Kollasj: Pixabay.com/Hege Lianne Williams

Hva har pandemien lært en ustabil trønder?

I det jeg skal til å skryte over hva jeg kan og ikke kan, kan jeg faktisk si at min læringsprosess aldri har vært påvirket av en pandemi ... Før nå.

Jeg kan mye rart; å gi førstehjelp til hund, strikke ullsokker, å lage en ape hengende i en palme ut av ballonger og rappe 80% Eminems «Shake That». I tillegg kan jeg spille både AC/DC og Knutsen & Ludvigsen på gitar. Men nå kan jeg også skryte av at jeg har overlevd en pandemi, selv om det ikke skulle være så vanskelig her jeg sitter med gubben på StoreStua. Det er derimot ting jeg ikke visste før nå, som jeg har veldig lyst til å dele med mine landsmenn.

Kroppshår kan bli en god venn! Hvem sier man trenger klær og ullsokker? Hello, summerbod’20. På den annen side, er jeg et levende bevis på at man kan barbere kvinnelig kjønnshår med bikkjas pelsklippemaskin, uten at noe setter seg fast, som det diskuteres hardt om på nett.

Byfolk er ekstremt lydsensitive til å ha bosatt seg i hovedstaden. Etter å ha undersøkt kommunens postlister og åpne saker, er jeg mer enn sjokkert over hvor flinke byfolk er til å klage over støy. Jeg har også lært at mange har sex på åpen gate her på Majorstua.

Etter å ha sett repriser av «Tore på Sporet» som daterer tilbake til 1996, kan jeg oppsummere alle sesongene med at vår folkekjære trønder Tore Strømøy, virkelig har lagt på seg i løpet av årene. Men han er fortsatt en ekte «go’kaill»!

Det er viktig å lytte. Naboen på motsatt side av gata har faktisk mye interessant å dele.

En nøye overvåket livmor, sjelden blør. Det finnes ikke noe mer irriterende enn å kjenne murringen i livmoren og vente på at ting skal skje der nede. Jo mer du overvåker babyboksen, jo mer nekter hun å få fortgang i sakene. Dette minner kanskje litt om saksbehandlere ved visse statlige instanser.

Språklæring er viktig! Tunfisk og orm på fransk heter faktisk ton og ton.

Jeg trosset all storm og sykdom for å komme til Fretex, straks de publiserte på Instagram at de åpnet opp igjen. En smule bekymringsfullt i ettertid.

Å være hyperallergisk mot det meste midt i en pandemi, har aldri vært så effektivt som nå. Trenger jeg litt ekstra plass på H&M? Er det noen som ikke overholder 1-meters grensa? Ønsker jeg toalettet for meg selv? Stikk nesa i været, snus godt inn and let it all out. Vipps! Så er du alene.

Forhold og samboerskap midt i en global krise, får ikke muligheten til å motstå tidens tann. Forholdet kommer istedenfor rett til «make it or break it-fasen».

Besøk de du kjenner før ting går galt, istedenfor å angre i ettertid. Mange mennesker mistet muligheten til å besøke sine foreldre på omsorgshjem under pandemien og fikk naturligvis dårlig samvittighet for det. Bruk derfor alle muligheter du har til å besøke kjære og nære, før katastrofen inntreffer.

Selv etter ti år sammen, skjønner ikke gubben hva «kvaks» er. På trøndersk er «kvaks» en veps eller bie. Det samme gjelder «tue» - altså en klut, oppvaskklut.

I nødens time, blir folk faktisk grådige og selvsentrerte. På butikken ble jeg nesten nedkjørt av ei dame med to handlevogner, som var for lengst fylt til langt over kanten. Ikke handlekurver – vogner. Én i hver hånd.

Igjen trosser jeg smitte og sykdom for å hente helt unødvendige saker som gis bort på finn.no. Korona er intet hinder for damer som skal fornye hjemmet sitt eller dra på shopping.

Stringtruser gjør fortsatt like vondt, selv i en pandemi. Det spiller ingen rolle hvordan jeg vrir og vender på dem. Må nok prøve meg på stringtruse-roulette...

Kristian Valens «Kjartan» og «Atle-Johnny» vil aldri gå av moten. Whatever!

Den digitale verdenen er langt bedre enn ingen kommunikasjon under en pandemi, den får noen av oss fra A til Å på gjørelista, men den kan absolutt ikke erstatte menneskelig kontakt. Så til forskere som har troen på at det digitale er en sikker og fremtidig løsning; bruk gjerne selvmordstallene* fra mennesker i korona-isolasjon som et grunnlag for fremtidig forskning.

En pandemi som har utfordret den «heldige» befolkningen, har i grunn fått unødvendig mye mediedekning fremfor sult, sykdom og mangel på tilgang til rent vann, mat, medisiner og legetjenester som forekommer hver eneste dag blant mindre heldige.

Verden er urettferdig. Kim Jong-un har body-doubles og jeg er muligens (med et snev av tvil) shoppeavhengig.

(Avisene Mirror og The Daily Mail kan rapportere økte selvmordstall blant helsepersonell på sykehus og mennesker i korona-isolasjon i Storbritannia. Den spanske avisen Milenio rapporterer selvmord blant helsepersonell og mennesker i isolasjon, i Spania og Italia. US National Library of Medicine National Institutes of Health rapporterer også om økte selvmordstall i India og Thailand, blant mennesker som har havnet i en meget utfordrende økonomisk situasjon.)*