Anmeldelse: Hjemsøkt

Forfatter Maja Lunde har skrevet manuset og det er Carl Christian Raabe som har regien til den nye norske skrekkfilmen Hjemsøkt. Resultatet er en noe kjedelig og forutsigbar skrekkfilm, som kunne blitt interessant, hadde fokuset ligget et annet sted.

Cathrine arver barndomshjemmet etter at faren hennes dør. Hun vil selge huset og reiser dit for å vaske ut av det før megleren tar over. Mystiske ting begynner å skje, og hun skjønner at det er noe ugjort hun må ordne opp i før hun kan dra.

Synnøve Macody Lund (kjent fra blant annet Hodejegerne og Frikjent) gjør en grei prestasjon som Cathrine, men ikke noe mer enn det: handlingen er som oftest låst til en plassering (det gamle huset), og har veldig få karakterer - noe som betyr at veldig mye av driven i filmen hviler på hennes skuldre. Jeg er litt usikker på om hun er en sterk nok skuespiller til å ha et så stort ansvar alene. Hun får etterhvert hjelp av Ebba Steenstrup som spiller en liten nabojente som Cathrine etterhvert skjønner ikke har det så godt hjemme. Kjemien mellom dem er grei nok, og Steenstrup gjør en grei jobb, den unge alderen tatt i betraktning. Stemningen er tidvis guffen, men blir ødelagt av en klisjefylt historie med få uventede vendinger.


Bilder: Filmweb//Another World Entertainment

Cathrine har også en kjæreste (spilt av dansken Ken Vedsegaard), men denne karakteren blir lite brukt, og fungerer bare som et springbrett for hovedhistorien som er Cathrine i det tomme huset. Det er tydelig at det er en viss ubalanse i forholdet deres, og det passer godt for Cathrine å ta en liten pustepause både fra ham og fra den retningen livene deres holder på ta veien. Dette er grep som faktisk gir karakteren Cathrine mer dybde og gjør henne mer interessant på papiret, men som dessverre oversettes dårlig til lerretet. Man får ikke vite noe særlig om hvorfor hun føler som hun gjør, og derfor virker Cathrine rett og slett litt usympatisk og problemet ser ut til å være at hun bare trenger en pause fra den veldig kjedelige og alt for snille og elskverdige kjæresten sin. Glimtvis gjennom filmen er det øyeblikk som får frem en ekstremt ekkel stemning, blant annet noen scener mellom Cathrine og kjæresten, noe som kunne utviklet seg til et gjennomgående tema om det hadde blitt utforsket mer. Jeg blir mye mer nysgjerrig på Cathrines forhold til kjæresten, enn på forholdet hennes til den lille nabojenta der filmens fokus dessverre ligger. Som den er, virker historien i Hjemsøkt uferdig og lite vågal, rett og slett litt umoden.

Når det er sagt, er lyddesignet og den vakre kameraføringen virkelig sterke sider ved filmen.

For dem som håpet på en ny norsk skrekkfilm i samme kaliber som Villmark eller Fritt Vilt må nok vente enda litt lenger, spør du meg. Jeg gleder meg ekstremt til Norge får til en ordentlig god spøkelses-skrekkfilm.

5/10

Har du lyst til å høre hva regissør Carl Christian Raabe og Synnøve Macody Lund har å si om Hjemsøkt? Hør dem snakke om alt fra den korte produksjonen til casting, etter visningen av filmen på skrekkfilmfestivalen Ramaskrik, HER:

Thale Raad