med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer sliter seg ut, og flere faller ifra utdanningsløpet, forteller han, og påpeker at det å lete etter informasjon også tar tid bort fra studiene.

Og nettopp mangel på informasjon om universell utforming er ofte et stort problem for mange studenter med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser.

– Man drar ikke på forelesning om man ikke vet om man kommer inn i forelesningssalen. Det er ofte vanskelig å finne ut av hva som er universelt utformet, hvem som kan hjelpe med tilrettelegging, og hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes, sier Digranes, og mener studiestedene i større grad må sørge for å gjøre denne typen informasjon mer tilgjengelig.

I tillegg til mangel på informasjon, er det også en utfordring at ansatte som skal undervise mangler grunnleggende kunnskap om universell utforming og ulike tilretteleggingsbehov. Det kan medføre at tilretteleggingsgrep ikke tas i bruk, som mikrofoner, synstolkede presentasjoner og pensum tilrettelagt for svaksynte og dyslektikere

– Selv om de fleste forelesere gjør justeringer når studenten sier ifra, burde det ikke være opp til den enkelte å alltid ta opp egne behov. Studiestedene må sørge for at alle undervisningsansatte har den kunnskapen de trenger for å undervise for en mangfoldig studentgruppe, mener Digranes.

Slik jobbes det med tilrettelegging ved UiO og OsloMet
Universitetet i Oslo og OsloMet har fått spørsmål om hvordan de jobber med inkludering og tilrettelegging av studenter med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer i forbindelse med oppstart av studier, og hvordan universitetene jobber med kompetanse og informasjon hos ansatte som skal undervise.

Marianne Brattland, studiedirektør ved OsloMet, opplyser at alle nye studenter får informasjon om hvor de skal henvende seg dersom de har behov for tilrettelegging, og at faddere gjennomfører kurs der det blant annet settes fokus på inkludering.

– I tillegg har vi fadderkontrakter der fadderne skal sørge for å inkludere alle som faller utenfor. Vi oppfordrer hele tiden til å arrangere aktiviteter som alle kan være med på, og at mangfold er en av kjerneverdiene til OsloMet.

I arbeidet med tilrettelegging har OsloMet opprettet et eget forum på tvers av fakulteter og enheter, der også studentombudet og læringsmiljøansvarlig i studentparlamentet deltar. Forumet skal være en ressurs og pådriver for arbeidet med tilrettelegging på OsloMet, bidra til å synliggjøre dilemmaer og sikre at saker som ligner hverandre håndteres likt. I tillegg har universitetets tilretteleggingstjeneste egne informasjonssider rettet mot ansatte og studenter.

– Individuell tilrettelegging involverer i stor grad studieadministrasjonen og faglig tilsatte som svært ofte samarbeider i slike saker, forteller Brattland.

UiO opplyser at universitetet kontinuerlig jobber for å skape et mest mulig inkluderende læringsmiljø for studentene, men at det samtidig er vanskelig å planlegge en studiestart som er helt fri for barrierer for alle former for sykdommer og funksjonsvariasjoner.

– Når nye studenter kommer til UiO vet vi ikke om de har en funksjonsnedsettelse eller sykdom hvis de ikke selv forteller om det og ber om tilrettelegging. Det er derfor viktig at studenter som trenger tilrettelegging tar kontakt med info-senteret på sitt fakultet tidlig. Her kan de få veiledning om mulighetene for tilrettelegging, forteller Hanna Ekeli, studiedirektør ved UiO, og opplyser samtidig at alle faddere får opplæring i å ta imot et mangfold av studenter med ulike behov.

I likhet med OsloMet har UiO et eget team som jobber med tilrettelegging. Teamet bistår med veiledning i enkeltsaker, opplæring og er med å bygge ressurser på feltet. Universitetet har også egne ressurssider der forelesere kan finne tips og eksempler på ulike former for tilrettelegging. I tillegg får ansatte tilgang til møtepunkter og tilbud om temamøter for å få økt kompetanse om tilrettelegging. Deler av informasjonsarbeidet og opplæringen er i dag likevel primært rettet mot administrasjonen, men UiO opplyser at de har planer om å spisse tilbudet også til faglærere og seminarledere.

Fakta: studenter med funksjonsnedsettelser

• I Norge har hver fjerde student en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom (25 prosent).
• 8 prosent av studentene har kroniske sykdommer, 7 prosent har psykiske problemer, 5 prosent har lærevansker, mens 3-4 prosent har nedsatt hørsel eller syn, fysiske problemer eller andre langvarige helseproblemer/funksjonsnedsettelser. *
• Kun 3 prosent har en funksjonsnedsettelse som er synlig for andre med én gang. 78 prosent har en funksjonsnedsettelse som ikke er synlig, mens 19 prosent har en funksjonsvariasjon som andre vil kunne legge merke til over tid.
• Hver femte student med en funksjonsnedsettelse opplever at dette er begrensende eller svært begrensende i studiene.

Kilde: Eurostudent, Statistisk Sentralbyrå.
*Kategoriene er ikke gjensidig utelukkende, og studentene kan ha flere funksjonsnedsettelser.