Hjerteslag dynker alt i nostalgi og ofrer det på scenen til høyest ropende.
Anbefalt drikkelek: Ta en shot hver gang du leser ordet synth.
Siden 2011 har Håkan Hellstrøms Gårdskvern och skit vært den svenske fotballklubbens Gais anmarsjlåt. Den nostalgi pregede Hellstrøm låten har fått strømme ut av høyttalerne på Gamla Ullevi i det stolte suportere vagger til låten på tribunen. Denne varme omfavnelsen og dyrkelsen av låter som hjemmebane-hymner er en av de største bragdene en artist kan oppnå: Foreviget i supporternes brennende hjerte for fotballklubben.
Resirkulert lyd
“E' det bare meg/ Eller kokar hele Bergen/ For alt vi tar i blir til Seriegull”, lyder Brannbatalojonens rop til melodien av Hjerteslags Kong Oscars Gate. Hjerteslag bak bergens-hymnen finnes ikke lenger, og det er vokalist Robert Eidevik som har løpt av gårde med navnet. Med kun nye spillere på laget, og en hel forbanna god del synth, skal han motbevise publikum om at han kan ta seieren på bortebane.
I kveld opplever Rockefeller den snodige, men veldig etbalerte fenomenet: folk som jobbet i Natt og Dag og har et overmenneskelig behov for å snakke fotball, samles på et sted. Det strømmer bergensnostalgi ut av høyttalerne og old school Vans i alle farger tramper i takt til Rasputin av Fjorden Baby og Valiumsvalsen av John Olav Nilsen. Tonene fra Bergen indiens storhetstid legger seg over lokalet og mykner publikumet opp for det nye Hjerteslag som skal innta scenen.
Allsang, pub og patriotisme
Inn på scene kommer tre ukjente fjes, og diltende etter er Eidevik. Det nye Hjerteslag ser ut som de er dratt rett ut fra svartmetallen, bortsett fra Eidevik som et tro sitt bohemske og svevende-uttrykk. Før jeg fikk skuet Hjerteslag vol. 2 på hårene får de fart i synthen som skal fylle lokalet gjennom store deler av konserten. Illusjonen om et hardere Hjerteslag knuses, og vi får servert et melodisk uttrykk som er mer synth-popete enn du noensinne har hørt Bergensbandet.
“De trodde kanskje de var kvitt meg/ Men her kommer jeg igjen”, lyder låten Suzanne, kveldens tredje låt. Låten ber om å få gro fast i veggene på en eller annen brun bar. Hjemsøkt av tidligere hymner, står man igjen med inntrykket av at alle Hjerteslags låter skal kunne stå seg i stil til en kveld ute på byen, fylt med halvlunken allsang. Der Eideviks vokal stopper i Suzanne, bærer melodipartiene allsangen videre. Den ber på sine knær om å stå igjen som en låt der man na-na-na`er melodipartiene, i det man slenger hånda rundt skulderen til kompisen og hopper kleint i utakt. Som Ringer i Vannet bærer med seg den samme nanan-hoppe-brøle allsangen. Den åpner med et synthparti som minner om en gotisk Holding Out for a Hero av Bonnie Tyler, der gitar endelig tør å konkurrere med synthen. Den leveres betydelig mer rocka, enn de resterende låtene denne kvelden.
Den klisjepoetisk gate-slentreren
Synthklangen fyller lokalet så til de grader, at det skal godt gjøres å kunne nappe til seg noen ord fra låtene. Der nostalgien ikke har limt fast ordene til hjernebarken, ender man opp med å nynne slappt med. Hjerteslag stripper det helt ned med låta Post 5071, der vokalen får brette seg ut på scenen uforstyrret. Teksten byr på noen brå vendinger, og man er plassert i midten av kaosstormen som er Eideviks tanker. Her rimes lyset skrus på, med ligger med deg nå, og det er klinkende klart at den gatesletrende bergens Bukowskien må ha slipt ned byens brosten i søken etter mulige klisje-enderim.
Simplisiteten og de ferdig utpakkede tankerekkene i låtene denne kvelden er kanskje grunnen til at Hjerteslag funker så bra? Hvorfor drive å elte en deig i hundre år, når ferdigpizzaene i frysedisken ikke er halvgal, krever ingenting av deg og kan smækkes rett inn i ovnen. På Perrongen står som den beste låta fra Hjerteslag nye album Tyven, som leveres på scenen denne kvelden. Simple Bergen observasjoner, tar vokalisten tilbake til valgets kvaler og lengsel etter knusende kjærlighet. Igjen er han ute å slentrer i gatene og blitt gammel og sjelen kanskje mer torturert? Lokalet elsker derimot den torturerte artisten på scene og de klisjefylte teksten omfavnes.
To i crowden har tatt av seg t-skjorta og veiver den i takt med trummene til slageren Sang Til Sonja. En og en halv time med synth og lokalet er fortsatt ikke mett på Hjerteslag. Låtene som bærer med seg tydelig preg av Håkan Hellstrøm har fått sparket fra seg og traff innertier i crowdens hjerter. Det er noe med denne synth tunge rocken til Hellstrøm og Hjerteslag som tenner gnisten hos fotballsupportere. Hvordan det hele er sveiset sammen er et stort spørsmål. Kanskje må Hjerteslag takke landets sportsbarer for at låtene deres har fått innpass i hjertene til de mest trofaste fotballsupportere.