Foto: Kristin Knutsen

Debuten til en gammel kjenning

SALT fortsetter å servere konserter med mindre kjente band, i denne omgang orange XL - tidligere kjent som Vegard & Ivar Band. Gjengen, som allerede har vært A-lista flere ganger på Radio Nova, hadde på fredag sin første konsert i ny forpakning, og vi måtte selvsagt ta turen.

Debuten til en gammel kjenning
17. mai 2019 spilte Vegard & Ivar band sin første konsert på SALT. Med en god miks av musikere fra andre veletablerte Osloband som Selmer, Mall Girl og Fieh gjorde de et godt inntrykk i sine sporadiske konserter i løpet av 2019. I 2020 spilte de en Brakkesykekonsert i kjelleren på Chateau Neuf, og samme vår ga de ut sine første singler; Dancing On The Sofa og Tiger Woods. Etter er god pause er de endelig tilbake, men denne gangen med nytt alias - Orange XL. Det var derfor med åpent sinn og hevet hode jeg kom til Salt på fredag for å se bandets første konsert under nytt navn.

Første låt starter, og publikum kaver seg fram til scenekanten. Det er ikke fullt på Hovedscenen på Salt, men det er god trøkk fra de som er der framme. I sin egen beskrivelse skriver bandet at de "leverer god stemning i musikalsk form" - en passende beskrivelse av konsertopplevelsen. Til tross for bandets lange pause fra scenen, har publikum flere låter godt innøvd, og de gauler med. I motsetning til mange nye band som ofte må jobbe en stund for å få et engasjert publikum, er det tydelig fra start at gjengen har publikum med på laget, og stemningen i lokalet er upåklagelig.


Foto: Kristin Knutsen

Det er noe med innlevelsen.
Til tross for det noe villedende navnet til bandet, vil du nok sjeldent (eller aldri) se dem ikledd den tilsynelatende klassiske banduniformen med matchende oransje gensere og hvite olabukser, men ikke la deg lure; innlevelsen er der, men den ligger bortenfor valg av klesplagg. Dette kommer òg til syne midt i låter når du kan skimte verdens bredeste glis fra bassist Andreas Rukan eller hevede øyebryn og store øyne fra gitarist Iver Armand Tandsether. Det føles som at musikken til enhver tid er levende, og kan gå i en uventet retning når-som-helst. Dette kommer óg til uttrykk ved at mange av låtene har fått nye vrier siden sist, og spesielt i forhold til hvordan studioinnspillingene låter.

Samspillet er upåklagelig, og trommeslager Vegard Staum og Rukan holder god kok hele veien. Gitaristen Ask Vatn Strøm meldte avbud, men Sivert Bjørgum fra Bikelane gjør en god jobb som innbytter. Til tross for glitrende prestasjoner fra bandmedlemmene, bærer konserten også preg av uønsket støy. Mellom låtene, og desto verre under rolige partier, hører man den voldsomme sub-dunkinga fra klubben ved siden av. At det lekker mellom konsertscener er ikke uvanlig, men det trekker fortsatt noe vekk fra de følsomme og roligere partiene hvor vokalist Christian Franzén synger lavt. Dette, og at flere henger igjen i lokalet etter Janos sin konsert, kan muligens forklare hvorfor folk i salen tidvis begynner å prate under de roligste partiene. Konserten var imidlertid godt lagt opp av bandet, for det noe roligere partiet ble etterfulgt av låta Tiger Woods, hvor stemninga kjapt reiser seg.


Foto: Kristin Knutsen

En lang og god avslutning
Orange XL spiller omtrent én time, og er gjennomgående gode på å fordele kjente og ukjente låter utover settet. De avslutter konserten med en låt som er godt kjent for flere i salen, og som (i følge undertegnede) godt kunne vært årets låt i 2021; Only Fuck Me Baby. Den tradisjonelle klinesoloen er fortsatt med, og som alltid med god respons fra publikum. Alle i bandet synger refrenget a capella, før Franzen overlater ansvaret til publikum, som ikke nøler et sekund. Dette er nok høydepunktet for alle i publikum som ikke er fra Oppland. Som ekstranummer spiller de nemlig den gamle Vazelina-slageren Surfbrett, og samtlige Opplendinger blir observert løpende mot scenekanten for å danse og synge med, naturligvis inkludert undertegnede. Låta fortsetter og publikum viser ingen tegn til å dabbe av, og når sangen er slutt spør Franzén på sitt høfligste totenmål om de kan spille bare ett refreng til; hvorpå publikum samstemt roper "JAA!"

Orange XL leverer godt, og SALT har igjen vist at de verter gode nyetablerte band. Jeg ser fram til å se dem igjen, ikke kun for å høre de gode låtene de har laget, men minst like mye for å høre hvilken ny vri de gjør denne gangen. Jeg tror vi har vitnet starten på et behagelig god musikalsk fornøyelse framover.

Tekst: Benjamin S. Ødegaard.