Studentparlamentene ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har erklært forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe for persona non grata. Selv mener Borten Moe at er det er en pubertal uttrykksform. Når ble det egentlig pubertalt å bruke stemmen sin?

Dette er et debattinnlegg - det gir uttrykk for skribentens meninger.

De siste dagene har studentene ved to av Norges største utdanningsinstitusjoner erklært forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe for persona non grata, latin for “uønsket person”

Grunnlaget for resolusjonene som er vedtatt av studentparlamentene ved Universitetet i Oslo, og Universitetet i Bergen er at studentene ikke føler at studentvelferd er en prioritet for ministeren.

Ikke nytt at studenter er misfornøyde

Studentenes misnøye med Ola Borten Moe er ikke en nyhet. Grunnlaget for dette baserer seg både på det ministeren har gjort og ikke gjort. La meg eksemplifisere:

Han har foreslått å innføre skolepenger for studenter som kommer til Norge utenfor EU/EØS og Sveits. Dette fordi han mener det er rett og rimelig at internasjonale studenter betaler, siden norske studenter må betale i utlandet.

Han har foreslått å redusere stipendandelen til norske studenter som tar graden sin i utlandet. Ser man ikke lenger nytten av internasjonalt samarbeid og utveksling av kunnskap innen akademia?

Han har prisjustert studiestøtten for skoleåret 2023-2024. Det skulle vel egentlig bare mangle? Ved gjennomslag vil studenter få hele 328 kr ekstra i måneden. Omtrent nok til én taco-middag og kanskje en brus.

Dette er på ingen måte nok til å styrke studentenes kjøpekraft, i en tid hvor prisene har steget mer enn de har på over 30 år, i følge SSB.

Han har ikke holdt løftet regjeringen kom med i Hurdalsplatformen om studentboliger. Der stod ble det lovet 3000 nye studentboliger årlig. Mangelen førte til rekordlange ventelister til studentboliger over hele landet i sommer, og en dekningsgrad på kun 14,6%, ifølge NSO

Det skal nevnes at studentene i to omganger har fått mulighet til å søke om ekstraordinær strømstøtte. Det kommer selvfølgelig godt med, men det hadde kanskje hjulpet å styrke studentenes økonomi generelt, slik at man ikke er avhengig av slike ordninger?

Politikken er kun ett av problemene

Når studenter ber om økt studiestøtte er det ikke for å kjøpe ferieturer, festivalbilletter eller gud forby, bolig. Det er for å kunne holde følge med prisene som stiger både på matvarer, leie og strøm.

Likevel kommer man ikke unna at det ikke bare er politikken studentene finner problematisk. Det er to ytterligere faktorer her. Nemlig retorikk og fokus.

I dagsnytt 18 på NRK 28. Oktober, og i intervju med Radio Novas program #Emneknaggen hevder ministeren at det er mulig å leve utelukkende på studiestøtten, selv om det blir “et nøkternt liv”.

Dersom man bruker SIFO sitt referansebudsjett for en gjennomsnittlig student ser man derimot at det er nærmest umulig uten å gå i minus.

Skjermdump fra SIFO sin budsjettkalkulator

Basert på disse tallene vil man gå 113 kroner i minus. Her er heller ikke leieutgift inkludert. La oss slenge på 7000 kroner i leie inklusiv strøm. Da blir totaltutgiftene 17.845. Man mangler da 7 113 kroner. Hver. Eneste. Måned.

Dette er selvfølgelig gitt at du er en av få studenter som sparer storstipendet man får utbetalt på begynnelsen av semesteret, som er ment å dekke for eksempel dyre pensumbøker og studieavgift. Burde ikke ministeren anerkjenne at det ikke er mulig å leve på studielånet?

Studenter har det bra, jevnt over

Borten Moe har også flere ganger uttalt at det er flere i samfunnet som sliter, og at studenter jevnt over har det bra, senest i gårsdagens Dagsnytt 18.

I Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2022 kommer det frem at 1 av 5 studenter har vurdert å ta sitt eget liv.

Det kommer også frem at man ser en klar økning i andelen studenter som oppgir at de har dårlig livskvalitet.

Når studentnyhetene selv spurte ministeren om hva man skal gjøre for studenter som sliter legger han ansvaret over på kommunene.

“Noe storstilt utbygging av parallelle helsetilbud i regi av samskipnadene, det kommer ikke til å skje”, forteller han.

Vil gjerne slå et slag for det pubertale

Persona non grata-resolusjonene vitner ikke om at dialog ikke er ønsket, heller det motsatte. Det gir et tydelig signal til regjeringen om studentene i både Oslo og Bergen har fått nok av en minister som ikke er egnet til posten han har fått tildelt.

Studentene har også forsøkt å ytre sine meninger på andre måter. Som gjennom debatter, opprop eller i media generelt.

Ministeren uttalte til Khrono at han mener det er dumt at studentene ikke er åpne for dialog. Han legger også til at han mener uttrykksformen studentene har tatt i bruk er «pubertal».

Dersom å bruke sin stemme for å uttrykke misnøye mot makten er nettopp det, vil jeg gjerne slå et slag for pubertale uttrykksformer.