Vi starter det nye året med 6 filmfavoritter fra Radio Novas egne filmmagasin.

Det er januar, det snør, jula og hygge er over - og vi skal inn i det som kanskje er årets verste måned. Men fortvil ikke, vi lyser opp denne grå tiden med noen anbefalinger fra redaksjonen. Vi garanterer null julefilmer, og noe for enhver smak.

The Tragedy of Macbeth

For desember vil jeg anbefale en film som det fortsatt er mulig å se på kino! Hva skriker «GODT NYTTÅR» høyere enn filmen bak årets kuleste poster: en A24-produsert, svart-hvitt, Joel Coen-regissert versjon av Shakespeares Macbeth. Hvis jeg enda ikke har overbevist deg, kan jeg avsløre at solide skuespillerprestasjoner og et minimalistisk, men atmosfærisk, set-design har gitt meg den gnisten jeg trengte for å tre inn i 2022. Og den har Denzel Washington og Frances McDormand i hovedrollene, selvsagt.

… bare ikke gå inn i kinosalen med en forventning om en typisk Coen-film. Dette er muligens så langt fra deres kjente, lekne stil som du kan få det. Vanligvis har brødrene Joel og Ethan Coen produsert filmene sine i felleskap, men «The Tragedy of Macbeth» er Joel sitt første oppdrag som solo-regissør. Det er tydelig at han har en egen filmatisk stemme, og jeg gleder meg stort til å se hva mer han har å by på. Han har også fått en gotisk råhet ut av Denzel Washington, som gir den beste prestasjonen han har gitt på lang tid. Kanskje noensinne. Her lukter det Oscar-nominasjon på lang vei. Han har min hypotetiske stemme, i hvert fall. Løp til kinosalene, og njuuuut!

Sovekupé nr 6

Min anbefaling for desember må nok være «Sovekupé nr 6», som er regissert av Juho Kuosmanen. Dette er en velspilt film, hvor vi møter den finske studenten Laura. Hun må dele en sovekupé med russeren Ljoha, når hun skal ta toget helt fra Moskva til Murmansk for å se på helleristninger. Som man kanskje kan se når jeg beskriver premisset, så er dette et prima eksempel på en film hvor reisen er viktigere enn endepunktet.

Denne filmen er hjertevarmende, kjærlig og til tider hysterisk morsom, med fysisk komedie som kan måle seg med Kramer fra Seinfeld. Filmen er best når du går inn blank, uten å vite altfor mye om den. Den kan sees på kino nå!

The Hand of God / Power of the Dog

Lenge har jeg nå lurt på om ikke jeg skal avslutte mitt Netflix-abonnement. Jeg har alt av billig true crime og elendige formelbaserte filmer i vrangstrupen. Men så kommer plutselig den rødsprengte giganten på banen igjen helt på tampen av året med to av årets kanskje beste filmer: Hand of God og Power of the Dog. Kanskje jeg skulle beholde det abonnementet allikevel?

July Tales / Contes De Juillet

Her vil jeg kanskje få noen protester, men jeg vil insistere på at sommer-filmen July Tales av Guillaume Brac er den perfekte filmen å se i januar. Denne skildringen av to sommerdager i Paris er både sjarmerende, gøy og litt vond.

Kun 1 time og 11 minutter lang, skildrer den to separate historier som kanskje best lar seg plassere i coming-of-age sjangeren. Spesielt historie nummer to, som handler om en dag i den norske (!!!) utvekslingsstudenten Hanne sitt liv, er noe av det beste jeg har sett. Ekstremt morsom, og overraskende sår - er dette en nydelig skildring av å være i live en sommerdag.

Sharp Objects

Det føles som det alltid dør en stor kunstner i romjulen - fra George Michael i 2016 til Ari Behn i 2019 - og i år er dessverre intet unntak. 25. desember døde den canadiske regissøren Jean-Marc Vallée, kjent for den mange ganger Oscar-nominerte “Dallas Buyers Club”, samt første (og desidert beste) sesong av “Big Little Lies”.

Min favoritt blant Vallées arbeid er serien “Sharp Objects” som kom i 2018, og er basert på en bok av Gillian Flynn - jepp, forfatteren av blant annet “Gone Girl”. Amy Adams spiller hovedrollen også her, journalisten Camille Preaker, som motvillig reiser hjem for å skrive om et grusomt mord. Samtidig som hun nøster i drapssaken plages hun av vonde minner fra fortiden. Serien var også springbrettet til stjerneskuddet Eliza Scanlen, som senere har spilt i “Little Women” (2019) (og 2020s kanskje dårligste film, M. Night Shyamalans “Old”).

Vallées regi løfter frem en dyktig Adams i rollen som den plagede reporteren, og knytter hennes nåtid og fortid mesterlig sammen. Serien tegner et interessant og forstyrrende bilde av småbyen, samtidig som en spennende drapssak utfolder seg. Det hele toppes av et godt sammensatt soundtrack, som var Vallées signatur.

Film- og TV-verden har tapt en dyktig regissør, men heldigvis har han etterlatt seg flere filmer og serier som er verdt å se, enten det er for første gang eller et gledelig gjensyn, slik jeg nå planlegger å ha med “Sharp Objects”.

Spider Man: Into the Spider-verse

Nå som vi her i Norge ikke får sett premieren til den nye Spider-Man filmen, er dette den perfekte måten å tilfredsstille den kløa!

Into the Spider-Verse er ikke bare en animasjonsfilm, det er en fantastisk animasjonsfilm med nydelige farger, flott bruk av vinkler og nyskapende teknikker. Filmen er også mangfoldig med Miles Morales som hovedkarakter. Hvis du ikke har sett den enda og begynner å savne Spider-Man så er dette anbefalingen for deg

Vil du se filmene vi likte best i 2021? De kan du lese om her.