Foto: Searchlight Pictures. © 2020 20th Century Studios All Rights Reserved

Sesongarbeid og tilhørighet i Amerika

Da den store resesjonen inntraff det amerikanske boligmarkedet i 2008 mistet en estimert 4 millioner amerikanere sine hjem. Vanlige arbeiderklasse-folk mistet pensjon, hus, støtteordninger – hele sulamitten kan man si. I kjølvannet vokser det frem en unik type samfunnsklasse, hovedsakelig eldre mennesker, som begir seg ut på lange reiser på tvers av landet i leting etter strøjobber og ny mening.

Dette er utgangspunktet for «Nomadland», gjennombruddsfilmen til Chloe Zhao. Filmen er basert på boka med samme navn til journalisten Jessica Bruder som først beskrev fenomenet.

I filmen møter vi karakteren Fern – spilt henrivende av Frances McDormand – som har fått livet snudd på hodet etter finanskrisen. Mannen hennes har nettopp dødd, hjørnesteinsbedriften i byen hun lever i går konkurs og til og med postkoden hennes avvikles. Hun beslutter å selge eiendelene sine i fordel for en van, og begir seg ut på en moderne nomadisk reise i søken etter godt betalt arbeid.


Foto: Searchlight Pictures. © 2020 20th Century Studios All Rights Reserved

Fern er en nokså introvert karakter, hun snakker lite og er emosjonelt avstumpet gjennom filmen. Dette kunne vært en stor svakhet ved filmen hadde det ikke vært for McDormand sin prestasjon. Med kun små blikk kommuniserer et hav av følelser. Dette er et modig valg av regissør Chloe Zhao, som lett kunne hatt en «stor» emosjonell scene hvor karakteren røper hele sitt følelsesliv. Istedenfor oppfordrer Zhao seeren å aktivt lese og prøve å forstå hva filmen og karakterene i den prøver å si.

Fern kommer raskt i kontakt med andre nomader, og blir introdusert for et slags ørken-samfunn hvor de deler råd, utfører byttehandler, lærer hverandre «van-hacks» og stifter vennskap. Alle de eldre nomadene har lignende historier som Fern. De har mistet pensjonen sin, familiemedlemmer og økonomisk trygghet, og ser seg nødt å jobbe selv om de er godt inne i 60 – og 70-årene.


Foto: Searchlight Pictures. © 2020 20th Century Studios All Rights Reserved

Dette er en veldig empatisk og godhjertet film. Den skildrer mennesker som på mange måter har mistet muligheten for å leve et godt og tilfredsstillende liv, men de gjør sitt aller beste i møte med denne enorme motgangen allikevel. Filmen følger ikke ett tradisjonelt Hollywood-narrativ. Det er ingen klar antagonist eller drøye plotvendinger. Filmen drifter i samme tempo med karakterene som rommer den.

Jeg fikk en følelse av konstant fremgang, men ingen reell progresjon av filmen. Hvilket jeg forøvrig syns er en av filmens sterkeste kvaliteter. Det putter publikum videre inn i karakterenes liv, ved at vi føler denne sykliske tomheten de er fanget i. De jobber hardt, men kommer ingen vei. Filmen gjør sånt sett en uhyre god jobb med å sette seeren inn i karakterenes situasjon, ved at vi selv føler på den samme frustrasjonen og rotløsheten de opplever.

De tekniske elementene i filmen er også meget verdt å fremheve. Den er vakkert filmet av Joshua J. Richards. Han klarer å treffe en bunnsolid syntese av håndholdte innstillinger som drar oss inn i universet, samtidig som han leverer hardtslående maleriske tablåer. Klippingen gjort av regissøren selv, Chloe Zhao, drar oss også inn i den sykliske naturen av filmen. Fern lever i en slags limbo-aktig tilværelse hvor hun jobber, kjører, jobber, kjører, som understrekkes av denne klipperytmen.

Filmen gjør seg uten tvil fortjent til de bragdene den så langt har oppnådd. Chloe Zhao har sammen med McDormand og gjengen levert en utrolig god og viktig film. Det er så deilig å se mennesker bare være gode mot hverandre på film. Særlig når det burde være så lett for dem å bli gjerrige og slemme, tatt i betraktning hvor mye de har mistet.

Se denne filmen på kino dersom du kan! Det blir spennende å følge med på Chloe Zhao fremover, og hvorvidt hun klarer å sprite opp Marvel-universet med hennes kommende storfilm «Eternals».

«Nomadland» har allerede gått sin seiersgang ved Golden Globe-utdelingen og ved Filmfestivalen i Venezia. Videre er den nominert i 6 kategorier ved Oscar-utdelingen i år, blant annet beste regi, beste film og beste prestasjon (McDormand). Jeg blir ikke overrasket hvis den stikker av med hvert fall noen av gjeveste prisene i år.