Lotta Elstad føler hun juger når hun finner på i romaner.

Lotta Elstad er aktuell med boka ”Jeg nekter å tenke” om den irritable freelanceren Hedda som blir pålagt tre dagers tenketid før hun får ta abort. Hedda sier til seg selv at hun nekter å tenke – men Hedda tenker hele tiden.

Boka full av dagsaktuelle referanser, og Elstad tror mye av forfatterskapet hennes er preget av journalistbakgrunnen.

– Den gir meg veldig mange ideer fra virkeligheten som jeg spinner videre på. En av grunnene til at jeg fikk ideen til denne romanen var at jeg skrev en lengre sak om totalforbud mot abort i Polen, forteller Elstad.

Elstad har tidligere skrevet en del essays og sakprosa og synes det er fint å ha frihet til å kunne finne på når hun skriver.

– Jeg har aldri fabrikkert historier som journalist, men jeg har definitivt hatt lyst til det flere ganger. Skjønnlitteraturen åpner jo opp for dette, men samtidig har jeg den indre journalisten i meg som får meg til å føle at jeg juger hver gang jeg bare finner på, ler hun.

Elstad skriver også for å bearbeide det som skjer rundt henne.

– Jeg tror nok at en del av det som driver meg når jeg skriver er nysgjerrighet på verden, og det å prøve å rydde opp i en del politiske begivenheter. Denne gangen har jeg valgt og skrive om det skjønnlitterært, kanskje fordi jeg ikke har klart å rydde opp på den måten som kreves for å skrive en god teoretisk analyse.

En fordel med skjønnlitterære tekster, er at det er plass til mange flere motsigelser, mener Lotta Elstad.

– Man trenger ikke å lande helt, men kan likevel berøre tema. Jeg kan for eksempel ta motstridende eller ekstreme tanker jeg har, og plassere dem på karakterer og trenger ikke ta så mye ansvar selv, sier hun lurt.

I sendinga får vi også høre et innslag der Idunn Solheim Svarverud besøker bokhylla til vår redaksjonsleder Stine, og lar seg overvelde over mengden bøker hun har der.