Kristin Knutsen

Skumma anbefaler deg inn i det nye året

Året er 2022, du rullet ut av senga og forsvinner inn i storbyen. Du går mot Blindern, lukker øya og teller nedover fra ti. Ikke på en sånn "Reprise, Joachim Trier" måte, men på en sånn "Herregud er samfunnsplanlegging egentlig noe for meg?" måte. Du googler" Hjelp, raskt, nå, Oslo". Skumma anbefaler dukker opp. Du puster ut, den vonde følelsen forsvinner.

South and West - Joan Didion

På selveste kvelden før kvelden, 23. desember, kom den triste nyheten om at forfatter og journalist Joan Didion hadde gått bort. Hun er av mange i USA ansett som en av deres viktigste moderne forfattere, men utenfor hjemlandet var Didion nok en litt beskjeden figur i amerikansk skrivekunst. Bortgangen hennes har imidlertid gitt bøkene hennes ny vind i seilene og introdusert henne for nye lesere, og jeg håper du vil bli en av dem. I så fall vet jeg hvor du burde begynne.

Når du skal bli kjent med noen, lønner det seg ikke alltid å la dem være på hjemmebane. Derfor vil jeg anbefale å ikke starte på Didion's mest kjente essaysamlinger, som Slouching Towards Bethlehem, men først plukke opp prosaboken South and West. Den utkom så sent som i 2017, men baserer seg på notater fra Didions reiser gjennom de dype sørstatene på 70-tallet. Det meste av forfatterskapet hennes er som henne selv dypt rotet i California, og dette kommer aller finest frem når man får reise med henne gjennom hjemstatens motstykke. Gjennom myke, men treffende observasjoner får leseren et sjeldent nøkternt innblikk i sørstatenes konservative syn på rase, klasse og religion.


Foto: Kristin Knutsen

Didion skrev også romaner, hvor Play It as It Lays fra 1970 er aller mest anerkjent, og virkelig en perle av en bok. Den følger skuespiller Maria Wyeth, som er gift med en filmregissør og forsøker å navigere et priviligert og samtidig tungt liv i LA. Gjennom skildringene av ekteskapsproblemer, falske vennskap, dop, festing og mentale helseproblemer, slår Didion store sprekker i den glamorøse fasaden til et Hollywood i sin storhetstid. Med mye informasjon mellom linjene og en oppstykket tidslinje, holder spenningen stand også gjennom de mer banale øyeblikkene i Marias liv. Til syvende og sist er boken en fortelling om rettighetsfølelsen og ansvarsfraskrivelsen bak en av Amerikas mest elskede kulturinstitusjoner, fortalt av en som kjente Hollywood på innsiden.

Av: Sofie Martesdatter Granberg

Kunsten å hekle seg forbanna lykkelig

Jeg leste et sted at de som strikker og hekler er mer lykkelig enn andre. Og da var det jo bare en ting å gjøre, for hva er vel målet med livet om ikke å være lykkelige?


Foto: Kristin Knutsen

Ikke ta meg på ordet, hvor jeg leste dette husker jeg ikke. Men det er en fin glede i å vite at jeg kan lage ting andre beundrer i butikken. Så jo, ta meg på ordet. Jeg vedder 10 kr på at jeg er mer lykkelig enn deg (skulle gjerne gitt deg mer, men jeg er tross alt en fattig student bare). Er du i tvil kan du jo bare ta å prøve selv?

Av: Nikoline Bruvik

Mord, briter og en dunk med rødvin

Er du glad i mord? Britisk humor? Pensjonister? Selvfølgelig er du det. Og derfor er «The Thursday Murder Club» av Richard Osman virkelig noe for deg.

Boken finner sted i rikmanns-pensjonistbyen Coopers Chase. Vi følger beboerne Elizabeth, Joyce, Ibrahim og Ron, som hver torsdag møtes over én, to eller tre flasker vin for å løse gamle mordmysterier.

Men en dag blir den mildt alkoholiserte vennegjengen vippet av pinnen da noen blir drept i deres egen søvnige pensjonistby. Nå er det ikke lenger snakk om gamle, støvete saksmapper og uløste mordmysterier; våre venner tar på seg ansvaret for å fakke en morder på frifot.

«The Thursday Murder Club» er bok én av to i serien, og etterfølgeren «The Man Who Died Twice» er om mulig enda mer spennende enn eneren. Her er det nemlig diamanter involvert. Det vet jeg også at du liker.


Foto: Kristin Knutsen

Bøkene om den utspekulerte Elizabeth, koselige Joyce, unaturlig smarte Ibrahim og bråkete Ron viser oss at livet ikke trenger å være døllt selv om man trer inn i den eldre gardes rekker. Kanskje er det ikke så ille å bli gammel og grå? Spesielt ikke dersom man elsker mordmysterier og vin.

Av: Ingeborg Christensen Breivik