Forrige mandag gikk aktivist og forfatter Kim Friele bort. Få andre har hatt så stor betydning for den skeive bevegelsen i Norge. Hvem var hun, og hvordan kjempet hun for homofiles rettigheter?

– Kim Friele er kanskje den viktigste enkeltpersonen i Norge som har gjort mest for flest andre folk. Hun har sørget for at jeg kan gå trygt på gata, at jeg i det hele tatt har noen rettigheter.

Melinda Haugen er programleder i Radio Novas skeive program Lobbyen, sammen med sin kollega Lili Bergum Horverak besøkte hun Opplysningen 99,3 forrige uke for å diskutere Kim Friele og hennes arv.

Melinda Haugen (t.h.) og Lili Bergum Horverak (t.h) programledere i Lobbyen på Radio Nova. Foto: Rolf Faber (venstre) og Anna Leah Thorseth Poppe (høyre)

En skeiv landsmoder

– Hun har vært en skeiv landsmoder for oss, og kjempet for at vi skal få være den vi er, forteller Lili og skildrer kontrasten mellom henne og dagens skeive ikoner. – Det er mange skeive ikoner som er kjendiser og har en underholdningsverdi, men hun har vært en bauta hele veien.

Norges første lesbiske

I 1963 stod Kim Friele som den første i Norge frem som lesbisk. På denne tiden var homofili ikke bare straffbart, men også sett på som en sinnslidelse. – Ikke bare var hun ulovlig, hun var også sjuk i huet, forklarer Melinda med glimt i øyet.

Da homofilt partnerskap ble lov i Norge i 1993, var Kim Friele en av de første som valgte å gifte seg. Hennes partner Wenche Lowzow var den første stortingspolitikeren som stod frem som lesbisk, de holdt sammen frem til hennes bortgang i 2016.

Kim Friele (t.v.) og hennes partner Wenche Lowzow. Foto: GGAADD på Flickr

Utspekulert

I dag blir Kim Friele hyllet for hennes arbeid, men det var ikke alle som var like positive til arbeidet da hun startet. – Selv om det var straffbart med likekjønnede par så var det en sovende lov så det ble ikke håndhevet, forteller Lili. – Mange var redde for at det kunne slå tilbake igjen. De var altså redde for at all oppmerksomheten mot denne lovene ville føre til at man slo hardere ned mot brudd på den.

På tross av dette, vant Kim Friele viktige seire i kampen for skeives rettigheter. Den kanskje største seiere, kom i 1972 da hennes arbeid førte til avskaffelse av den kontroversielle paragraf 213. Gjennom §213 var seksuelle handlinger mellom menn ett potensielt lovbrudd. Paragrafen forbød også seksuell omgang med dyr med samme strafferammer som sex mellom menn.

– Hun fikk også rasismeparagrafen til å innlemme skeive, forklarer Melinda. – Hun var ganske utspekulert i arbeidet sitt. Hun gikk ut og sa: «Vi er kanskje gærne i huet og vi er surrete, men det er ikke ulovlig det». Alle argumentene folk brukte for å argumentere for at det burde være ulovlig, brukte hun for å si at «ja, vi er alle disse tingene, men er det ulovlig?», legger hun til.

En spontan familie

Da nyhetene kom om at Kim Friele hadde gått bort, samlet mange i det skeive miljøet seg ved benken hennes ved Nationaltheatret. I en periode der homofili var ulovlig satt hun hver lørdag på benken og speidet etter likesinnede. Lili reiste selv ned med en bukett roser for å minnes Kim etter hennes død.

– Jeg reiste ned på minnestunden, og når jeg kommer ned kommer det bare skeive fra alle lag og alle aldre. Det var bare så fint, det var som en slags spontant familie som oppstod, forteller Lili. – Det treffer kanskje kjernen av hvem vi er da, en familie med folk som er annerledes men som tar vare på hverandre.

Hør hele intervjuet med Melinda og Lilli her og hør Lobbyens spesial om Kim Friele mandag kl. 17 - 18.