Er du opptatt av bærekraft og klima, men sliter med å vite hvilke klær som egentlig er bærekraftige og miljøvennlige? Opplysningen har tatt praten om grønnvasking i moteindustrien.

Du har helt sikkert sett de grønne merkelappene på klærne i butikkhylla. I stor og fet skrift står det ting som «save the planet». Dette er overskrifter som overbeviser oss forbrukere til å kjøpe klærne. Men er disse klærne egentlig miljøvennlig?

I denne ukens episode av Opplysningen 99,3 på Radio Nova, går Amalie Sunnby, Trym Karlsen og Helena Schroeder i dybden på spørsmålet om hva som er bærekraftig klesproduksjon og hvordan forbrukerne kan få riktig informasjon om klærne i butikkhylla.

Diskusjonen rundt miljøvennlige klær kan deles inn i to nivåer: forbrukerkommunikasjon og politikk. Men før vi går nærmere inn på disse forklaringene, hva er egentlig grønnvasking?

Grønnvasking har blitt et begrep som beskriver misledende markedsføring av blant annet klær. Altså, klærne blir markedsført som mer klimavennlige enn de egentlig er. Ifølge Miljøfyrtårn går dette både ut på faktiske klima- og miljøpåvirkninger fra ulike produkter, men også i hvilken grad dette selges til oss forbrukere.

Det mest typiske eksempelet på grønnvasking er jeans. For som Helena påpeker i sendingen: klesproduksjon er ikke miljøvennlig i det hele tatt! For å produsere et par jeans kreves 7500 liter vann. Det er like mye vann som et menneske drikker i løpet av syv år. Og når hele moteindustrien gås i sømmene, finner vi ifølge Røde Kors et årlig forbruk av vann på hele 93 milliarder kubikkmeter vann!

I stedet for at du skal føle at du tar deg vann over hodet, gjør moteindustrien alt de kan for at du skal føle deg bra. Hvordan gjør de så det, jo de setter vaskemaskinen på grønnvask.

Klærne du finner i butikkhylla blir stiftet og påsydd grønne fine merkelapper med stadig mer kreativ ordlyd som bare kan fortelle at klærne er miljøvennlige og laget av helt naturlige og økologiske materialer.

Men hvordan kan du og jeg vite at denne informasjonen er til å stole på, at informasjonen er riktig og at disse tiltakene for klimaet og miljøet faktisk er bra? I en globalisert verden med aktører som opererer på verdensbasis er det ikke en enkel sak å legge til rette for gode merkeordninger slik som Svanemerket.

Politikken kan derimot bringe håp om en grønnere moteindustri. Under klimatoppmøtet i Glasgow, gikk en rekke store moteaktører sammen for å gjøre industrien mer klimavennlig. Store aktører som HM, Adidas, Gant og Ralph Lauren gikk sammen for å skape Fashion Industry Charter for Climate Action. Spørsmålet er om tiltakene fra moteindustrien holder vann.

EU har siden 2006 forsøkt å lage en merkeordning som skal sikre at forbrukerne får god informasjon om klærne de kjøper i butikkene. Merkeordningen, som i kort-tekst kalles PEF, er et forsøksprosjekt hvor EU kommisjonen forsøker å lage et system for å gi standardisert informasjon om produkter slik som klær.

Målet med PEF er å måle klimaeffektene gjennom hele livsløpet til et produkt, slik at blant annet kunder kan gjøre opplyste valg i butikkene hvor de handler. Det handler om å se på en rekke variabler for bærekraft, fra produksjon til forbruk og muligheter for gjenbruk.

Ingun Grimstad Klepp ved OsloMet er imidlertid kritisk til merkeordningen PEF. I et intervju med Amalie Sunnby, argumenterer Klepp at PEF «truer alle gode klær av naturmaterialer». Stridens kjerne er at PEF og andre merkeordninger vurderer syntetiske produkter som mer miljøvennlig enn klær laget av naturmaterialer. Klepp mener at man ikke bare bør se på produksjonskostnader for klimaet, men også hvor ofte et plagg blir brukt.

«EU truer bunaden» er overskriften på en artikkel skrevet av nevnte Klepp og Tone Tobiasson. De forklarer at EUs merkeordning PEF vil favorisere produkter laget av plast, fordi slike produkter er målt til å ha mindre negative utslag på klima og miljø. Kvinnene mener imidlertid at andre innfallsvinkler og kriterier burde bli vurdert, slik som hvor ofte et klesplagg blir brukt og hvor lenge det blir i klesskapet. De skriver at det er «helt på trynet» at ull og andre naturmaterialer skal få lavere klimakarakter enn polyester.

Bunaden blir brukt som et symbolplagg i debatten fordi den skaper sterke følelser, men er også et symbol på gode klær laget av naturmaterialer.

Bunaden har vært en del av den norske kulturen i århundrer og går som regel i arv gjennom generasjoner. På samme måte som bunaden dermed kan antas å ha relativt lav klimakostnad gjennom et livsløp, kan det samme påstås om andre plagg av naturmaterialer slik som jeans. Det handler om kvaliteten på produktet, og om mulighetene for reparasjon og gjenbruk.

De norske bunadene kommer ikke til å forsvinne og det gjør ikke olabuksa heller. Men, vi må nok innse at «fast fashion» aldri kommer til å redde planeten.

Så I stedet for å ta den shoppingturen, ta heller en ekstra titt i garderoben. Også har faktisk mote og klima en ting til felles: kvalitet vinner over kvantitet. Så da kan du heller spare pengene til plagget du virkelig har lyst på.

Rettelse: Ingun Grimstad Klepp jobber ved OsloMet.