Mange av de gamle Disney-klassikerne som vi hyllet som barn ser vi i dag med helt nye øyne. Vi skjønner nå hvordan flere av filmene er problematiske, og Disney jobber stadig med å fornye merkevaren sin med nye versjoner av de kjente filmene.

At de fleste filmene er fylt med troper, stereotyper og (faktisk) rasisme, gjør at streamingtjenesten Disney+ velger å markere noen av filmene med en liten advarsel om rasistiske utsagn. Selv om flere av filmene presenterer utdaterte holdninger, er det likevel noe helt spesielt med den nostalgiske følelsen av en tegnefilm ala Disney.

Styr unna

Snehvit og de syv dvergene fra 1937 er stappfull av giftig sjalusi, og den onde dronningens kjente mantra er «Speil, speil på veggen der, hvem er den vakreste i landet her?». Dette forer faktumet at kvinner blir satt opp mot hverandre og belønnes for hvordan de ser ut. Andre kvinner er ikke din fiende, damer! I tillegg går denne filmen inn i en rekke av alt for mange Disneyfilmer der prinsessen er avhengig av å bli reddet av den kjekke prinsen. Nei, takk.

Det er også med et tungt hjerte at jeg må nevne Aladdin (1992) som en av Disney-verstingene. Selv om det er positivt at flere folkegrupper blir representert av Disney. Jeg er nok ikke alene om å elske den blå ånden i lampen og at prinsesse Jasmine er en skikkelig sassy stabeis som rømmer fra kongeriket for å utforske verden utenfor slottet. Til tross for dette havner Aladdin på den lange listen over utdatere Disneyfilmer på grunn av fremstillingen av mennesker fra midtøsten. Aladdin er stappfull av eksotiske klisjeer og stereotyper. Har du for eksempel lagt merke til at skurkene er de eneste med utpreget aksent? For ikke å snakke om filmens sangtekster? «It´s barbaric, but hey, it´s home» og «where they cut off your ear if they don’t like your face»?????. Vi trenger ikke flere slike stereotyper presentert av vestlige filmskapere, så denne filmen sender jeg (dessverre) av gårde på det magiske teppet. Ikke kult, Walter!

Disse kan nytes uprovosert

Hvis en god Disneyfilm likevel også er din guilty pleasure, har du kommet til rett sted. Her er en liste over fire gode Disneyfilmer du kan nyte uten å bli rød i toppen.

Foto: The Walt Disney Company Nordic

1.Vaiana (2016)

Disney har i en god stund forsøkt å fornye seg selv, og de skal få 10/10 for «Vaiana» fra 2016. Vaiana er en viljesterk, polynesisk prinsesse som legger ut på en fartsfylt reise over det åpne hav med mål om å redde øyen hun bor på. På reisen beseirer hun enorme monstre og seiler mot umulige odds. Vi får også være vitne til at Vaiana innfrir sine forfedres søken og finner sin egen identitet. Mye kulere enn å sove søtt i 100 år ventende på en prins som kan ♥redde henne♥.

Foto: Alamy Stock Photo

2. Robin Hood (1973)

Den eventyrlystne rampen Robin Hood er relativt forut for sin tid. Her er fienden den undertrykkende skatten som er påført de fattige av de rike. En Disneyfilm der fienden ikke er den onde stemoren eller den stygge heksa? Det kan jeg like! Robin Hood passerer også akkurat den kjente Bechdel-testen (Jomfru Marian og Lady Kluck diskuterer badminton). I tillegg kan vi se noen av karakterene bryte kjønnsstereotypier- Robin Hood lager mat og Lille John vasker klær.

Foto: disneyplus.com

3. Mulan (1998)

Når hennes syke far blir innkalt til den kinesiske hæren, tar den legendariske Mulan farens plass i krigen. Hun må opptre som en mann for å kunne delta i militæret og generelt lykkes. Filmen fra 1998 er på den måten fortsatt aktuell i dag, fordi mange kvinner fortsatt sliter med å oppnå suksess og å bli tatt på alvor uten å opptre med typiske maskuline egenskaper. Mulan er ikke redd for å bryte normene i et patriarkalsk samfunn. Hun er modig, kul og sterk- og redder hele Kina, ingen big deal.

Foto: Disney

4. Frost (2013)

Ingen liste over feministiske Disneyfilmer uten Frost. Kraften fra kjærligheten til to søstre spiller en stor rolle i filmen fremfor kraften fra et kyss fra en prins. Her har filmskaperne knust tropene som tidligere har fått oss til å himle med øynene. Dronning Elsa har magiske krefter som kan være farlige for andre, og hun skaper derfor et isslott der hun isolerer seg fra resten av menneskene i byen. Dette isfengselet kan tolkes som en metafor for troper og være et bilde på samfunnets feil. I filmen blir vi også presentert for «good girl complex» som er en betegnelse på presset på å være perfekt på alle plan som mange jenter utsettes for. I sangen «let it go» (en av Disneys mest fengende sanger!!) synger Elsa «the perfect girl is gone», og det er veldig befriende å se på.

Ingen skal føle skam for å kose seg med Snehvit, Aladdin eller andre Disneyfilmer, men vi burde se hvorfor de er problematiske. At det finnes mer feministiske alternativer er bra, og Disney har tatt seg noen feministiske friheter i de nye versjonene av klassikerne. Selv om Aladdin fra 2019 er påvirket av en vestlig tolkning av midtøsten, har de likevel laget en versjon med en feministisk touch. Blant annet har prinsesse Jasmine fått sin egen sang, speechless, der hun synger om at hun ikke vil tie i det mannsdominerte systemet. Heia Disney og deres utvikling!♥