Høsten 2013 startet en twitterflom om #norskrasisme. I løpet av få timer var emneknaggen blant de mest brukte emneordene i den norske Twitter-sfæren.

Det hele startet da medisinstudent Warsan Ismail skrev dette på Twitter:

@somalieren: «Da jeg var 5 år stormet min kusine inn i barnehagen og ba meg løpe hjem. Hjemme møtte jeg mamma og flere politibetjenter 1/2 #norskrasisme»

‏

@somalieren: «Et nabopar hadde sendt to schæferhunder etter henne. Hun hadde kommet seg helskinnet gjennom, men ristet og gråt på kjøkkenet #norskrasisme»

Historiene som ble delt handlet om rasismen som mange møter i kollektivtrafikken, på gata, på jobb og andre steder.

@MalaWang: «Når naboungene ønsket oss velkommen med egg på ruta, og foreldrene trakk på skuldrene og kalte trusselbrevet for guttestreker. #norskrasisme»

@FatemehFE: «Min verste #norskrasisme oppl. var jeg som 9åring fikk tilsnakk av voksen mann på 17.mai: Hva er det du roper hurra for, dette er ikke din dag!»

@Casuki: «"Jævla ching chong". *Lage smale øyne med pekefingrene. Kunne svart "hei ugletryne", men lot være #norskrasisme»

Dagen etter at hun delte sin historie på Twitter, uttalte Ismail i et intervju med Aftenposten:

— Det er mye debatt rundt den hvite flukten fra Groruddalen, men jeg synes også vi skal snakke om opplevelsene til minoritetsguttene fra Groruddalen når de møter majoritetssamfunnet. Det er veldig vondt å føle seg fremmedgjort når du er 16 år.

15.000 var med å demonstrere mot rasisme i Oslo 5. juni. T.h: folk samler seg i nærheten av Stortinget. T.v: under demonstrasjonen. Foto: Lisbeth Mangen.

Høsten 2018 kom Likestillings- og diskrimineringsombudet med rapporten Hatefulle ytringer i offentlig debatt på nett. Rapporten inneholdt en kartlegging av omfanget og karakteren av hatefulle ytringer i kommentarfeltene på NRK Nyheter og TV 2 Nyhetenes Facebook-sider.

Kommentarene som ble analysert, ble samlet inn etter at NRK, TV 2 og Facebook hadde hatt tid og mulighet til å modere kommentarfeltene og fjerne kommentarer. Likevel viste undersøkelsen at 7 prosent av kommentarene i den redigerte debatten på disse to Facebook-sidene var å anse som hatefulle. Flesteparten av kommentarene ble definert å være «stigmatiserende» (44 prosent) eller «nedsettende» (38 prosent). 37 prosent av de hatefulle ytringene, altså i underkant av 4 av 10, var enten rettet mot «etnisitet» eller «religion».

@Ervin01: «#Norskrasisme Gymlæreren skulle inspirere ungene til å løpe fort og ropte at sistemann er jøde.»

@Ingeborgborg: «En slektning ba meg føre følgende kontrollspørsmål før jeg involverte meg med mørke mennesker: Innvandrer eller adoptert? #norskrasisme»

@julielodrup: «@Ingeborgborg En mente man måtte passe seg for å gifte seg med adopterte også, for tenk på fargen barna kunne få. #norskrasisme»

Flyktningkriser, terrorangrep, en stadig skarpere debatt om innvandring og hatefulle ytringer i kommentarfeltene var noe av bakgrunnen for at Antirasistisk Senter i 2018 ønsket å finne ut hva ungdommer som vokser opp i Norge opplever av rasisme og diskriminering.

Rapporten Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun – en undersøkelse av opplevd rasisme blant ungdom viser at ungdom med minoritetsbakgrunn opplever rasisme på alle samfunnsarenaer, og at skolen er en av arenaene hvor ungdommer i størst grad forteller at de har opplevd rasisme.

Blant ungdommer som oppgir at én eller begge foreldrene er født i et annet land enn Norge, har 1 av 4 opplevd rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling 2-3 ganger hver måned eller oftere i barne- og ungdomsskolen. 1 av 7 oppgir at de opplevde urettferdig eller negativ forskjellsbehandling ukentlig da de gikk i grunnskolen.

En arena som ungdom med alle typer bakgrunner oppgir at de har opplevd som rasistisk og diskriminerende, er den offentlige debatten. Flertallet av ungdommene som ble intervjuet til rapporten, oppgir at de opplever det offentlige ordskiftet som ekskluderende og belastende. En av informantene sier blant annet: «Jeg føler meg i større grad fremmedgjort fra mitt eget samfunn ved å se de debattene, enn det jeg ville gjort uten. Og det synes jeg er skikkelig, skikkelig kjipt». I sin oppsummering av undersøkelsen skriver Antirasistisk Senter blant annet: «det (må) dessverre stadfestes som et faktum at deler av norsk offentlighet oppleves av mange som en faktor som svekker opplevelsen av inkludering og reelt fellesskap».

Konkusjonen på de siste ukenes engasjement og nye delinger av personlige erfaringer med rasisme i Norge, må være at slike historier ikke lenger bagatelliseres, men at disse historiene og opplevelsene blir tatt på alvor.

En av mange som har fortalt om egne opplevelser de siste ukene, er nyhets- og sportsanker Siri Nilminie Avlesen-Østli i TV 2. I en kommentar med tittelen For min del startet det da jeg var nyfødt og lå i vogna, skriver hun blant annet: «For selv om jeg har blitt vant til å tåle det (rasistiske opplevelser, journ.anm.), fremkaller det følelsen av utenforskap». I Et eget rom mener vi at ingen skal måtte bli vant til å tåle rasistiske bemerkninger og diskriminering, og ingen skal behøve å føle på utenforskap på grunn av sin hudfarge, religion eller etnisitet.

Derfor vil mandagens episode av Et eget rom handle om rasisme i Norge. Det burde vi ha snakket om for lenge siden!